Trist, lei....redd for å bli skuffa....

[Anonym bruker]

Jeg har bare triste følelser for tiden..Vet liksom ikke hva jeg skal ta meg til...Det er bare en sånn forknytt følelse av ensomhet og håpløshet som herjer...

Det med skuffelse har ingenting med for eksempel babyens kjønn å gjøre, men det har med at jeg er så utrolig redd for å bli skuffa over andre ting i livet...Alle blir jo skuffet en gang, men jeg er sååå forferdelig hårsår(grrrr...) at blir jeg skuffet så kommer jeg seriøst ikke over det.. Jeg bare er slik..Kan ikke slutte å tenke på det...

Liten aktivitet på deppa forumet sjuh...

Anonym denne gangen...

[Gjest]

Leit å høre at du har det sånn. Håper du har noen du kan snakke med om det. Ellers forsterker graviditet og hormoner følelsene våre, slik at ting kan føles mye verre enn det egentlig er.

 

Sender deg en klem og ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for det!=)

Joa det blir verre, men jeg er sånn til vanlig også...

Har egentlig ingen å prate med om det. Ei som støtter meg, men vanskelig å snakke skikkelig med henne for hun er liksom ikke her jeg er...Men jeg er kjempegla i ho å stoler på ho..så jeg har prøvd å si til henne enkelte ting da..

[lemontree]

Hei på deg - en dag på sofaen har gått, og jeg har grått og grått og grått. Kommet i bølger, helt siden i morges, vesle storebror på to har kommet bort og lurt - mamma jåter? Har fått masse kos og hjelp, men phu for en dag!

 

Jeg vet hva jeg kan knytte det til, handler forsåvidt også om skuffelse, men jeg registrer at det hele er så irrasjonelt at jeg tilskriver det som en naturlig reaksjon i slutten av svangerskapet. Det er store ting som rører seg, ikke rart en får noen store bølger av eksistensielt følelseskjør slengt over seg innimellom.

 

Jeg er redd for å skuffe meg selv, eller at jeg skulle bli skuffet over kroppen min om det blir keisersnitt denne gangen, som forrige. I hele dag har jeg strevd så veldig med det, ikke greid å forsone meg med tanken. Har ikke forstått hvorfor. I kveld satt jeg og snakket litt med sambo, og sammenlignet det med hvordan jeg kan tenke meg at en mann må føle det dersom han mistet potensen. Endelig greide jeg å sette fingeren på hvordan jeg hadde det, og har i kveld klart å snu tankemønsteret: Det er ikke min oppgave å føde dette barnet slik eller sånn, men det er min oppgave å ta imot hvem og hva det skal være. Javel. Det hjalp. Det er ingen spøk det heller, men det er jo en oppgave. Så føler jeg meg ikke så hjelpesløs.

 

Ville bare si at disse dagene og ukene vi er i nå rommer "hele livet", ikke rart at vi kjenner på disse mer eksistensielle tingene, og stiller oss vanskelige spørsmål om hvordan vi takler utfordringene...

 

Litt høyttenkning, kanskje, men... må være lov sånn midt i natta... Ønsker deg en bedre dag i morgen!

[Anonym bruker]

Takk takk=)

Håper dagen imorgen blir bedre selv også...Er ensomheten som er verst...Er alene..barnefar ønsket ikke å være sammen me meg lenger..

D er den alenefølelsen som er verst..ikke baare d at pappan ikke er her, men de fleste gode vennene mine har liksom sviktet..jeg spør ofte om de vil komme, men de har aldri tid osv...Jeg forventer egentlig at de besøker meg, når jeg besøker dem, men men...

Derfor har jeg hatt mer kontakt med mine fjerne venner, altså de som ikke bor så nærme, og de som er litt eldre enn meg...de støtter meg iallefall og sier de er her for meg om jeg skulle trenge dem..

[lemontree]

Da forstår jeg at du er lei deg. Det var mye å tenke på, midt oppe i en graviditet. Husk at nå får du snart en deilig unge som du kommer til å bli stormforelsket i! Pass på å si til noen av de gode vennene dine da, at du trenger å ringe og skryte litt av og til, for man trenger å skryte og dele gledene med noen når man får barn. Og så er jeg sikker på at de vennene som ikke kommer og besøker deg så ofte som du skulle ønsket, ikke mener noe vondt med det, men at dagene deres bare fyller seg opp - jeg har ikke mye tid til å besøke venner for tiden, vi må virkelig streve litt både for å se hverandre, og noen ganger bare for å nå hverandre på telefonen.

 

Jeg ønsker deg mange gode mennesker rundt deg, uansett hvor skjeldent de måtte være helt tilgjengelige...!

 

Stor klem!

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Jeg er glad i vennene mine, men tror nok ikke de gidder å høre på babysnakket mitt...den ene har snakket med meg om bebienn sin da hun fikk for 2 år siden..Men nå når jeg snakker om min baby så får jeg bare svar som "javel" og "ok".. sånne likegyldige svar liksom. Og den andre bestevenninna mi er akkurat likedan..hun har ikke barn...

Da er d heeelt annerledes å prate med to som jeg er glad i og kjenner som er noe eldre enn meg.. De forstår iallefall og vil at jeg skal ha det bra. Men vil ikke plage dem hele tiden heller, men d har blitt endel sms for tiden ja..de veeet ikke hvor mye de betyr for meg de 2 der altså...Sier hele tiden at jeg er glad i dem og at jeg bryr meg om dem..Hadde ikke klart det uten dem..

[lemontree]

Det er nok viktig, ja, at det er gode venner som forstår og vil høre og er interesserte. Ellers er det flott å finne noen venner blandt andre medsøstre i samme situasjon som man kan slite ut litt med babysnakk - barselsvenninner med samme behov... Fint tilbud!

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Jepp, er lurt det også..men jeg er redd for ikke å bli likt...Forventer selvføøølgelig ikke at alle skal like meg, men d er denne jævlige skuffelsen igjen da sjuh..

Tipper jeg klarer meg med de 2 som jeg kan snakke med uten å bli avbrutt eller avvist...D verste jeg veet er at andre jabber i munnen på meg når jeg har begynt å si noe..d skjer alltid når jeg prøver å si noe...haaater dem...

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

iiiik..glemte anonym, men whatever...gjør vel ikke så mye...

[lemontree]

 

Noen barselgrupper fungerer, andre ikke. Hvis du kommer i en som du ikke trives i, så ikke ta det personlig!

 

Og generelt vil jeg si - at hvis du har tanker eller redsler som du opplever hemmer deg sosialt eller i andre sammenhenger (feks redsel for å bli skuffet), så er det god hjelp å få. Jeg har gått i terapi hos en gestaltterapaut i ett år, det har hjulpet veldig, både på mitt forhold til meg selv og til andre. Gestaltterapauter jobber mye med det som har med forhold mellom deg og andre å gjøre, du kan gjerne grave i fortiden og sånn, men jeg opplevde denne terapien som mer aktiv enn terapi jeg har fått hos psykolog. Bare et tips, altså, du trenger ihvertfall ikke å sitte og la vonde tanker og redsel stoppe deg fra ting du egentlig har lyst til, og skulle ønske du ville tørre!

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Har ikke råd til å betale for sånn terapi etter at babyen er født...Har nok penger til husleie og strøm og mat og klær..altså d man behøver...Men ikke sånn timer til terapeut...For jeg må jo betale alt selv...

Men jeg klarer meg nok..har klart meg i 6 år med dette nå så klarer jeg meg vel videre også, mer eller mindre syk og lei meg...

[lemontree]

Det gjør du sikkert! Synes ikke det er riktig at du skal gå rundt "mer eller mindre syk og lei deg", men... Det finnes de som har statsstøtte og som du bare betaler egenandel hos, litt lengre ventetid. Men nok om det - håper du finner en god vei videre!

 

Du nevnte noe om forventninger tidligere - at du forventet at vennene dine skulle komme og besøke deg - kanskje du ikke skal tenke så mye på hva de "burde gjøre" - besøke, ringe, la være å snakke i munnen på deg osv., men heller si hva du vil, direkte. Du vil se dem, du vil gjerne få fullføre setningen. Ikke bli skuffet i det stille, men si ifra, hva du vil og hva du trenger, på en hyggelig måte! Selvironi er en god ting, også... Kunne det være noe? Og hvis de ikke tar det, så er de kanskje ikke så gode venner å spare på, og da ville jeg gått videre og tenkt - jaja, sånn ble det, de var ikke så bra for meg likevel.

 

Uansett - ønsker deg en god natt! vi må prøve å hvile litt nå før det braker løs...!

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Ja, har prøvd å si d til dem, men d funket ikke..de er like ille...men jeg har da de 2 som støtter meg så.

[Gjest]

Godt at du har noen som støtter deg! Min erfaring er at man søker ulike venner etter hvilken fase man er i eller forsåvidt hvilket humør man er i. Man har noen nære venner man kan dele alt på godt og vondt med, noen man bare fester med, noen man treffer ofte og noen man treffer sjeldnere. Det høres ut som dine venner er i en annen fase enn deg nå, selv om jeg ville forventet mer av hun som allerede er mor selv. Kanskje på tide å se seg rundt etter nye venner eller ta opp igjen kontakten med tidligere venner? Vet at det ikke er lett når man er langt nede selv, men kanskje sitter det andre som har det på samme måte som deg og som vil bli kjempeglad om du tar initiativ? Kanskje det er noen her på BIM som bor i nærheten av deg som du kunne bli nær venn med? Hva er vel bedre enn en venn som er akkurat der du er nå, og som aldri blir lei av å snakke svangerskap, fødsel og baby og som samtidig vil ha samme behovet for å få lov til å være seg selv også og ikke "bare mamma"?

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, Tuppa, og håper det går bra med deg!

 

Klem igjen :-)

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Joda, en finner alltid nye venner da, men de jeg hadde så god kontakt med før jeg ble gravid nå da, de har liksom alltid vært der..Sårt å miste dem nå liksom..Men vi prøver da å skaffe oss venner jeg å lillegullet=)

Hun er lykkelig uvitende om dette, heldigvis.