en drøm om å være hjemmeværende husmor...

[Anonym bruker]

Jeg har mest lyst til å få mange barn og være hjemmeværende husmor. Jeg har en god jobb med personalansvar og har jobbet i samme firma siden jeg var ferdig utdannet.

 

Når jeg lufter "de ville ideene" mine for venner og kjente ser de på meg som om jeg skulle foreslå å flytte til månen. Svarene er liksom at ingen gjør sånt i dag. Vi kvinner er kommet lenger i livet enn å være hjemmeværende husmor. Om man er hjemme for lenge blir man lei og får ikke brukt de sosiale antennene. Jeg føler meg rett og slett behandlet som litt uintelligent fordi jeg gjerne vil være husmor....

Lever jeg 50 år for seint, eller må jeg være nødt til å forsvare mitt ønske?

[Gjest Ut på tur]

Tja, mye som tyder på at vi på mange områder lever 50 år for sent. Leste en artikkel i ett eller annet dameblad som omhandlet dette å gå hjemme med barna og være stolt over det.

 

Høres jo ut som om du ikke er typen til å gå hjemme for å få anledning til å loffe rundt i morgenkåpa hele dagen og husmor var det eneste yrket du klarte å skaffe deg ( ikke noe galt med dem heller) Hvorfor skal da vennene dine kritisere ett sånt valg tenker jeg.

 

I andre kulturer som vi "ser litt ned på" fordi kvinnene går hjemme så er kvinnene stolte av å gå hjemme. De får anledning til å videreføre masse til barna sine. Lære dem opp til en hel masse grunnleggende som de tar med seg videre i livet.

 

Og om det er dette du ønsker så er det jo også en jobb med personalansvar, mye logistikk, økonomi, opplæring osv osv.

 

Det var en dame i England tror jeg som fikk en drøss med barn på en gang. Var 7linger tror jeg. Av naturlige årsaker var hun hjemme en periode.Da ungene ble så store at de klarte seg selv ble hun head huntet til en lederstilling i et stort firma. De regnet med at en som fikk dagene og hjulene til å gå rundt med en sånn ungeflokk også skulle klare det i deres firma

 

Det jeg prøver å si er vel egentlig bare. Kast deg utpå. Er jo masse muligheter til å "angre" om det ikke er noe for deg. Drit nå i hva de andre sier da

[Gjest]

Jeg tror det er ganske ensomt å være hjemmeværende i dag. Jeg har venninner som har valgt å være hjemme utover permisjonen, og ser at det ikke er bare bare, for de fleste går jo tilbake i jobb. Jeg var hjemme i to år med de to eldste, det er bare 15 mnd mellom dem, og jeg holdt på å klikke etterhvert av ensomhet. Jeg hadde ingen venninner som var hjemme samtidig. Så det gikk i barn, bleieskift, husarbeid ol hele dagen, og jeg følte at JEG holdt på å forsvinne og bli redusert til en maskin uten personlighet. Så for meg var det i hvert fall ikke nok å være hjemme.

Men alle er forskjellige, og det kan godt være at det vil fungere kjempebra for deg. Så gi det en sjanse hvis det er det du vil! Du kan jo søke om permisjon uten lønn et år så får du prøvd det.

[Anonym bruker]

Noen skjønner bare ikke at det er ikke alle som drømmer om mastergrad og titler, og for min del føler jeg at jeg har ikke engang evner til det. Jeg har prøvd flere utdannelser, uten å sitte igjen med annet enn knust selvtillit. Hjemme derimot får jeg stelle hus og barn og jeg elsker det. Jeg kommer ikke trøtt, sur og ydmyket hjem fra en jobb jeg ikke takler, dette er min jobb.

 

Hvis du drømmer om å være hjemme med barna så gjør det! Drit i andres drømmer, for de er ikke dine.

[tjoa]

Det som er grunnen til at færre er hjemme nå enn for 50 år siden, er nok at samlivsbrudd er mer vanlig! Ser f.eks på min svigermor som var hjemme i 10 år med barn, mens svigerfar jobbet. Nå når de nærmere seg pensjonsalder vil min svigeremor som har vært hjemmeværende få minstepensjon mens svigerfar som hele tiden har vært yrkesaktiv, vil få god pensjon.

En skal jo ikke gå å vente på samlivsbrudd, men det er jo greit å ikke være naiv. En kan jo alltids spare i pensjonsfond i tilleggg.......

[LRMG]

Hvis dette er drømmen din, så synes jeg du skal prøve den ut, dersom dere har økonomi til det.

 

Men jeg ville være forsiktig med å brenne alle broer - som andre nevner her, er det lite nettverk av andre hjemmeværende kvinner, så det kan sikkert bli ganske ensomt. Og hvis du er vant til å ha mye ansvar på jobb og få brynt deg på masse utfordringer der, så kan det være du vil savne det etterhvert. Og pass på å sikre deg økonomisk med tanke på skilsmisse, pensjon, uførhet osv. - ikke gå i husmorfella!

 

Selv felte jeg noen tårer etter siste arbeidsdag nå når jeg gikk i permisjon. Men jeg kommer sikkert til å felle noen tårer når jeg må etterlate lille koseklumpen i barnehagen om ett år også!

[aanonym]

Problemet med å være hjemmeværende er, etter mitt syn, at du blir totalt avhengig av et annet menneske - din mann. Skulle ekteskapet ryke (halvparten av alle ekteskap gjør det) så sitter du igjen med store problemer: Uten lønn, arbeidserfaring, pensjonspoeng og økonomi til å kjøpe egen bolig, bil osv...

 

 

Kanskje er jeg kynisk, men jeg jeg har opplevd samlivsbrudd før og vet at den eneste man kan stole helt på, er en selv. Man MÅ kunne klare seg selv i dagens samfunn. For 50 år siden så verden ganske anderledes ut...

[Gjest Ut på tur]

Det virker som om HI har utdannelse og jobb erfaring allerede.

Og så må man jo sørge for å ha tingene på hjemmefronten i orden. Lage en ekteskapskontrakt som gjør at den som går hjemme kommer likt ut ved en skilsmisse som mannen som har vært i arbeid. Det må selvfølgelig betales pensjonsforsikring og andre forsikringer. kanskje en avtale om at ved sammlivsbrudd skal mannen fortsette å forsørge en viss tid etter bruddet dersom husmoren ikke får seg arbeide.

Mange muligheter.

 

[nr 2 i oktober?]

stå på og følg din drøm!!! vær med på å snu trenden. jeg har akkurat samme ønske, men det ser ut til at vår "kjære" regjering vil nekte meg å følge den ved å gjøre det økonomisk umulig for oss i alle fall...

[frodig]

Alle kvinner burde få lov til å realisere sin drøm på lik linje med mannen.

-Om denne drømmen er å være mamma på fulltid eller å være i fullt arbeid, er det samme.

Barn som vokser opp med en mamma som er lykkelig i sin hverdag, vil selv bli mer harmoniske.

 

Jeg trodde en periode at mitt liv var hjemme hos barna, men ble etter et par år tung til sinns og jeg savnet voksenkontakt.

Er blitt lykkelig, og kjenner meg som en mer oppegående mamma nå som jeg jobber.

 

Forferdelig at vi kvinner skal fordømme hverandres valg.

[Tpop]

Jeg kunne også tenkt meg å være hjemme noen år, problemet mitt er at jeg ønsker ikke gå gravid mer, hehe. Men hvis vi ønsker flere barn etter denne skal vi nok adoptere hvis vi blir godkjent:)

 

Jeg gikk hjemme/student med førsteman og etter det året jeg var bare hjemme så merket jeg at jeg faktisk ikke var så oppdatert og det tok litt tid før jeg klarte og skrive uten feil igjen,hehe.

Jeg har likevel lyst til å væe hjemme lenge nå, med denne karen, men nå kommer livet til å bli litt mer aktivt da vi har en fra før som skal følges opp på skolen etc. Jeg har også gjennopptatt min gamle hobby og har hester igjen så å få tiden til å gå kommer ikke til å bli noe problem her. Jeg gleder meg virkelig.

Jeg har også tenkt til å begynne med hundeopdrett, og det er en del jobb før det realiseres med valper og utstillinger, men jeg gleder meg alt nå

'Så å kunne realisere noen av mine hobbyer samtidig og få mere tid til barna våre blir toppers:)