Til Mannen som IKKE er klar

[Miss Misantrop]

Hei. Skulle likt å høre fra noen menn her inne.

Disse tingene skulle jeg like å ha svaret på;

1) Hvorfor ønsker du ikke barn med din partner nå.

2) Har du noen tanker om du kommer til å ønske deg det senere.

3) Stoler du på at partnern din tar den prevensjonen hun sier at hun tar.

4) Har du hele tiden vært åpen og ærlig om ditt ønske om ikke å få barn.

5) Hvis et barn alikevel dukker opp, hvordan vil du da forholde deg.

6) Er det plagsomt at din kjære snakker om baby hele tiden og i tilfelle hva er plagsomt med dette?

[Gjest]

Heisann MIss Misantrop! Jeg har bedt mannen om å svare jeg! ) La til noen spørsmål også hehe...

 

7) Hva synes du om at din kjære er på forumet Mannen ikke klar på BIM?

8) Kan du tenke deg å være på forumet verdensbestepappa.com når den tid kommer?

 

Han skrev generelt om hvordan menns tankegang KAN være, ikke spesifikt for hans meninger...Han har altså gitt GENERELLE svar!

 

 

1 - Han kan være usikker på forholdet - Han føler at han mister "friheten" til å leve livet- Han føler seg låst og forpliktet

2 - Han kommer sikkert til å ønske seg barn seinere når han selv føler han er klar for det

3 - Ja, et sunt forhold bygger på tillit/ærlighet ovenfor hverandre

4 - kan jo være at han er redd for å skuffe henne og har gitt henne falske forhåpninger på ett aller annet tidspunkt... men det er vel bare fordi at føler seg usikker og presset... men ellers bør jo man være ærlig om sånt...litt merkelig spm og synes jeg..

5 - Det er noe ikke den enkelte kan avgjøre uansett..men i fellesskap! Men om han ikke er klar så kan jo det bli en vanskelig avgjørelse..(Min kjære sa han hadde blitt overrasket om det skjedde nå, men ikke på en negativ måte, det fikk jeg lirket ut av ham hihi)

6 - Det kan være plagsomt på den måten at han tror at hun tenker mer på barn enn på forholdet.. Et sunt/stabilt forhold er alfa/omega før man evt får barn

7 - Kan være positivt på en måte da du får dele erfaringer med andre...

8 - Kanskje...men har vel igrunn ikke noe behov for det for de sitter sikkert der og diskuterer fotball og LOST likevel...

 

Værsågod nesteMANN! Hihi....

Synes jeg var modig som satte mannen på saken, jeg!

 

 

[Miss Misantrop]

Jeg syntes også du var svært modig Ine. Tusen takk til deg og din mann. Og jeg kan være tilbøylig til å være enig med han i punkt 8. Generellt er det veldig lite snakk om babyer på menns fora om babyer.. forstå det den som vil... Spennende å se hva andre skriver her inne. Ps jeg likte godt svaret han ga på nr. 5 hi hi.. Tror din mann er på gli jeg han er bare litt redd for å gi falske forhåpninger.. og det er jo en god kvalitet. Ærlig og omsorgsfull (fine kvaliteter for en partner og fine for en pappa)

[Miss Misantrop]

Har forresten nå vært inne påverdensbestepappa.com og jeg ble positivt overasket. Selv en misantrop som meg får si at menn er ikke så allerverst alikevel. LOL

[Gjest]

Heisann! Her kommer noen svar som jeg fant på verdensbestepappa.com. Jeg spurte nemlig de hvorfor mannen var så skeptisk til barn! Her er svarene: Dette er vel noe du var ute etter MIss Misantrop!

___________________________________________________________

 

Jeg tror mange menn bekymrer seg for en del av det praktiske, selv om de kanskje er klare mentalt.

 

Eller...det var kanskje litt feil, for etter første barnet så skjønner vel både mor og far at mentalt er man aldri klar, fordi man ikke skjønner hvordan det er å ha barn før man har det.

 

Men mange (de fleste...kanskje alle) menn tror de kommer til å savne det de har når de ikke har barn, og forstår ikke helt den greia med at når man får barn - så får alt en helt ny mening. Og det er plutselig greit at man ikke får tid til alt det andre...for det føles bare riktig.

 

Ta en rolig prat om det.

Akkurat som med alt annet i et forhold, så er også det med barn mange ganger snakk om kompromisser. Man er aldri i rytme i et forhold. Det er ikke sånn at begge var 100% enige for når man var et par, når man skulle flytte sammen, om sofaen skulle være grå eller sort, om gardinfargene eller de nye stereohøytalerne, om felles økonomi eller hvordan ketchup som egentlig er best. Og man kan ikke være helt i synk når det gjelder barn heller. Man vil aldri føle seg 100% klar for barn, men man kommer til et punkt når det mer føles riktig - og det punktet har kanskje du kommet til, mens han ikke er der enda.

Vil han komme fortere dit ved at du maser? Neppe. Du kom antagelig dit kun v.h.a. egne tanker og følelser, og det trenger han kanskje også. Men hvis han egentlig er der, men er mer bekymret for praktiske ting - så er det lurt å snakke med åpne kort. Ikke mase på hverandre, ikke legge ord i munnen på hverandre, men både snakke rundt det praktiske og følelsesmessige med respekt for at man ser forskjellig på det.

 

Lykke til!

 

Far til Birk, som ble født 14.12.2006

___________________________________________________________

 

Det er også en annen stor forskjell på kjønnene. Hormoner og innstilling av biologisk klokke. Dere kvinner har en veldig sterk indre kraft som forteller dere at NÅ er det klart for barn. Dette er noe som vi menn generelt sett ikke har. Vi trenger ofte å forberede oss en del på det bevisste plan! Vi er veldig fokusert på det praktiske og løsninger/problemer/utfordringer.

 

Er mannen din veldig uvant med å omgås barn? Det kan bryte ned noen av hans sperrer å oppleve andre barn og fedre, men ikke tving han inn i slike situasjoner! Vi menn liker ikke å bli lurt eller presset, det gjør vel forresten ikke kvinner heller.

 

Dama mi hadde store problemer med å få meg med på at vi skulle prøve, men etter å vært en del sammen med nevøene mine som da var ganske nyfødt og ca 1 å ble mange av sperrene mine borte. Jeg oppdaget da at unger faktisk kunne være en super greie, og at fordelene veide godt opp for bakdelene...

 

Så noen spørsmål om mannen din:

Hvorfor om 1,5 år og er det da fare for at det vil bli nye 1,5 år?

Er han den typen som lever og ånder for å være ute på byen med gutta?

Er han en arbeidsnarkoman karrierejeger som vil føle at en unge vil være en klamp om foten som hemmer han på veien til å bli "president"?

Hvordan har han hatt det med sin far?

 

Det er også veldig viktig, som Trygve poengterer at dere får snakket rolig og grundig om temaet...

___________________________________________________________

 

Mange gode råd her

 

Har ikke så mye mer å tilføye. Trur en del gutter aldri blir klare for å bli pappa i den forstand at de skal prøve/planlegge å få barn. De er kanskje usikre på om de klarer det, å ha totalt ansvar for en unge er en meget skummel tanke for noe (meg selv inkludert) helt til de faktisk sitter der med ungen i armene. Da er det bare litt skummelt

 

Det er også det at man føler ikke at man har vokset opp ennå.

 

I noen tilfeller kan det være greit å ikke planlegge, bare ta det som det kommer. Ikke planlegg, bare ha det moro og ikke tenk så mye på at nå kanskje vi lager et barn.

Men begge må selvfølgelig være enig i at det ikke blir snakk om abort hvis plutselig det er 2 streker på pinnen

 

Denne måten funket veldig bra på meg i vært fall

Skulle jeg ventet til jeg var klar for å planlegge og prøve å få barn er jeg redd jeg kunne blitt en gammel far hehe.

 

Men et veldig viktig tips: ikke lur han så det blir unge uten at han "veit" om det. Kjenner ei som er virkelig ungesyk mens typen er ikke klar og hun har pratet på å tilfeldigvis glemme pilla så hu blir gravid for da må han bli pappa. Sånne ting er jeg meget motstander av og liker veldig dårlig.

Dette er for viktig til å bli lurt inn i. og det kan også innebære at ungen får 2 foreldre som ikke er sammen og krangler om mye eller at faren stikker

 

Lykke til

 

Kjempe stolt pappa siden juli -06

 

___________________________________________________________

 

Hei du

 

Ser ut som om dere er i akkurat samme situasjon som oss. Hun er 26, jeg er 28, to biler, to gode jobber og helt gode liv.

 

Vi (eller rettere sagt min kone) ble gravid i fjor, totalt uplanlagt. Dog hadde hun kommentert at hun kunne ønske seg en liten, men mer enn det hadde vi ikke planlagt. Brukte ikke prevensjon, men troode vi var forsiktige...

 

Jeg følte meg i utgangspunktet ikke klar for barn. Ville gjerne jobbe noe mer, og stabilisert økonomien samt reise rundt bare oss to. Slik ble det ikke.

 

Når vi først ble gravide, så innså jeg at her var det bare å henge med, har ikke angret et sekund senere!

 

Gutungen kom i slutten av januar, og han er helt fantastisk.

 

For deres del kan jeg ikke si annet enn at dere bør være klar på at abort ikke er en løsning om du skulle bli gravid. Videre så må du nok ta tida til hjelp, men om det kan være til nytte, så send ham inn hit, slik at han forstår at livet ikke slutter når barnet kommer, men at det er da det begynner!!!

 

Lykke til.

___________________________________________________________

 

 

 

[Miss Misantrop]

Tusen takk.

Dette er antagelig den mest konstruktive informasjonen jeg har fått på BIM. Her var det mange piler i samme rettning. Nei til planlegging. Ja til at hvis det skjer så er det egentlig ok. Nei til luring og abort bør klarlegges på forhånd. Vet jo ikke om denne gruppen menn er helt representative, men jeg regner med at de viser en trend i alle fall.

 

Jeg har i alle forhold sagt klart fra at ved et uhell så blir det ikke snakk om en abort. Dette er ikke noe som er åpent for debatt og eller kompromiss. Take it or live it. Hvis han er mot dette håper jeg han er ærlig nok til å si det på forhånd samt finner seg en annen jente enn meg.

Flott jobb Ine!!!

[jenta fra havet]

Veldig bra Ine!!

Dette ga gode råd. Det er viktig å få noen perspektiver fra menn. For de er faktisk ganske så forskjellige fra oss! Frisket opp i tankebanene dette her. Må tenke litt nytt... frister til en samtale med samboern.

 

[Junigull 08 + julispire]

Oj! så bra Ine!! supert å høre det motsatte kjønnet tale!

[Gjest]

Nå venter JEG på DERES menns uttalelser omkring temaet! Jeg gir herved stafettpinnen videre! ;-)