Dere med ny kjæreste...

[Anonym bruker]

Kan dere fortelle litt om hvordan dere gjorde ting? Hvor lenge var dere alene før dere fant ny mann? Når møtte han barna?

 

Jeg gikk fra barnefar for tre år siden og har vært singel siden da. Nå har jeg møtt noen. Han er 23, jeg er 24. Han er interessert i et seriøst forhold og han er komfortabel med at jeg har et barn.

 

Men... Jeg vet ikke om jeg tør å satse på noe... Jeg er liksom så vant til å være alene. Hva om det ikke fungerer. Det går jo ut over barnet også...

 

Jeg hadde et grusomt fohold med barnefar og vil ikke risikere at noe slikt skjer igjen... Men jeg vil jo ikke være alene for bestandig heller... Vet ikke om jeg bare skal droppe hele greia...

 

Tips? Råd? Erfaringer? Alt mottas med takk

 

 

[Anonym bruker]

Dytt...

[Karine *på tjukka!! ;)]

Skulle gjerne kommet med noen råd gitt, men har desverre ingen erfaring på det området... Er fortsatt på "jakt" selv...

 

Eneste jeg kan si er at en vakker dag må du bare kaste deg uti det, og kanskje tiden er inne?

Du kan jo i føste omgang introdusere han for barnet som en god venn? Så kan dere jo se hvordan det går? Om han og barnet går godt overens, om dere trives sammen osv... Snakk åpent både med kjæresten og barnet. Hvis barnet er gammelt nok til å forstå da, men jeg får intrykk av at barnet hvertfall har passert 3 år, så da jo h*n gammel nok til å forstå en hel del..

 

Uansett, lykke til

[Anonym bruker]

Hei! Takk for svar

 

Sønnen min er snart 4 år

 

Litt rar historie om hvordan vi møttes. Har alltid sagt at mannfolka ikke kommer på døra av seg selv, men han her gjorde det.

 

Jeg leier leilighet i huset til min mor. Vi skulle pusse opp kjelleren og hun bestilte arbeidsfolk.Fikk beskjed om at de kom tidlig og at jeg måtte slippe dem inn.

 

Så en morgen våknet jeg av at det banket på. Stablet meg til døra, og der sto han! Han var lekker! Og jeg sto der med morratryne. Veldig sjarmerende...

 

Så defor har sønnen min også møtt han allerede. Men bare som "arbeidsmann" da. Men han liker han virker det som. Fulgte etter han og så på at han jobbet i flere dager

 

Før han dro den siste dagen han jobbet her fikk jeg tlf nr hans... Har mellt litt med han etter det. Nå i helga møttes vi. Kjørte en litn tur og var på kino. Han virker veldig hyggelig da... Men jeg er fortsatt litt i tvil...

 

HI

[Karine *på tjukka!! ;)]

Hihi... Genialt

 

Da foreslår jeg bare at dere tar dere tid til å bli kjent med hverandre.. Dra ut, spis, kos dere, gå på kino, osv osv... Se hvordan forholdet utvikler seg,og går det bra så er jo det flott. Men går det ikke så går det ikke...

Det er jo litt viktig for deg også og våge å ta et skritt videre i det "ukjente". Nå vet du hvordan det er å være aleine, og føler deg kanskje "trygg" på den rollen, og da er det sikkert skremmende å bevege seg over i noe ukjent igjen....

 

Men jeg må si at jeg er ganske misunnelig altså.. Hehe... Eneste som har dukket opp på døra her var en elektrikker i 50-åra... HAHA...

[Anonym bruker]

Vil verken komme med tips eller råd, men fortelle om min historie. Jeg ble alene etter 10 år med samboer. Vi hadde en datter på 2 år. Det var et serdeles betent brudd og jeg bestemte meg for å leve alene leeenge. Var en dag på en butikk for å levere inn noe og da sto han der. Det var kun gått 3 mnd. Siden snuppa var bare to så ble han introdusert som en venn først og fikk tid til å bli glad i han, og det gikk bare flott. Tar all kritikk, vet det er itrolig tidlig, jeg var oppover ørene forelsket. Vi har møtt på litt problemer med det at jeg har barn da han ikke var vant, men vi har det så bra at det taklet vi fint. Er gått et år nå, og det er på tide på tide å bli samboere. Elsker mannen og snuppa digger han ) Han er verdens snilleste mann som jeg ønsker å dele livet med ) Snuppa hadde en liten reaksjon underveis, men det var mye nytt i livet. Xn flyttet sammen med ny dame med to barn etter 6 uker og mamma og pappa bodde ikke sammen lengre og det kom en ny mann. Men hun var alltid midtounktet med masse kjærlighet og da ble alt flott )

[Anonym bruker]

Hehe. Var ganske genialt ja. Det som er mest genialt er at han vil ha meg selv om jeg hadde vært våken i 2 sek første gang han så meg og sikkert ikke var så veeeeeldig lekker. 2. gang også for såvidt Hehe. Han syns jeg er vakker

 

Har egentlig trivdes veldig godt alene. Er vel fordi jeg og bf hadde et grusomt forhold og jeg endelig er FRI Først i det siste jeg har tenkt at det kanskje ikke hadde vært så dumt å ha noen...

 

Hadde jeg bare hadd meg å tenke på hadde jeg nok turt å satse, men så har jeg jo sønnen min. Vil jo ikke blande noen inn i livet hans for tidlig, så blir han skuffet hvis det skjærer seg...

 

I tillegg så har jeg svært lite barnefri... Han har sagt at vi kan ta sønnen min med på "date". Og at vi da kan gjøre noe han vil, men så var det jo det me å introdusere dem for hverandre for tidlig da... Uff... At alt skal være så vanskelig...

 

Du får ta å bestille flere arbeidsfolk hjem til deg da Hehe. Før eller siden må det jo komme en ung kjekkas

 

HI

 

[Karine *på tjukka!! ;)]

Hihi...

Kanskje jeg skal kjøpe meg et lite slott som trenger opp-pussing, og bestille den ene håndverkeren etter den andre inntill jeg møter den rette møter opp? Hehe...

 

Du har ikke mulighet for barnevakt en fredag eller lørdag innimellom da? Eller noen besteforeldre som kan være barnevakt en helg?

Som nevnt tidligere kan dere kanskje bare bruke litt tid på å bli kjent, ta med sønnen din innimellom og introdusere han som en venn, inntil videre....

 

Eller om han kommer på besøk hos dere (han vet jo hvor dere bor, hihi), og at dere har muligheten til å bruke litt tid sammen etter at barnet har lagt seg osv....

[Anonym bruker]

Hihi. Virker nesten som en god plan ja. Hehe.

En eller annen gang må man jo finne den rette. Selv om jeg ikke trodde jeg ble å finne noen i det hele tatt etter bruddet. Jeg vet hvem de fleste mannfolk i byen er og jeg vil ikke ha noen av dem.

 

Det rareste er at jeg vet hvem broren hans er og jeg har vært venn med mange av hans venner i maaaange år. Han er onkel til ungen til ei jeg kjente før. Og han er naboen til en gammel ex. Likevel har jeg aldri sett han før. Må i såfall ha vært på fyll. Haha.

 

Jeg har barnevakt av og til. Men det er ikke ofte. Bare bestemora som er barnevakt... Han vil ikke sove hos andre... Ikke hos bf engang... Vet ikke hvor ofte jeg burde treffe han engang. Vil jo ikke virke desp. heller. Hehe.

 

Han kan sikkert komme på besøk, men ungen min er vanskelig å legge hvis vi har besøk :S Så da må han komme når han har sovnet. Å han vet hvor vo bor ja. Hihi

 

HI

 

 

[Karine *på tjukka!! ;)]

Hmmmmm... Skal ikke være lett...

 

Bestemor kan kanskje passe han hjemme hos dere da, men du er ute og koser deg?

 

Vet ikke hvor ofte man burde møtes jeg.. Har aldri datet igrunn :S

 

Håper du har vett på å holde oss oppdatert!

Vi her inne må nesten leve gjennom kjærlighetslivet til andre, med tanke på mangel på et eget ett! Haha...

[Anonym bruker]

Ja hun kan passe han over natta. Men jeg vil ikke mase for mye på henne siden hun er den eneste barnevakta jeg har. Og jeg vil jo være sammen med venner og gjøre andre ting også når jeg har barnefri. Ikke bare være sammen med han liksom...

 

Har heller aldri datet egentli. Blir egentlig nervøs av det. Virker så alvorlig med "date". Er vant til at alt er avslappet og at man tar ting som det kommer... Exn møtte jeg gjennom venner så da var man mange sammen samtidig og gjorde ting i begynnelsen. Nå er det bare han og meg...

 

Skal holde dere oppdatert ja. Hehe. Har også levd litt på andres kjærlighetsliv. Haha

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Fint å høre andre erfaringer. Så fint at det går bra for dere Hvordan tok bf det? Min er nemlig litt... sjalu... Tror han blir sur... Hvordan gjør du og nykjæresten det med barnet? Har han noe "ansvar" for ting med henne eller ordner du alt? Om du skjønner...

 

Lykke til med samboerskap da

 

HI

[Anonym bruker]

...

[Anonym bruker]

dytt