To uker igjen og ikke lei lenger!

[Småbarnstreff]

Skjønner nå at det bare er noen uker igjen av min aller siste graviditet (vi er ganske så bestemte på at to er nok), og utålmodigheten som har vært der så lenge er borte. Ikke altfor lenge til jeg får se babyen min og alle plager er borte. Og det er jo litt spennende å ikke vite NÅR det skjer!

 

Er helt overrasket over min egen positivitet, hehe! Dette er første dag med mann og barn tilbake på jobb og i barnehagen, spørs om jeg er like lykkelig om noen dager når jeg sitter her alene og kjeder meg!

[Gjest]

Her går det sånn opp og ned. En dag er jeg så lei av alle vondter at jeg bare vil ha han UT og få kroppen min for meg selv igjen, andre dager har jeg helt resignert og tenker at han kommer ALDRI ut, og så er det de dagene jeg ikke har tid til å føde, eller rett og slett ikke orker tanken på det en gang. Vet ikke helt hvilken dag det er i dag. Da jeg la meg i går følte jeg meg så sikker på at det skulle skje i dag, men neida..

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Hehe... Mixed feelings, ja... Der kjenner jeg meg igjen! Kan skifte mening et par ganger om dagen om jeg er klar for å få ham ut eller om det egentlig bare er greit at han blir der inne en stund til;) Idag skulle jeg ønske han kom veldig, veldig snart... Gjør ingen ting om det starter i natt for eksempel;) Men da blir det vel egentlig helt annerledes i morra; at jeg da ikke lenger føler meg klar for baby... Rart å være så vekslende i grunne... Lykke til!!!

[Krysia]

Det er fin innstilling! Jeg har gått over termin - men enkelte dager tenker jeg; "nei, i dag orker jeg ikke å føde". I dag er en sånn dag. Håper hun skjønner det der inne I morgen stiller saken seg helt sikkert annerledes!

[lb71]

jeg venter nr 3 om 13 dager og har det ikke altfor travelt med å få ham ut. Kjenner meg igjen i at følelsene forandrer seg fra dag til dag alikevel.

 

På en måte ønsker jeg at han kommer ut. Jeg har så mye vondt denne gangen. Vondt i bekken, rygg, mage og underliv. Kan og orker nesten ikke å gå, er skikkelig redusert og det hater jeg. Holder på å flytte inn i nytt hus og har så lyst å medvirke mer enn jeg gjør. Og så gleder jeg meg til å kunne løfte den minste jenta mi igjen og kunne klemme henne godt inntil meg. J

 

Jeg er "gedigen" nå og folk stirrer på meg som om jeg er en sirkusaktør. De ser helt sjokkerte ut når jeg kommer vaggende så jeg holder meg stort sett inne.

 

Av alle disse grunnene ønsker jeg gutten ut NÅ... men så vet jeg jo hva som kommer....

Med begge de to jentene har jeg tenkt i ettertid: Hvorfor hadde jeg det så travelt? Det er nå en fin og rolig tid de siste ukene. Aller siste gang på veeeeeldig lenge der du har kroppen din i fred og kan legge deg ned når du måtte ønske mitt på dagen. Siste dag på uendelig lenge med fred og ro i sjelen.

Jeg lovet meg selv begge gangene at neste gang, ja da skal jeg bare nyte den siste tiden før babyen kommer og ikke ha noe hastverk.

 

Så altså, det gjør ikke noe om han venter litt til da. Men han må jo ikke bli for stor heller....

 

Uff. Mye å tenke på ja. Ikke rart vi blir forvirra. Men jeg nyter nå denne tiden så godt jeg kan og venter han to uker til før han kommer så er jo det slett ikke lenge til.

 

Ønsker alle damer lykke til og sender dere mye tålmodighet nå mot slutten.

 

Ta imot ett godt råd som jeg lover at dere vil ønske at dere fulgte og nyt denne siste tiden med gode forventninger og tid til egenpleie.