Gå til innhold

Pappaeventyret, kanskje siste kapittel... (samme som 0-1)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har for en tid siden skrevet en del om min far og mine problemer både med og på grunn av ham.

For noen uker tilbake var jeg lykkelig og lettet. Jeg hadde satt ned foten, stoppet pengestrømmen og virkelig sagt fra. Men jeg gjorde en avtale for en god stund tilbake. Om at han skulle få depositum og bil av meg. Depositumet har jeg brukt til å betale kommunale avgifter for over et år som han ikke hadde betalt. Bilen sa jeg ingenting om og nå har jeg kikket på biler. Sånn i 20 000 kr klassen.

Han kom i dag, kjørende i MIN bil. Nr 2 i rekken forøvrig, den forrige kjørte han til den måtte vrakes i våres. Ikke at det er relevant.

Men han kunne tenke seg en bil i klassen 80 000! Jeg har akkurat fått lån til å pusse opp huset mitt, som han har bodd mer eller mindre gratis i de siste 5 årene. Han har også brukt opp alle sparepengene mine, lillebror sine og morfar sine, i tillegg til 50000 fra farfar.

Det han vil ha, helt konkreter 50 000, så skulle han skaffe resten selv.

Hva gjør jeg nå?

Det logiske svaret er selvfølgelig å bare si nei.

Men på den annen side, jeg har bare lillebror og pappa. Embla har kun en besteforelder i dette landet. Svigers bor i utlandet. Og jeg er jo glad i pappaen min. Jeg er bare så usannsynlig lei av at han bruker meg for alt det er verdt! Tyner meg for både penger og samvittighet.

 

Trodde liksom det var slik at foreldre skulle hjelpe barna med penger og ting jeg, ikke omvendt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har det nesten på samme måte med min mamma, men i mindre grad. Jeg skjønner hvordan det er og være glad i noen og føle deg ansvarlig for noen, samtidig som du hater det de gjør og er sinte på dem. Og når man sier nei så får man dårlig samvittighet....

 

Men vet du hva!!! De er da for faen meg voksne! De må da være voksne nok til og greie seg selv nå, det er meninga det er DE som skal hjelpe oss, det er DE som er foreldre her, ikke oss. Jeg synes vi skal sette foten ned, de kommer aldri til og slutte og tyne oss for penger, det er de som er egoistiske, tenk og gjøre sånnt mot barna sine! Vi ville aldri ha gjort det......

 

Huff ble vist litt sinna jeg....

Skrevet

Jeg har ikke fått med meg historien tidligere, men jeg må si du har min dypeste medfølelse. Hvorfor i all verden kan han ikke få penger til å greie seg selv? Kan han hverken jobbe eller få sosialhjelp.

Uansett tror jeg han har bedre av at du sier nei. Han høres ut som en liten unge som fortsatt tror at andre skal løse hans problemer.

Si at du er glad i ham, at du vil ha ham i livet deres, men at fra nå får han ta ansvar for sin egen økonomi. På sikt tror jeg det er bedre for de fleste.

Skrevet

For øvrig mener jeg at voksne barn heller ikke bør forvente økonomisk hjelp fra foreldrene sine. Alle voksne bør lære seg å styre egen økonomi og skaffe de midlene de trenger, samt tilpasse sit eget forbruk til intekten.

Skrevet

Du har vært altfor snill altfor lenge tillab, du må sette ned foten. Skjønner det er vanskelig siden det er din far. Du får si til han at hvis han vil ha bil så blir det den til 20.000,-. Han bare krever og krever fordi han VET at du vil gi etter. Denne gangen viser du at han tar feil!!! Du ER en god datter når du viser at han må ta ansvar for sine egne handlinger!

 

Ønsker deg lykke til!! Stoooooor klem til deg.

Skrevet

Tusen takk for svar:)

 

Jeg ser jo selv hva som bør/må gjøres for å få en slutt på dette. Men tar meg selv i være være, tja feig, når det kommer til min egen far.

Han står ute i hagen nå, vil sikkert ha et svar før han drar.

Men at han har flyttet mange mange mil unna og må ha bil for å komme seg på jobb er jo faktisk heller ikke min feil og langt mindre mitt problem.

(Poamin, han jobber altså, tjener ca det samme som meg, men går MYE opp i lønn i høst da han er blitt daglig leder for en av byens store private utdanningsinstitusjoner)

 

Det er det andre som gjør det vanskelig. Han underviser i og er ansvarlig for studiet jeg skal begynne på i høst, så blir vi uvenner nå blir det et horribelt skoleår...)

Skrevet

Det er ikke du som skal ha dårlig samvittighet for dette, og fortsetter du å hjelpe han, så vil han fortsette med å "utnytte" deg med det i mange år til :) Han slutter jo ikke være bestefar for det om du sier nei?

Skrevet

Si at du kan kun sponse en viss sum, ellers får dere ikke det til å gå rundt. Og det er jo ikke langt fra fakta! På den måten kan han kun bli litt snurt, men ikke at dere blir uvenner. Forklar han hvordan økonomien deres er, da burde han jo skjønne det.

 

Må spørre, hva gjør han med pengene sine? Siden han må ha penger av dere hele tiden.

Skrevet

De 50 000 er jo "et kompromiss". Han vil ha 80, jeg vil gi max 20...

 

Og jeg kan ikke forklare økonomien vår, for det er faktisk ikke den det står på i lengden. Men jeg har lånt penger med oppussing som formål, og vil bruke dem til det samt restene av hans regninger (som forøvrig beløper seg til ca 50 det også...)

 

Han har to lønnstrekk til Kemneren, for ubetalt skatt. Han har ikke betalt skatt mellom 1989 og 2003. Og i mellomtiden hatt månedslønner på 158 000 i snitt.

(Gud vet hvor alt er blitt av)

Totalt skylder han ca 2,5 mill. Noe Staten selvfølgelig gjerne vil ha. Skjønner dem godt;)

 

Men jeg får bite tenna sammen og ta det som det kommer. Synes det er skikkelig ubehagelig å stå her alene med ham i dag, skulle smile og være blid, når jeg mest har lyst til å tuppe ham i leggen og løpe. sånn som når jeg var liten og pappa "var teit" Hehe...

 

 

Skrevet

Twig; duhar helt rett, han gjør ikke det. Men han er av den typen som blir snurt. Og furter og sånn...

(du vet, sånn som småunger gjør når de ikke får is, bare at isen er veldig mye større nå:P)

 

Og jeg er redd for at han skal slutte å komme på besøk, slutte å ville ha med oss å gjøre osv, fordi vi har satt ned foten.

 

Men det er ingen vei utenom egentlig. Lurer riktignok på om jeg skal prøve et skittent lite triks jeg har spart til en regnværsdag. Ringe storesøsteren hans og sladre:p Hun er nemgli på min side oppi det hele.

 

Nei, nå har jeg jammen fortjent en røyk. *tusle ut i hagen*

 

 

Skrevet

Uff, nesten slemt å si det, men den furtingen kommer av at han hele tiden får et ja fra alle ;)

sett ned foten, han furter en liten stund, så vil han skjønne det at dere kan ikke stå på pinne for han og hans levevilkårlighet, han må ordne opp selv :)

 

Stå på ditt tillab ;)

Skrevet

Bruk det skitne trikset du ;o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...