Barnas lojalitetskonflikt......

[Hannemor]

Vi sitter nå å kjemper i retten om barn som er 12 og 14 år gamle. De sliter i denne konflikten, og har gjort det de siste 2 årene. Og far og jeg er like gode der. Han turer frem som han vil, og jeg blir sta og egen. Han setter avtaler og opplegg for barna til side for å nå sine mål, og jeg blir sittende igjen med svarteper. Og ekstra jobb, for da får jeg barn som bruker mer energi pålojalitetskonflikten enn på egen vinning.

 

I første runde var jeg ikke villig til å forsvare meg mot beskyldninger som overhode ikke har hold i virkeligheten, men konstentrertemeg om å få frem barnas ønsker ombosted. Det tapte jeg på.

 

Jeg har fortalt barna at jeg ønsker de skal flyttet til far, slik dommen ble. Og som jeg har oppfordret dem til det siste året, for at de skal slippe denne drakampen. Men de vil overhode ikke flytte. De dro på eget iniativ til barnevernet og ville melde bekymring på sin far.

 

De har gode grunner for å ikke ville bo hos far, og begrunner det veldig godt. Barnevernet vil gripe inn, om de kommer ditt ettter at de har flyttet offisielt til far. Og da vil de bli flyttet i fosterhjem. TIl det er gjort nye undersøkelser i begge hjem. Men de på barnevernet mente at jeg burde anke saken, for dette ville raske prossessen for barna.

 

Jeg har anket. I mot min egen overbevisning. Men gjør det slik at barna skal få fremført sin sak. For denne gangen får de egen sakfører.

 

Men hva får fedre til å fortsette en slik kamp når barna er så klare i sine uttalelser. Når det blir påpekt gang på gang at barna sliter mest pga denne konflikten? Og det eneste han oppnår er at han øker avstanden mellomseg og barna. Og dessverre skaper større og større problemer for seg og samboeren.

 

Må også si at jeg ikke ble overrasket når en mann som selv aldri har betalt en krone i bidrag,søkte om dettte dagen etter at dommen var falt. Han har til og med avslått forsøk fra barnevernet på å inngå en privat avtale på bidrag. For han mener at bidrag er noe tull. Og bare går til fest og klær til meg. Og hans bidrag frem til i høst har vært 550 kr for 2 barn. Blir ikke mye fest og moro for den summen

 

Jeg for min del håper barna slår seg til ro hos faren, og at anken kan avsluttes. For det vil ikke bedre samarbeidet mellom oss voksne. Og jeg ville ikke vært den foreldren som satt og måtte høre på hva barna mine virkelig mente om meg og mitt i en rettsal.

Jeg ville heller ikke hørt hvordan jeg ødela for barnas sjanse til hjelp i forhold til mobbing. Hvordan jeg alltid satt meg selv før dem. Og at barna opplever en far som har bedre tid og kontakt med stebarna sine. og som avstraffer egne barn strengere. Som lar sin samboer prate nedsettende om barnas mor. Og som selv forteller at barna er syke i hode og trenger profesjonell hjelp.

 

Så til alle der ute som har barn med utvidet familie, ikke lag bråk av alt. Prøv å lytte til barna. Se dem. Godta at alt ikke er likt i hjemmene. støtt opp om stemor, og fortell barna at hun også bestemmer. Fordi hun er voksen. Og fedre og stemødre, ikke bit på alt barna forteller, Merker barna at de oppnår noe med det, så vil de ønske å glede dere med å fortelle. Og det samme gjelder mødre.

[Girly *snuppa og snuppen*]

Hvorfor ønsker du ikke at barna skal bo hos deg?

[Hannemor]

Selvfølgelig vil jeg ha dem boende her,men har noe med hvor lenge de skal være i en konfliktsituasjon. barna trenger ro, Hensynet til barna går før mitt ønske om å ha dem hos meg hver dag. Slik jeg har hatt i alle år.

 

Og i tillegg kan vi risikere at barna får 2 skolebytter i løpet av noen få mnd. Dette er heller ikke gunstig.

 

Og at jeg denne gangen ikke kan utelate å nevne fars uheldige håndtering av barna. Og annet som er konfliktskapende. Og vitner som kommer inn å bekrefter hans mangel på oppfølging og tilrettelegging.

 

Syntes slikt er stygt å gjøre mot far til barna og hans samboer. På lik linje som syntes de burde holde seg for gode til å bruke min barndom som argument.

[Girly *snuppa og snuppen*]

Nei, dette høres ikke noe særlig ut. Må være tungt for deg - spesielt med tanke på barna.

Håper det løser seg snart. Leit at ikke voksne mennesker klarer å sette barna sine før seg selv, tenker i dette tilfellet på mannen din.

[-Hengebuksvinet-]

Jeg skjønner hvordan du tenker, men forstår deg ikke likevel. Så lenge barna ikke har en like god omsorgssituasjon hos far som hos deg, og dessuten selv iherdig påstår at de ønsker å bo hos deg, synes jeg du bør kjempe deres kamp. Ikke sverte far med halvsanne eller urelevante bakvaskelser, men legge frem situasjonen som den er. Og at det blir to skolebytter i løpet av noen måneder kan faktisk være greiere enn å permanent bli flyttet bort fra den hverdagen de er vant til og ønsker.

 

Jeg synes også det er dumt av deg å ikke kreve bidrag, far skal også være med å koste faste kostnader på barna. Om ikke du klarer å få et rettferdig bidrag fra han, hjelper TI dere å fastsette og innkreve dette. Sånn at dere slipper å kommunisere mer om dette fremover.

 

Lykke til. Og kjemp for barna dine denne kampen. Vis dem at drittsekkoppførsel ikke alltid vinner.

[Travelmor]

Du forteller om en svært vanskelig situasjon. Jeg ser for meg en part som er alt annet enn enkel å forholde seg til. Det koster nok mer enn hva vi som står uten den erfaringen kan tenke oss. Du skriver som et råd til alle andre: Ikke lag bråk av alt. Prøv å lytte til barna!

Dine barn har ytra ønske om at egentlig vil bo hos deg og ikke far. Det synes jeg er ven veldig god grunn for å ikke legge inn årene her. Kjemp for å få dem tilbake! Det må jo være til dine barns beste. Det har du jo også barnevernet med på.