Hvor mye kontakt med ekskone er akseptabelt?

[Nettzi_78]

Hei,

 

Er så frustrert om dagen. Samboeren har 2 barn fra før og ble skilt for snart 15 år siden. Nå venter vi vårt første barn.

 

Problemet mitt er at han stadig låner bort bilen sin til sin x-kone og hun spør også om å få låne penger av ham. Hun verken betaler for å låne eller hjelper oss igjen på noen måter. Hennes frekkhet smitter over på barna som ber om å få låne klær og sko av mennesker de knapt kjenner. Dette irriterer meg grenseløst, spesielt når jeg har dem hjem til min familie og venner. Hvordan lære dem at moras frekkhet ikke er sosialt akseptert i andre miljøer?

 

Han har hatt omsorgen for ungene helt siden hun dro. Og nå er de snart 18 år gamle. Jeg har bodd med dem i 8 år.

 

Sukk fra Frustrert gravid i 5 mnd.

[Anonym bruker]

Du må da snakke med mannen din om dette! Du må da kunne si at du ikke øsnker å låne bort verken penger eller bil til mennesker som aldri gidder å gjøre tjeneste tilbake.

 

Når det gjelder barna er det bare å være ærlig og rett frem. Å si det ikke er sosialt akseptert i din omgangskrets å spørre om å låne sko og klær eller andre tjenester, det foregår kun når en har kjent hverandre veldig lenge og har lang fortid sammen. Si at du vet at det er annerledes i andre omgangskretser, men siden dette gjelder din familie og venner, så bør de respektere dine ønsker når det gjelder dette.

Når i roma osv, osv.

[Nettzi_78]

Takk for svar.

 

Jeg har snakket med samboeren om det uten å få noen som helst forståelse for dette. Han er virkelig så dumsnill, uten å se det selv. Aner ikke hvordan jeg skal få ham til å forstå?

 

Syntes dette er ille. Familien min reagerer selvsagt også på at unger som de sjelden treffer føler seg hjemme. Eks: Går rett i kjøleskap/skapene på kjøkkenet og forsyner seg.

Ber om å få låne sko og BIKINI av min lille søster....

 

Andre som opplever ekstreme egenskaper hos sine stebarn som de har fra biologisk mor?

 

 

 

[Anonym bruker]

Hun takker Aldri for noe...hverken etter maten, når hun får gaver av folk etc. Flaut, men jeg føler ikke at vi kan si noe til henne pga alderen... (13 år)

[Anonym bruker]

Mine stebarn takker aldri for noe, vel ikke til meg. Tusen takk for gaven PAPPA sier de etter hver eneste bursdag og hver eneste jul, til tross for at begge sine navn står på kortet. Han svarer hver eneste gang Det var fra oss begge, så snur de seg og slenger ut et takk ti lmeg også.

Mine foreldre og søsken har aldri fått takk for bursdag og jule presanger heller, ikke engang når de stikker til dem noen kroner i besøk og sånn heller.

Min stedatter på 15 er bare 100% pinlig i hele sin fremferd, hun er veldig veslevoksen på en litt ufjelg/grov måte. Hun sier ting som ÅÅÅÅ MANNFOLK, de tenker bare på EN TING! Dette er jo totalt upassende for en dame å si, og spesiellt en ung dame på 15 år. Hun kan også sitte å bable i vei om alle problemene på skolen, og bryr seg ikke om hun i offentlighet sitter å snkakker om hvor forbasket urettferdig den SYKE læreren var som ba hun og de andre som heller ikke oppførte seg forlate klassen. Jeg synest jo det er både flaut og usmakelig og liker ikke at det skjer i nærheten av mine barn, min familie for øvrig, eller i offentlige rom som nabo bordet, eller på bussen, eller hvor som helst.

Ellers så er broren like brautende og litt ufjelg. Og jeg føler heller ikke vi kan si noe, ettersom de er temmelig store nå. Og de både ser og opplever det som en kritikk av dem selv og deres mor, som er likedann. De ser ikke på det som nødvendig oppdragelse, og noe de må akseptere.

[~~DoraDora~~]

Kom plutselig på noe jeg opplevde...når dere nevner det å takke...

 

Første julen jeg skulle feire med min mann, fikk han spørsmålet fra eksen, om han det året kunne være med og spleise på tv til datteren, siden han ikke hadde gitt henne gebursdagsgave... Han svarte at det hadde han ikke råd til. Da vi kom hjem, sa jeg til ham at jeg kunne betale de 1500 kronene som ville være vår del... ( vi var blitt samboere da..). Ved neste samværshelg, sa han til henne at jeg hadde 1500 fra oss slik at vi kunne være med og spleise på gaven i stedet for å kjøpe en selv. Jeg hørte på samtalen, og hørte min mann si tydelig..." du får skrive hilsen fra både meg og henne. Ja selvfølgelig svarte hun...

 

Etter jul, kom jenta til oss på samvær som vanlig. Etter en stund sa hun rett ut til meg " du fikk en julegave av meg...som jeg hadde lagd til deg, men jeg fikk ingen gave av deg..." Hvorfor fikk jeg ikke det? ( Hun var skikkelig såret...). Jeg kjente det raste sammen inni meg. Og mannen min ble helt paff. Han sa til henne at hun hadde jo fått det flotte tv, og at det var fra oss også...ikke bare fra Mammaen. Da fortalte hun oss at nissen hadde lest at det bare var fra Mammaen og Pappaen... Gjett om jeg ble skuffet,- og såret da. Det verste var at jenta hadde trodd jeg hadde glemt henne, enda hun hadde husket på meg. Det var helt grusomt å oppleve dette. Da mannen min tok det opp med eksen, svarte hun bare at hun syntes ikke det passet seg at alle tre stod på lappen. Og hvor pengene til gaven kom fra, var henne revnende likegyldig... så lenge han skaffet de... så jentungen fikk seg et tv....

[Anonym bruker]

månestrålen: fy fanken d var dårlig gjort av den mora hennes..kjennte jegble sint her nå..stakkars jente....noen bare er å blir egoistiske altså...

[Anonym bruker]

På sett og vis er det gått å se at jeg ikke er alene når det gjelder "rar" x-kone.

Håper bare at det blir bedre når barna hans flytter ut (Blir voksne). Kan nesten ikke vente.....

 

Lykke til alle dere i samme situasjon. Vi får fortsette å svelge elefanter....

 

 

[~~DoraDora~~]

Ja det er ganske mye en skal måtte oppleve i stemorrollen tror jeg...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å akseptere ting fra stebarn... men dere tok da seriøst et valg når dere traff mannen, og viste da at han hadde barn? Dere velger en hel pakke jenter.

 

Tenk om dere selv får steforeldre til deres barn en gang?

 

Jeg er både stemor og mor, ikke alltid like lett, men den dagen jeg ikke kan fordra barna hans vil jeg si at jeg har et stort problem.

 

 

[*-*]

Her er det jo forholdet til ekskona som er hovedproblemet. Når de er skilt for 15 år siden, han har daglig omsorg for barna og dere har bodd sammen i åtte år så er det jo ingen grunn til at ekskona skal være så stor del av hverdagen. Det er ingen grunn til at din samboer skal involvere seg så til de grader i hennes liv eller ha ansvar for henne. Hun er et voksent menneske og det er lenge siden de var et par. Jeg hadde syntes det var ukomfortabelt hvis min manns ekskone skulle være så avhengig av ham og han så involvert i henne så lenge etterpå. Men det er jo ikke bare hennes skyld, det er jo hans også. Det er vel ditt største problem, at samboeren din åpenbart syns det er naturlig å ha et 'forhold' til og forpliktelser overfor to damer samtidig.....

[Nettzi_78]

Takk Lindsay,

 

Han mener han behandler x-konen på lik måte som alle andre mennesker han kjenner. Han ser ingen grunn til å endre på noe som helst. Ser ut som dette er noe jeg bare må finne meg i.

 

Nå er forresten bilen hans snart ødelagt. Hun har røyka ut bilen (som gravid klarer jeg ikke å sitte i den), og bilens motor synger på siste vers pga høyt antall km. Han har dårlig økonomi, så han lurer veldig på hvordan han skal skaffe en ny. Jeg har en god økonomi. Og har sagt at hvis jeg skal kjøpe en bil til, blir det stopp på å låne den ut. Han sier han forstår det...., men tror ikke før jeg får se det....

 

For en stund siden tok han toget, da x-kona lånte bilen. Litt merkelig etter min mening.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan kan du skrive dette: "Jeg er både stemor og mor, ikke alltid like lett, men den dagen jeg ikke kan fordra barna hans vil jeg si at jeg har et stort problem."

 

Tror ingen av oss stemødre kan si at vi ikke kan fordra våre menns barn fra tidligere forhold. De har mye av farens flotte personlighet, egenskaper..., og også dessverre(i noen sammenhenger ikke alltid like vellykket) morens egenskaper. Men v er jo ikke følelsesløse... Klart vi blir knyttet til våre stebarn. Og at vi ønsker at det skal gå dem bra her i livet...

 

Tror vi som er stemødre vet at vi vil jobbe mye, hardt og lenge for å få det som vi vil. Å skille seg fra han jeg har valgt å få barn med er et IKKE tema for min del. Da skal jeg ha det virkelig vondt...

 

Mannen min elsker jeg til tross for alle kamelene jeg må svelge. Og ungene hans er jeg også glad i. Mens x-kona har jeg ingen behov for å ha et "venninne-forhold" til eller kontakt med. Heldigvis ordner min samboer dette helt fint på egen hånd hos oss:)

 

Ellers er det ikke alltid like lett å vite hva det innebærer å gå inn i et forhold med en som har barn fra før... Spesielt ikke når man ikke har egne barn. Og som oftest vet man ikke om x-kona er en heks eller engel??? Dette er vel også helt situasjonsavhengig?

 

Sent nå, beklager hvis jeg tråkker på noen med mitt innlegg, men syntes det kan bli litt mye hets mot stemødre som virkelig prøver å gjøre alt for å få en kompleks familie til å fungere.

 

STEMOR UTEN BARN FRA TIDLIGERE FORHOLD