Hmmmm...hvor ble d av alle vennene mine??

[Anonym bruker]

Hadde mange venner før jeg ble gravid..Etterpå skjedde det noe...Forandret jeg meg og ble kjedligere pga av graviditeten??!! Fler som har hatt sviktende eller delvis sviktende venninner etter at de ble gravide??

[Bolla Pinnsvin]

Ja...første gangen så.

Jeg ble mamma for første gang når jeg var 17 år...Og du verden hvor stas alle syns det var!! De gledet seg sååå fælt til babyen kom,og de skulle hjelpe til osv. Men ALLE bortsett fra ei venninne forsvant innen babyen var ute...Sånn er det å være "førstemann ut"...

Den ene venninna hadde jeg i ca ett år.Så forsvant hun sakte men sikkert og.. Det er noe med at jeg ikke var så "spennende" lenger fordi å dra på byen osv ikke var så interesant eller lett lenger for meg..Og etersom tiden gikk så gadd rett og slett ingen å invitere meg lenger..

Men når jeg ventet nr to og spesielt nå som jeg venter nr tre er det HELT annerledes.MYE kosligere!For nå har den nye vennekratsen min også barn,og da blir det noe helt annet.

De siste to årene har jeg plutselig kunnet få telefoner fra de "første" vennene mine,og mange har kontaktet meg på facebook osv...for NÅ begynner jo de å få barn også!Og duverden!NÅ er de jo såååå interessert i å møte meg plutselig!

Drit og dra!Det har jo faen meg gått 10 år!! Makan til falske venner...

Unnskyld..ble litt revet med... Blir litt oppgitt og provosert..

Tror ikke det er du som forandrer deg så mye,annet enn at du får litt andre verdier,og at plutselig du har en liten en som du selvfølgelig setter foran deg selv og vennene dine.Og det er det desverre ikke alle som takler..

[Anonym bruker]

Blir sint jeg også, men ikke så de "vennene" merker noe..hmm..d jør de jo uansett ikke siden de aldri er her...Den ene har jo et barn fra før så henne kunne jeg gjerne ha ventet litt mer av, men orker ikke..

[Anonym bruker]

De har sikkert rotta seg sammen med mine, jeg finner de iallefall ikke igjenn her....

[aanonym]

Enten man merker det selv eller ikke så blir man ganske "ensporet" og kjedelig når man blir gravid. Jeg har selv et barn fra før, men synes venninnene min er kjempekjedelige når de er gravide/nettopp har fått barn. Helt naturlig, desverre. Denne gangen hadde jeg skikkelig flaks, bestevennina mi er også gravid, termin 6 uker etter meg!

[Anonym bruker]

Mener det er en dårlig grunn til å bare forsvinne jeg da... Skal man ikke stille opp for vennene sine uansett hva da?

[Anonym bruker]

Jeg har nok vært veldig kjedelig fordi jeg har vært veldig dårlig. Men jeg har IKKE vært ensporet og jeg har mange ganger penset samtaler over på noe annet fordi jeg ikke har ønsket å snakke bare om babyen i magen.

Har mistet en venninne men det er fordi hun bare har ett barn. Skulle hatt flere og klarer ikke forholde seg til at jeg skal ha mitt første.

Veldig trist for hun varmin beste venninne. Jeg var lenge veldig tålmodig ovenfor henne men nå er det slutt og jeg vet helt seriøst ikke om vi kommer til å bli venninner igjen. Hun har gitt meg så mye dårlig samvittighet at jeg fortsatt nå noen få uker før termin ikke kan glede meg over å være gravid. Det er veldig trist men jeg har hatt dårlig samvittighet hele svangerskapet (selv om jeg har mistet to før) synes jo det er veldig trist for hun har jo en allerede jeg har ingen. Men sånn er det bare. Nå bruker jeg all min energi på de som er her for meg og som jeg vet bryr seg

Jeg er selvfølgelig også tilstede for dem, for det er jo det vennskap er... gi og ta

[Anonym bruker]

Jeg er også tilstede for de vennene som bryr seg om meg..De andre kan bare stå igjen der de står...

Nettopp det handler om å gi å ta og om prioriteringer...Så, vel, de har bortprioritert meg, sånn er d bare...Trist, men sant..Hu ene skulle være fadder,men nå skal hun ikke de allikevel pga av at hun ikke har vært sammen med meg etter jeg ble gravid...

[Anonym bruker]

heiasann, det er noe med at man "vokser" ifra venner. jeg ble mamma første gang da jeg var 20, og fra den tiden har jeg igjen en venninne, men jeg fikk meg mange nye flotte venner både med og uten unger. jeg tror noe av kluet kan være at vi med barn, eller som er gravide, ikke prater om barn hele tiden til de som ikke har det. tror dette kan gjøre at de blir leie rett og slett. jeg passer meg for dette når jeg er sammen med de som enda ikke har fått barn, og de har sagt at de syns det er godt.

[Anonym bruker]

Ja, men da kan vi holde oss inne vi som er gravide da og ikke snakke med noen...Vi må jo få lov til å prate om barna våre vi også, akkurat som de snakker om alle festene de var på mens vi var gravide....Blir d samme i mine øyne.. De snakker bare om d som opptar dem, mens vi får ikke snakke om d som opptar oss....

[aanonym]

Joda, men det sier seg selv at den gravide ikke kan være med på alt lengre, og det blir fort ganske kjedelig å sitte og drikke te sammen med den gravide i månedsvis, og høre om ting man ikke interesserer seg så veldig for... Det blir liksom et vennskap som blir veldig basert på den gravides premisser. Det er jo ille om de forsvinner helt, men at man ser mindre til dem enn før må man regne med.

 

Hvordan forholder du deg til dine gravide venninner, når du ikke er/nettopp har vært gravid?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt kun ei venninne som har vært gravid, men jeg var der masse...

Hvorfor kan ikke gravide være med på ting??

Skjønner det hvis d er paragliding eller fallskjermhopp liksom, men ellers??

[Anonym bruker]

jeg fortalte vennene mine at jeg var gravid, og borte var de!

akkurat som at jeg nettopp hadde fortalt de at jeg var pesten selv!

 

fordi jeg ikke kunne drikke lengre eller danse så mye, så sviktet de helt! har ennå ikke sett de, men du kan trygt si at de slipper IKKE inn her i huset etter at ungen er kommet.

det syns jeg rett og slett at de ikke fortjener. slike venner er ikke ekte venner¨.

[Krysia]

Guttevennene mine har faktisk fadet ut av min sosiale sfære. Det er litt trist!

[Amalie82]

Jeg har heldigvis hatt venninnene mine rundt meg stort sett når jeg har villet selv. Spesielt en venninne, som har spurt om jeg vil være med på absolutt alt nesten, og det er noe jeg setter utrolig stor pris på selv om jeg synes det har vært grusomt å takke nei så mange ganger. (Er liksom litt begrenset hvor mange fester det er gøy å være edru på når alle andre drikker + at jeg har vært mye trøtt og sliten).

[Anonym bruker]

Mine venner har liksom bare forsvunnet helt.. Ingen som gidder å spørre om jeg vil være med på noe lenger engang..Jeg er jo ikke lam og blind å døv om jeg er gravid..de slipper da å bære på meg å passe på meg...Selvfølgelig kan jeg jo ikke drikke, men hva så?!

[aanonym]

Mulig du er i tipp-topp form, men mange som meg er i varierende form, må legge oss tidlig osv. Lange shoppingturer, festing, idrett og mange andre ting fungerer ofte dårlig når man er gravid. Og så er mange gravide ganske ensporet og har vansker med å konsentrere seg over tid om andre samtaleremner enn graviditet...

 

 

 

 

[aanonym]

Jepp, der har du det, man vokser fra hverandre. Mange av mine beste studievenner har fremdeles ikke fått barn, og de senere år har vi hatt mindre og mindre med hverandre å gjøre. Vi lever i ulike verdener, sånn er det bare. Andre mer perifere venner og kommet mer inn i livet mitt. Det at vi har barn er et viktig fellestrekk.

 

Det kan virke trist, men sånn er livet!

[Anonym bruker]

Heh.. dette høres litt sært/patetisk ut, men desverre sannheten.. Men før jeg ble gravid hadde jeg nesten ingen venner. Hadde vel 2stk som jeg snakket med en gang i halvåret eller noe, men dette er fordi jeg har skyvd vennene mine unna p.g.a andre årsaker. Har sterk sosial angst så de ga rett og slett opp med å prøve å ha kontakt med meg, noe som er veldig forståelig. Og ikke jobber jeg eller går på skole, så jeg fikk meg liksom aldri noen nye. . Så ingen forsvant fra meg da jeg ble gravid.. Men jeg opplevde derimot det motsatte.

 

Jeg kom i kontakt med et par venninner jeg hadde da jeg gikk på barneskolen, via nettby (kontakten med de brøt da fordi jeg flyttet, men har flyttet tilbake nå da). Og de så det at jeg skulle få barn, og vi kom dermed i kontakt igjen p.g.a det. Og de har barn selv, så vi har en felles "interesse", og er på samme plan i livet.