Hund og ny baby i huset.

[Gjest]

Noen hunde-eksperter her? Vi har en dachsjente på 2 år som dyrker sambo over alt på jord. Hun er min første hund, mens sambo har hatt ulike hunder da han var liten, men aldri en som har vært så sta og egen som denne, og det var vel heller ikke hans jobb å oppdra de. Vi brukte lang tid på å lære henne rangordningen i familien. Hun mente at rangen var sambo, henne, meg, og deretter de to jentene mine fra et tidligere ekteskap. Dette går heldigvis bra nå, hun vet at hun er nederst, men jeg er så usikker på hva som skjer når babyen kommer. Om hun kommer til å bli kjempesjalu og kanskje en fare for babyen? Hvordan skal vi fx presentere henne for babyen? Skal babyen føres til henne eller hun til babyen? Har tenkt at det sikkert er lurt at det er sambo som bærer babyen i hvert fall, siden han er øverst i rang her.

 

Jeg har verdens snilleste samboer, men føler det er vanskelig å diskutere hunden med han, for han mener selvsagt at han er eksperten her siden han har vokst opp med hund i motsetning til meg. Ta fx når han kommer hjem så hilser han så overstrømmende på hunden at hun blir kjempestresset og tisser på seg, mens jeg mener at han bør hilse på oss andre i tur og orden etter rang før han hilser på henne, for ellers blir jo hun nødt til å tro at hun er høyere enn oss. Når jeg kommer hjem så overser jeg henne så lenge hun stresser eller jeg sier rolig hei og lar det bli med det.

 

Dette ble langt, men jeg håper på noen gode råd her! Så takk for alle svar!

[rød]

Ikke enkelt dette, men siden hunden deres har så lyst å klatre i rangstigen bør din sambo hilse på henne sist når han kommer hjem og hun bør få mat sist.

Vil tro dere bør ta med babyen bort til henne. Etter at de andre barna har fått hilst på babyen. Er ingen hundeekspert, men har selv to leonbergere, en gutt på 3 og venter nr 2 10 oktober. Jeg kommer til å ta det nye familiemedlemmet bort til gutta. Da skal de få lukte på babyen. Men vær hele tiden tydelig på at det er babyen først så henne.. det bør også din sambo. Da skal hun skjønne at hun er under babyen i rang.

Trasig at han mener han vet best siden han har hatt hund før.. for du vet jo en del du også

Lykke til iallefall.

[Anonym bruker]

Er ingen ekspert..men det når sambo din kommer hjem SKAL han hilse på dere så til slutt bikkja.Når babyen kommer la sambo bære den til bikkja.så hun får hilse på den nye.den første hunden vi hadde før vi fikk barn ble så sjalu at vi følte rett å slett at det hva farli å ha bikkja..hun hva sååå sjalu,hun lå å knurra igangen,spesiellt når samboer kosa med lillegutten..så vi hva nød å gi henne bort.den hunden vi har nå vet at hun er sist i familien.å vi har lært meget mye av våre feil med den første hunden vi hadde..

[Gjest]

Takk skal du ha! Det nærmer seg fødsel her, og jeg tenker en del på dette merker jeg. Snakket med en dame en gang som kom bort da hun så hunden vår, og hun fortalte at de hadde måttet kvitte seg med dachsen deres fordi den bet yngstemann i familien. Har ike lyst til at det skal skje her også.

[teila]

Hei

Et vanskelig tema dette, og det finnes mange skoler når det gjelder hundeoppdragelse og rangordning.

 

Et dyr som ønsker å klatre i rangstigen vil begynne med den som står rett over i hierarkiet, og i deres tilfelle det minste barnet, og det er ikke alltid så heldig. Et hundekurs jeg gikk på foreslo derfor at hunden ikke nødvendigvis måtte være nederst på rangstigen, det vil si at det ikke er nødvendig at de minste barna skal kunne kommandere hunden rundt. I steden for at hunden skal lære at den står under barna skal den lære at barna ikke er noen trussel.

 

Ellers er jeg enig med deg i at man kan godt kan hilse på menneskene før man hilser på hunden :-)

[Lille Trille 2015]

Du har gjerne sett hundeprogrammer på tv?? Med hun hundeekspertdamen? Iallfall - det er helt riktig slik som du gjør - hilser rolig på henne når hun ikke stresser. Viktig å rose masse når de er flinke og rolige, og overse de når det er de som kjører løpet.

Man skal i utgangspunktet hilse på menneskene først, og så dyrene, for å beholde roen og rangstien:)

 

Man kan ha hatt hund i åresvis uten å fått den "rette" kunnskapen - det gjelder å kunne tenke "hund", dvs sette seg inn i hvordan en hund tenker og hvordan de omgås andre hunder - da ser man mye av atferdsmønsteret og vet lettere hvordan man skal omgå dem:)

 

Jeg har hund som i begynnelsen overhodet ikke var vant til barn, og som måtte vennes til dette langsomt. Hun ble stresset av alle arm og benbevegelser et lite barn har, og jeg har hele tiden tatt hensyn til det. Jeg lar aldri noen komme bort til henne uten at jeg vet med sikkerhet at hun føler seg trygg. Hun er verdens snilleste, men blir lett usikker på fremmede, og må da få tid til å hilse. Men når hun har det - ja da glemmer hun nesten eieren sin og konsentrer seg om besøket, som hun tror er bare hennes

 

Jeg har gradvis introdusert hunden til min søsters små barn, og tatt henne vekk når jeg ser at nå er det snart for mye. Jeg kjenner hunden min så godt at jeg vet når hun slapper av og når hun er på vakt eller stresset, og det er viktig å følge med. En hund har jo ikke så mange måter å kunne forsvare seg på, og jeg lar aldri et barn være alene med en hund. Barn kan bli veldig voldsomme, og det er aldri riktig å la et barn få herje med et dyr!! Selv om det ikke er barnets mening å være "herjete"... Dette har jeg lært mine tantebarn, og det kommer jeg til å lære mine barn. De skal ha respekt for dyr. Ser alt for mange foreldre/voksne som lar barna herje med dyr, og hvem er det som ender opp med å få kjeft hvis det går gale??

 

La hunden få tid til å venne seg til det nye familiemedlemmet - og la hunden få tid for seg selv når du ser at det blir for mye. En hund som knurrer skal man aldri straffe - den sier bare "nå er det snart nok for hva jeg kan takle" - den er usikker, og grensen for hvor mye hunden tåler er snart nådd. Kjefter man på en hund som knurrer vil den gjerne kunne bite neste gang, fordi den ikke får lov til å si ifra på annen måte... Løs heller opp situasjonen - la hunden få litt "space" sånn at den ikke føler seg truet/usikker. Ta gjerne hunden bort, men på en slik måte at den ikke føler den får kjeft, men blir "reddet"

 

Husk å ikke glemme hunden fordi om dere får en baby, bruk tid på å kose med den, og gi masse ros når den er flink, men sett likevel grenser. Merker du at hunden er stresset, så ta den med deg inn på et rom eller et sted den slapper av på slik at den får fred og ro:)

 

La hund og barn få tid til å bli kjent og ikke press dem for mye - det kommer etterhvert:) Gjør gjerne ting som både hund og baby liker - gå tur med hunden sammen med barnet i barnevognen:) La hunden få være aktiv - gå turer, utendørs lek - slik at aktivitet foregår utenfor hjemmet, mens ro foregår innedørs:)

 

Bruk tid på tilvenning så går det nok helt fint:) Husk at både dyr og mennesker lærer mer av positivt tilbakemeldinger, enn å fokusere på det negative. Fokuser på det som hunden gjør bra og rose masse - f.eks når den ligger fint og rolig ved siden av barnet, og den vil huske dette som noe positivt.

 

Oj - dette ble litt vel langt;) Men er så interessant med dyr og barn - de lærer veldig mye av å omgås:)

 

Lykke til:)

 

 

 

 

 

[Gjest]

Tusen takk for alle gode råd og innspill! Håper jeg får sambo med på dette, og at det går bra! Vi vil jo gjerne få beholde hunden, hun er tross alt en viktig del av familien vår, og det er vårt ansvar at hun etablerer det rette forholdet til babyen.

[alva** fødeklar]

Hund og barn er ingen motsetning, heller tvert imot. Så det gjelder å ta hensyn til begge parter. Mye bra info du har fått i tråden, synes jeg. Håper det kommer til å gå greit når babyen kommer i hus!

Jeg er veldig enig i de siste svarene her om hund og mestring/positiv tilbakemelding. En hund tenker ikke, tror nå jeg da, rang i ordest videste forstand - men jobber heller med å finne plassen sin i flokken/familien, uten at dette nødvendigvis er negativt ladet.

Jeg kommer til å presentere ungen for bikkja uten mye oppstyr. Kommer ikke til å presse hunden til noe, men heller ikke la de være sammen uten tilsyn. Men jeg kommer helt klart til å involvere hunden i barnet. Kjenner jeg bikkja rett vil den være med der ting skjer. Og vil den være med i bleieskift, bading og andre babyrelaterte ting, så værsågod.

Hadde min mest trofaste venn i hunden vår gjennom hele oppveksten og ønsker så inderlig det for mine egne barn også.

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Det viktigste når det gjelder hund/baby, er at hunden ikke blir skyvd bort!!!!!! La den snuse og bli kjent med babyen.

Hunden min var heller ikke vant til barn, men den fikk ta del og være med overalt. Var det bytting av bleie, fikk den væremed på badet. Når det var amming....låg den ved siden av.....ble til og med sparka i hodet av babyen, knurra litt fornærma, men flyttet seg litt vekk. Hadde ikke noe problemer me at den ble aggressiv. Du kjenner jo din egen hund, og vet sånn ca hvordan dn reagerer i de ulike situasjoner.

 

Ellers synes jeg det er veldig mange gode innspill her.....og du selv har et greit syn på hvordan ting bør være.

 

Når du kommer hjem med baby, så hils som vanlig på hunden. Ikke gjem baby, men la den bli kjent med luktene av baby.

 

LYkke til =)