Åhhh...:(

[lykkeligmor:)]

Blir forvirra her jeg gitt.. samboeren min og jeg har snakket mye om hva vi skal gjøre nå når permisjonen min går ut, da jeg måtte si opp jobben min fordi vi måtte flytte rett før fødselen pga hans jobb..

Han jobber mye, og pga lite jobber luftet jeg tanken om å vente litt med å begynne å jobbe.. Tenkte på å jobbe et par kvelder i uken, men han sa at det kunne jeg ikke, for de kveldene jeg måtte jobbe, kunne jeg ikke stole på at han kunne komme hjem å ta sønnen vår.. han er 11 måneder, så er litt trist med barnehage syntes jeg..

Men han sa jegmåtte begynne å jobbe, ikke noe særlig mer enn 80%, men at jeg måtte begynne å jobbe fordi vi klarte oss ikke bare på hans lønn..

 

Jeg prøvde å forklare at forskjellen på å betale bhg.plass og å få kontantstøtte, var på 6000 ca. (bet. 2500, mot å få 3500?) + 60 timer i uken mot 120, og barnetrygd, hadde ikke kommet til å tapt så mye penger, med min lønn ihvertfall... Men han ville helst jeg skulle jobbe..

 

Jeg fikk meg da tilbud om jobb i en butikk, både kveld og dag, 80%, og samboeren min sa jeg måtte ta den, og jeg slo meg til ro med det, for han lovet å tilpasse seg:) Skjønte ikke helt greia med å ikke kunne komme hjem 2 kvelder i uken, mens å komme hjem 3 kvelder i uken, forskjellig hver uke, det kunne han.. Men men:)

 

Nå er det da en uke til jeg begynner, og i dag kommer han hjem og har blitt tilbudt ny stilling i firmaet..

Så sier han plutselig at vi må tenke på å si opp min jobb, for han må jobbe mye mer (til samme lønn) og han måtte lansklje bort i 2 måneder itl sverige på opplæring... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den saken, ble litt rart forklart her, men er det noen som går hjemme, som kan dele noen erfaringer?

 

Synes det blir litt dumt å si at jeg skal si opp jobben min nå, etter så mye mas om at jeg må begynne å jobbe, men er mulig det er jeg som misforstår ting ang. penger her...?

Litt rar forklaring kanskje, er litt trett nå, noen som forsto?

[lykkeligmor:)]

Ingen?

[prins220506prinsesse260408]

hei!jeg er hjemme med gutten vår,pga arbeidsledighet,vurderte å begynne å jobbe igjenn men,fant ut at jeg tjener bedre på ¨være hjemme,da får jeg 6000kr i mnd av nav i arbeidsledighetstrygd,970kr i barnetrygd og 3300kr i kontantstøte i mnd.men hvis jeg skulle ha jobbet så hadde jeg måtte betalt bensin,full barnehageplass(fikk tilbud nå,som jeg takker nei til)og da mister jeg også kontantstøtten..pluss at min samboer jobber rotasjon så han er borte i flere uker i strekk,og da faller alt på mine skuldre..tjener derfor bedre på at jeg er hjemme til junior til jeg skal begynne på skole om 1 år,så begynner han i barnehage der i stedet!=) men skjønner godt at du blir forvirret av d samboeren din sier ja..

[hysterika]

Jeg synes det virker som han bestemmer vel mye i det forholdet deres. Du har vel en egen vilje og oppfatning av hva som er best?

[(((( 2 kids-gutt og jente))))]

Bestem i vei litt du også!! Det virker som om det kun er han som har stemmerett i forholdet deres...Begge skal trives

[Tonje og Litjklompen <3]

Du trenger da vel ikke å si opp hvis du finner en dagmamma som er fleksibel. Som kan ta på seg å passe barnet ditt både på dagtid og kveld. Annet alternativ er hvis du benytter dagmamma på dagtid og en/ei i slekta på kveldstid.

[fruktfat]

Hallo! Hva har du tenkt å leve av når du blir gammel? Du får ikke pensjonspoeng av å ikke jobbe - i alle fall ikke mye. Jeg er klar over at framtida er langt unna, men ei likestilt jenta anno 2007 bør ikke slå seg til ro med at "mannen min betaler for meg". Jeg vil i alle fall være i stand til å forsørge meg selv når jeg blir gammel, og det blir jeg ikke av å jenke meg etter mannen min slik at han kan få jobbet mye og jeg lite.

 

Som et minstekrav bør du i alle fall forlange at han setter av et beløp på en konto i ditt navn som du kan kjøpe deg pensjonsforsikring for, men det mest tilfredsstilliende må vel være å tjene penger selv, tenker jeg.

 

Ikke bare vent på at mannen skal ordne opp i livet ditt - bestem selv!