Gjest Skrevet 22. juli 2007 #1 Skrevet 22. juli 2007 De er ikke spesiellt flinke med barn. Trives bedre med svigerfar enn mor. Rart egentlig da de har to voksne gutter selv. HVER gang jeg forlater jenta mi med dem tar få minutter før hun hylgriner og hikster. Hun gråter til blir blå i ansiktet.. Til og med om svigermor bare ser på henne begynner hun å gråte. Føler at hun rett og slett ikke har barnetekke og når hun er med henne synger hun ikke til henne eller leker med henne. Bare glor på henne. Ikke rart ungen blir redd.. Hun har også fortalt meg skrekkhistorier fra når hennes unger var små og ting hun gjorde feil noe som ikke akkurat hjelper meg til å stole på henne. Med min mor derimot trives hun veldig godt. Gråter aldri og Hun kan passe henne lenge uten at hun savner meg. Begge bor langt unna, så jenta mi er ikke mer vant med min mor enn svigermor. Nå er det sånn at svigers maser om å passe henne og jeg vil ikke dra ifra henne når hun reagerer sånn på henne selv om jeg er tilstede. Hva skal jeg gjøre? Noen som har opplevd det samme? Forhåpentligvis blir det bedre når hu blir eldre, men kan jo ta lang tid? Eller? Jenta mi er 9 mnd.
moniccen og Stina 14.06.07 Skrevet 22. juli 2007 #2 Skrevet 22. juli 2007 Kanskje det blir bedre når hun blir eldre, det vil jo vise seg... MEN, jeg hadde aldri dratt fra jenta mi hos noen hun ikke var komfortabel med, never ever. Er jammen meg viktigere at ungen har det godt, enn at svigermor ikke skal bli såret fordi hun ikke får passe henne. Hun er tross alt voksen! Følg mammahjertet ditt du, og pass på lillepia di
Arb.ledig husmor Skrevet 22. juli 2007 #3 Skrevet 22. juli 2007 I 8-10mnd alder e vel den perioden de er litt skremt for andre... Men eg har dessverre ikkje noe godt råd til deg...
Lystpåentiljeg Skrevet 22. juli 2007 #4 Skrevet 22. juli 2007 Da hadde jeg nok bare satt foten ned, og sagt "nei, beklager". Det er da ikke alle som har behov for barnevakt heller, så hvorfor skal de på "død og liv" passe henne? Merkelig, hehe, hadde jeg bare fått barn til å gråte, så hadde jeg i alle fall ikke mast om å være barnevakt...
Gjest Skrevet 22. juli 2007 #5 Skrevet 22. juli 2007 Nei, jeg har sagt klart ifra til mannen min at det er uaktuellt at de passer henne når det er sånn. Svigermor påstår at hun bare sutrer fordi hun skal ha tenner snart, men da er det pussig at hun ikke "sutrer" så fort hun kommer til meg eller pappan sin. Og jeg er jo hennes mor og hører og ser forskjell på gråt og sutring. Hun er aldri slik med andre enn svigers. Men, det kan jeg jo liksom ikke si til dem. Off..
moniccen og Stina 14.06.07 Skrevet 22. juli 2007 #6 Skrevet 22. juli 2007 Nei, d er klart du ikke kan si det... Skjønner deg der... Men du får finne på noen unnskyldninger du kan bruke når de spør Er ikke mannen din enig???
~~DoraDora~~ Skrevet 22. juli 2007 #7 Skrevet 22. juli 2007 Min datter på 7 mndr gråter hver gang hun ser min mor... hun vet at da skal jeg levere henne i fra meg, og gå... De lærer fort ! Men jeg vet at det er grunnen, og at min mor er kjempeflink med barn... de to andre barna mine forguder mormoren sin...
manonym Skrevet 22. juli 2007 #8 Skrevet 22. juli 2007 Ville ikke gått fra ungen min da nei. Bare til å si at nei, dere får ikke passe jenta før hun er blitt større. Hvorfor skal dere måtte begrunne og unnskylde hele tiden da? Om dere føler det blir det beste for barnet (altså å ikke la de passe henne) så er det god nok grunn, dere som kjenner barnet best!
freebird Skrevet 22. juli 2007 #9 Skrevet 22. juli 2007 Jeg stoler heller ikke på min svigermor annet enn å passe snuppa når hun sover. (hun våkner så og si aldri på kvelden/natten) Jeg er veldig glad i svigermoren min, men det er et par faktorer som gjør at jeg ikke vil la henne være alene over lengere tid med gullet mitt. Jeg står nå foran en situasjon hvor jeg trolig må fortelle dette til svigers, fordi min mann har spurt om hun vil ha snuppa på overnatting når vi skal bort. Dette har hun takket ja til, men jeg må finne noen andre som jeg stoler på til å ta den jobben, eller rett og slett bli hjemme. Det er stort sett ting som har skjedd etter at han spurte henne som er grunnen, så jeg skjønner jo at mannen min spurte henne sånn i første omgang. Jeg har bestemt meg for å si til svigers at jeg er veldig glad i henne, men pga "ditt og datt" så er jeg ikke komfortabel med å la dem være alene et helt døgn. Det er mye pga alderen til snuppa, ting ville vært ganske annerledes om hun var noen år eldre. Jeg har hatt noen alvorsprater med svigers før og hun har hørt på meg da, så jeg håper at hun kan godta det jeg sier uten å bli sint på meg. Jeg vil ikke holde barnebarnet vekk fra henne og hun skal få kose så mye hun vil med lille gull, så lenge jeg eller far er tilstede... Om din svigers maser får du bare manne deg opp til å svare på en hyggelig måte at barnet ikke er klar for å bli passet av dem ennå, de må bli bedre kjent først og for noen kan det ta lengre tid enn andre. Vær så tydelig som du kan slik at de ikke kan tolke det dithen at du vil holde dem unna barnebarnet etc, det er kun snakk om at barnet ikke er trygg nok til å være alene med dem. Det vil komme med tiden og det må besteforeldrene godta. Ønsker deg lykke til!
Gjest Skrevet 22. juli 2007 #10 Skrevet 22. juli 2007 Tusen takk for godt svar og forsåelse! Gode råd du kom med her. Jeg må nok bare si det til dem på en ok måte.. De har passet henne mens hun sov flere ganger og hun våkner aldri på kvelden,så det har gått bra. Men, det er jo på dagen når hun er våken som er problemet.. Jeg får bare forklare dem at hun ikke er trygg nok på dem til at jeg kan la de passe henne alene enda.. Så får vi håpe at det blir bedre etterhvert og at jeg kan stole på svigers til å se etter datteren min. Akkurat nå er det ikke aktuellt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå