Er så spent på fødselen!!!

[Hilsen Aud]

Det er enda halvannen måned igjen til termin, men jeg kjenner at jeg blir mer og mer spent på fødselen. Som førstergang så aaaaaaaner jeg virkelig ikke hva jeg har begitt meg ut på. Det er ingen tvil om at det vil bli smertefullt, men jeg er til og med spent på hvordan smertene vil føles og hvordan jeg vil reagere på de.

 

Jeg gleder meg helt enormt mye til jeg kommer nærmere termin og kan begynne å vente på fødetegn og kjenne etter på alle smerter. Som sagt så aner jeg ikke hav jeg skal "lete etter", men spennende blir det uansett.

Vil fødselen bli lang? Kjapp? Vil jeg trygle om epidural? Eller vil det gå greit uten?

Det er så surrealistisk å tenke på at jeg vet at jeg skal føde - men ikke aner hva det vil si. Tenk om det blir noe heeeelt annet enn hva jeg går og innbiller meg at det skal bli?

 

Jeg gruer meg jo selvsagt også, spesielt til kanyle og kateter, men akkurat nå overskygger spenningen det hele:)

[Genusa&Andreas3mnd]

Hehe ja det blir jo sånn... Jeg er også førstegangsfødende og har termin om 20 dager. Aner heller ikke hva jeg går til, så det blir mange tanker omkring fødselen. Men nå er jeg så lei av å vente og se etter "tegn" at jeg har skøvet det litt bort. Det skjer når det skjer, men selvfølgelig svirrer det rundt i bakhodet hele tiden...)

[Småbarnstreff]

Kjenner meg veldig igjen! Da jeg var førstegangs hadde jeg på en måte en idè om hvordan det kom til å bli, og så ble det helt annerledes. Det rare er at jeg er nesten like spent nå som andregangs. Vil de gå like greit nå? Vil jeg ha behov for epidural? Begynner fødselen på samme måte? Går jeg over termin denne gangen? Og så er jeg superspent på å se babyen min. Tror jo at det kommer en kopi av storesøstera, og det er vel egentlig lite sannsynlig.

[Gjest Ut på tur]

Jeg gleder meg på mange måter til fødselen.

Gleder meg til å oppleve dette alle mødre snakker om. Noen snakker om det som et helvete. Andre som noe flott hvor man virkelig får frem urkraften i seg selv. Jeg er spent på hvordan jeg kommer til å takle dette. Jeg er ikke en jeger etter adrenalinkikk for å sprenge grenser. Men dette å føde er jo å sprenge en ny grense. Jeg innbilermeg at jeg vil "komme ut" på andre siden med ny ballast i bagasjen som er god å ta med videre. Jeg har prøvd å ha vondt før. Den ene gangen smerter som de sier ligner en fødsel. Jeg klarte meg da og håper jeg skal klare dette også

Evig optimist til det motsatte er bevist

[Påanigjen:)]

Gled deg til fødselen! Kjempe opplevelse! :-)

 

Kroppen din er laga til å føda barn!

[LRMG]

Haha!

 

Bare vent! I går sto jeg på en kafe på kjøpesenter og kjente plutselig sterke menssmerter. Men NEI!!! Jeg har jo akkurat bestilt en caffe latte, deilig sandwich og fersk croissant! Kan ikke føde nå! Og ikke hadde jeg batteri på mobilen, bilen var nesten tom for batteri (og sykehusbagen er ikke pakket, huset står på hodet pga oppussing og jeg har ikke fått øvd på pusteøvelsene mine).

 

Heldigvis forsto junior at han pent måtte stille seg i kø bak kaffe latte og croissant, så han holdt fred resten av dagen