Deres partnere og fødsel!

[Tussa og Sofie]

Hvordan tenker dere selv ifht til fødsel, og er det noe dere snakker mye om med samboeren?

 

Jeg opplever vel at sambo ikke ønsker å snakke så mye om det, tror han synes det er ubehagelig. Nå er det lenge igjen enda, men jeg vil jo gjerne at han skal vite hva det virkelig går ut på for å kunne støtte meg og for sin egen del. Selv så er jeg førstegangs og er veldig nysgjerrig og leser mye fødselshistorer og fakta for å være så godt forberedt som mulig mentalt, og håper jeg kan dele dette med sambo senere.

 

Hvordan er det hos dere?

[Happy H]

samme her.

når vi sku ha første mann leste eg d eg kunne komme over om fødsel.

fikk en fødselsforberedende bok i posten som eg leste nøye.

ville at mannen min sku lese denne og han nektet.

like førfødselen hadde vi 1 time hos jordmor der vi snakket om fødsel,og når ho spurte han kan tanker og forventninger han hadde svarte han at d visste han ikkje for han hadde aldri opplevd d før og at han ikkje hadde nokken tanker om d.

 

må si eg rev meg i håret av fortvilelse mange ganger.. ville han sku lese boken for der stod d litt om kossn far skulle oppføre seg.hehehe

 

men når fødselen kom var han fantastisk, hangjorde alle tingene som stod i boken og mer til.

så du trenge nok ikkje bekymre deg, d går bra skal du se=)

[twoboys & a girl]

Er annengangs, men gruer meg mere nå enn sist gang. Far er førstegangsog han leser litt. Hadde håpet å få fødselskurs, men bare førstegangs mødre blir prioritert. 5 år siden sist, føler meg litt tryggere vis vi får kurset. Pratet litt om selve fødselen, men nå er det ennå lenge igjen.

[*frk Chris* søta & lillegutt:)]

Jeg er annengangs og føler og, nå som sist, at sambo ikke ønsker/har like stort behov som meg til å snakke om fødselen.

Har nevnt det flere ganger, spurt om hvilken tanker han har i forhold til sist osv. Men han spøker det mest bare bort.

Synes det er litt rart jeg da, dette er jo stort for dem og.

Jeg er i uke 35 så det nærmer seg jo. Og han har faktisk begynt å snakke litt om det nå de siste dagene.

Så det kan jo komme seg etterhvert, når de skjønner at det nærmer seg. Er vel sikkert viktig å ikke mase om det og, føler jeg da. Men tror absolutt det er en fordel å ha snakket om det sammen på forhånd!

 

 

[Tussa og Sofie]

Hmm, ja og det kan jo tenkes det endrer seg litt når det nærmer seg. Vi skal jo på sånn 1 dags kurs på sykehuset og da må han jo bare får med seg noe enten han vil eller ikke. Er ikke redd for at han ikke skal ta vare på meg for han har masse omsorg. Men, blir bare litt skuffet over at han ikke ønsker å sette seg litt mer inn i det.

 

Det handler vel om at jeg kanskje tenker mye på det og har behov for å lufte mine tanker rundt det med han som faktisk skal være der sammen med meg. MEN, som sagt, det er lenge til og mye kan endre seg til den dagen. Han gruer seg nok fordi han er sånn som omtrent besvimer om han kutter seg i fingeren, så tror rett og slett han bare prøver å skyve det foran seg ;o) Ikke enkelt for dem heller gitt!!

 

Det er litt dårlig Reflex at dere ikke blir prioritert, for mange er det så lenge imellom hver gang ja, så mange føler nesten at det er som å føde for første gang igjen. Og spesielt hvis din mann ikke har vært igjennom det før ja.

 

[Siza m/prinsesse og juleprins]

Her er sambo med på den biten. Han skal jo tross alt være den som støtter meg opp, så han vil vite mest mulig om hva jeg vil og hvordan jeg føler og tenker om ting.

 

Første gangen var han helt utrolig. Sa ingenting (fordi han ikke visste hva han skulle si og fordi han syns så synd på meg som lå der og kjente på riene og måtte presse ut ungen), samtidig som han holdt meg i hånda, masserte meg hvis jeg kommanderte han, spyla meg med dusjen osv... Helt fantastisk:)

Kunne bruke armen hans til å bite på uten at han sa au engang.. Hehe... Han tenkte at mine smerter var værre enn det han kjente der og da... HAHA:D

 

Men nå har vi ikke snakka så mye om det. Tar det nok når det nærmer seg litt mer tror jeg.. Har snakka litt om fødestillinger da men..

[litakine og Theodor]

samboeren min vil heller ikke snakke så mye om fødselen han, ikke lese heller, men spurte han om hva han forventet, og han svarte enkelt og greit hyling, grining, blod, tiss og bæsj, så han har vel fått med seg littegrann =P

[twoboys & a girl]

Samboeren er faktisk den som har den mest avgjørende rollen, synes jeg. Han er min bedøvelse, totalt avhengig av han der. Når jeg får vondt så sier jeg ingenting,så han må være tolk å lese meg under fødselen. Han vet også om min skrekk for sprøyter. Derfor synes jeg det er viktig at vi får svangerskapskurset så han har en vis kontroll over alle de der tingene.

[Brenda med 2 ute]

Samboern min er skikkelig insatt og vil vite alt! Var hos jordmor idag sammen og gikk igjenom fødselforløp og hva han kunne gjøre for meg da. Gikk kjempefint, fikk masse tips som vi ikke hade sett i bøker.

Så som at han skal være stille under riene, time riene så at han kan si ifra når jeg skal ta eventuelle lystgass trekk. Kjøpe massage olje. Ha en stol i nærheten, i tillfelle av svimmelhet under fødsel=) hehe.

Etc=) Vil jo at han skal være med så mye som mulig han er jo tross alt blivende far som skal være med og hjelpe jenta si til verden.

Han leser de bøkene jeg har kjøpt til meg selv, også kjøpte jeg en bok til han som heter "Verdens beste pappa"

(kan kjøpes på nettet www.tanum.com eller no sånt eller på bebyshop. Finnes overallt!)

akkurat når vi fikk vite at det skulle komme en liten. Sammen med boken fikk han også en pen marimekko tåteflaske. Han blev kjempeglad=) Ville at han skulle føle seg velkommen in i graviditeten sammen med meg liksom. Han har lest boken flere ganger, jeg har lest den også og den forklarer på en veldig morsom og ordntlig måte hva som komme skal. Skrevet av en mann for men.

Han rekomenderer den sterkt for blivende pappaer! Tynn lett lest bok, som jeg slukte på en dag=)

 

Lykke til!