Guud, babyen min går meg på nervene!!

[Anonym bruker]

Føler meg skikkelig slem og ekkel som blir lei av dette, det hun driver med er jo egentlig bare søtt og jeg smelter jo, men hun er så klengete! Det er ikke det at hun skriker og sutrer, men hun henger i beina på meg hele tiden, setter jeg meg ned litt skal hun i fanget, da må jeg leke med henne i ett, hvis ikke blir hun sur. Jeg kan ikke gjøre husarbeid, gå i dusjen, eller noe slikt, da er hun bare i veien. Jeg kan ikke ha henne i vippestol, da blir hun hysterisk fordi hun ikke kan krabbe hvor hun vil. Dessuten detter hun å slår seg hele tiden når hun reiser seg opp (noe hun gjør overalt) hun er ekstremt slitsom og jeg blir helt kjørt av å være sammen med henne. blir heller ikke bedre av at jeg må ha henne alene stort sett hele døgnet da den late pappaen bruker i snitt en tilme på henne daglig.

 

*SYTE KLAGE*

[Anonym bruker]

ikke så enkelt når det er sånn... :-/ jeg hadde det litt sånn m min sønn og med en mann som var i nordsjøen 4 uker + pr gang ble man mye alene. For det første... det kommer ikke til å være sånn resten av livet... ikke sikkert resten av mnd heller :-) noe som hjalp på min situasjon var at jeg bestemte meg for at i 4- 5 dager skulle jeg gi han masse oppmerksomhet, ta på han og kose og gi han mye positiv oppmerksomhet. For jeg tenkte at når jeg ble sliten av han og opplevde at han maste og jeg fikk ikke gjort så mye "voksne" ting, så ble jeg kanskje mer avvisne for han og han mer "klengete"... unger oppfatter mer enn vi kanskje tenker :-) jeg opplevde at han ble mer rolig, kanskje fordi han fikk mer positiv oppmerksomhet, kanskje det var tilfeldig eller at jeg rett og slett ble mer tålmodig denne perioden. Jeg opplevde det at det gikk mye greiere :-)

kan anbefales... lykke til!!

[Anonym bruker]

Du får tåle att h#n syter litt, så du får gjort noe annet.