3 barn, 3 fedre sånn helt uten videre. . .

[indianerjenta]

Hei, egentlig aner jeg ikke hvor dette innlegger hører hjemme... Etter planen er vi prøvere fra september. . men nå har jeg begynt å tvile litt. . Saken er den at jeg har prøvd å feilet litt i kjærlighetslivet, som de fleste, men har i tillegg blitt begavet med 2 barn, da med ulike fedre. Nå har jeg funnet den VIRKELIGE drømmemannen, som ikke har barn fra tidligere, og han ønsker jo også å oppleve det å få egne barn. Noe som ville ha vært helt fantastisk å oppleve med en man virkelig elsker. MEN. . . denne gangen har jeg liksom behov for å merkere at dette er på "ekte", og synes vel egentlig at det beste ville å være å markere det med å faktisk være gift før vi setter i gang. Jeg synes liksom det er for lettvindt å bare få barn etter barn, uten at det skjer noen synlig forandring for andre. . . jeg kjenner jo forskjellen og trenger ikke den bekreftelsen selv. . men jeg må jo likevel si at jeg desverre tenker litt på folks fordommer. De vi omgår mest, kjenner jo meg og min historie, og ingen har problemer med det. Men så tenker jeg liksom litt på arbeiskollegaer, lærinner, barnehagetanter osv. osv.

Hva tenker dere om det?

Og hvordan skal jeg si at jeg ønsker å utsette prøvingen, til min samboer, som gleder seg noe alldeles til det å bli prøvere om veldig kort tid? Vi vet jo at vi vil gifte oss før eller siden, og det er ingen hindringer for å gjør det. Likevel er jeg er redd at situasjonen vil presse frem et evnt. frieri, og det har jeg jo ingen ønsker om. Vil jo at det skal skje naturlig. Som kvinne ønsker jeg ikke å fri. Jeg kunne spist ppiller i skjul, og passet det til , slik at vi faktisk er gift, da det skjer. . men for et svik! Jeg ønsker jo ikke å føre ham bak ryggen, eller ha hemmeligheter for ham.

Noen som vet hva jeg bør gjøre?

[Dotten]

Hei! Skjønner godt at du tenker på hva "mange vil si", uten at det egentlig har noe å si for deg og din kjære. Om folk vil baksnakke og slarve, så gjør de det. Idioter finnes overalt, dessverre.

Men, det beste for deg, tror jeg vil være å snakke med samboeren din om tankene dine. Er han drømmemannen og forståelsesfull o.l. vil han ikke bli sint, skuffet, såret e.l. men heller forstå deg fullt og helt. Dere kan jo prøve litt sånn i det små, he, he, for det kan jo ta tid. Ikke alltid spiren sitter med en gang, om du ikke vet at du blir lett gravid da. Ingen av dere må fri egentlig, om du klarer å prate litt om dette, og dere blir enige.....!

Ellers må dere jo ikke ha et stort bryllup, men reis av sted. Du, sambo og et par forlovere Like koselig det. Ev. hold en liten fest for de nærmeste når dere kommer hjem. SÅ er det bare å sette i gang å lage en liten søt knært

Masse lykke til!!!