I dag tok jeg affære med en unge

[Anonym bruker]

som banket mitt barn. Ga han en over tryne så han kjente det, først i kveld så kom dem sorte sammvittigheten min opp. Burde jeg la være og tenke på det?

 

Den som banket ungen min er en av nabolagets urokråker og nå klarte jeg rett og slett ikke og besinne meg heller.

[Tonje og Litjklompen <3]

Kommer vel an på alderen på barnet ditt og det andre barnet. Og vet du om det hadde hendt noe på forhånd som kunne ha utløst det?

[Ikkelektuell]

Det var min unge. Jeg vet hvor du bor, så nå bør du kikke deg over skuldra hver gang du stikker det lange nesegrevet ditt ut av huset.

[meg & to små vampyrer]

er vel aldri greit å slå barn akkurat da. Men enkelte voksne kunne man godt tenkt seg å gi et par kilevinker av og til:) men det blir med tanken for min del da.

[Tonje og Litjklompen <3]

Må legge til at jeg har lest litt feil. Trodde det stod at det andre barnet ga ditt barn en over trynet, men nei! At du gjorde det synes jeg ikke er så veldig akseptabelt og svært unødvendig. Men gjort er jo gjort! En streng samtale, gjerne foran barnets foreldre har vært skremmende nok og desuten langt mer effektivt. Man tjener ikke respekt ved å bruke fysisk makt.

[Anonym bruker]

Hadde en annen banket ungen min så hadde jeg klikket! Det er jo min oppgave og oppdra ungen. Du kunne besinnet deg og levert den ungen til mora...

[Anonym bruker]

Hadde det vært en av mine du hadde gitt et rapp over kjeften, skal jeg love deg at du hadde fått en på trynet tilbake fra fru hønemor! Ja dårlig samvittighet skal du ha!

[Gjest]

Du skulle levert den ungen til mora og fortalt hva han hadde gjort.

Så får moren ta seg av resten.

Hva tror du at du lærte ditt eget barn da du slo?

[___]

Hadde det vært min unge du slo, og det ikke var et uhell eller for å forhindre en ulykke, hadde jeg tatt en tur til politiet og anmeldt deg. Jeg ville også advart andre i nabolaget mot deg. Å slå barn, egne eller andres er totalt uakseptabelt.

Om politiet hadde fulgt opp saken vet jeg ikke, men jeg tror det. Ikke så veldig hyggelig å ha på rullebladet kansje?

[Gjest]

Herregud da fokens!!! Dere sutrer over at hun slo den forbanne slemme, drittungen....

 

Hva med de slappe foraldra der da som har oppdratt en unge til å banke opp andres unger og være nabolagets urokråke??!!!

 

Meldt henne til politiet???!!! Hva er det for noe liksom????

 

Sier ikke det er greit å slå barn, men noen bør faktisk ta affere ved slike tilfeller!!!!!

 

Meld heller foreldrene til barnet for oppdragelesforsømmelse, et er alle i nabolaget som må ta støyten ved slike unger av slappe møkkaforeldre!!!!!

[___]

Jeg har ikke sans for borgerværn eller andre former for selvtekt. Straff for kriminelle forhold bør gjøres via politi og domsstoler, ikke av enkeltpersoner. Er det din jobb å straffe inbrudstyver også? Det er foresten sikkert foreldrene sin feil det også.

 

Ingen skal slå barn, ikke lærere, ikke foreldre og ikke naboer. Kontakt foreldre, barnevern eller politi hvis ungene er umulige, men ikke slå.

[Anonym bruker]

Du kan vel ikke mene dette!? Enten har du slått deg veldig hardt eller noe, eller så mener du virkelig at foreldrene har skylden noe som kan være helt feil. Jeg var gatas bråkmaker når jeg var liten/ungdom, men ikke p.g.a foreldrene mine. Har verdens beste foreldre, mener jeg iallefall! Det er vel heller andre ting som er skyld i det! Jeg mistet min ene søster i en alder av 5 år (foreldrene mine skilte lag etter det), jeg har blitt utsatt for mobbing, har oxo blitt utsatt for incest (av et søskenbarn) over en lengre periode, utsatt for vold av kjærester. Slike ting som dette kan i stor grad spille inn, og dette er noe jeg tror kan ha ført til den angsten jeg har slitt med i de 5 siste årene. Barnet sliter nok litt, innerst inne så er han nok redd og alene. Må oppsummere til slutt TRENGER IKKE Å VÆRE FORELDRENE SIN SKYLD!

[Anonym bruker]

Må nevnes at dette innlegget er myntet på supergirl

[-Hengebuksvinet-]

sånn som jeg ser det. Still opp på døra til barnet og foreldrene, og unnskyld deg for uakseptabel oppførsel. Legg deg langflat overfor foreldrene og barnet, om du har noen form for anstendighet.

 

Jeg klarer på ingen måte å se hva du ville oppnå med dette. Tror du barnet blir snillere mot ditt barn og andre barn? Av å se at også voksne ordner opp i ting med fysisk vold? Hadde det vært mitt barn hadde jeg blitt rasende. Selv sender jeg hjem kompiser av ungene mine om de ikke kan oppføre seg. Her er også unger som forsurer hverdagen for voksne og barn, men oppdragelsen får foreldrene ta seg av.

 

[Anonym bruker]

og alle tror på dette vrøvlet..herregud...

[Butterfly_Flip]

Ganske fristende å fike til en urokråke av en drittunge. Men jeg hadde ikke gjort det.

Jeg tror jeg ville ha tatt en telefon til foreldrene hans, og spurt om vi kunne tatt en kaffe sammen. Og pratet skikkeilig om det alle sammen. Jeg ville gått veldig rolig frem for å ikke "tråkke dem på tærne" slik at ikke foreldrene hans skulle ha trukket seg vek med en gang i en forsvarsposisjon....

[Tips]

Jeg er utdannet pedagogisk leder og sånnsett en ekspert på konfliktløsning hos barn i jobben min. Likevel kjenner jeg at det brenner varmt i meg ved tanken på at noen skulle plage noen av barna mine. Når jeg forestiller meg at noen f.eks banker opp ungen min, mobber han eller noe i den duren, så tror jeg at jeg kunne gått ganske langt i min beskyttertrang. Men ikke slå barn uansett, den ungen har nå bare enda en grunn til å banke opp barnet ditt neste gang.

 

Når det er sagt har jeg ingen problemer med å si fra til barn hva jeg mener er uriktig oppførsel, dette uavhengig av om foreldrene er i nærheten og ikke reagerer selv. Vi var på lekeplassen med et vennepar og deres barn, hvor 5 åringen deres plutselig flyr på 3 åringen min fordi han kastet en stein i sklia. Ikke det at han skal kaste stein i sklia, men en 5 åring skal for fan ikke gå løs på noen som er mindre enn seg på den måten. Foreldrene reagerte knapt, og da måtte jeg stoppe opp å si akkurat det til ungen deres. Jeg sa han skulle skamme seg over å gå løs på noen som var mindre enn seg på den måten, og at han kunne dra hjem hvis han ikke skjerpet seg. Han var rød i toppen, men det ble ikke mer ugreie fra han heller. Venninnen min sa heller ikke noe, virket nesten glad for at hun slapp å ta den konflikten.