Er d flere som har skikkelig kjærlighetssorg her?

[Gjest]

??

[cherry coke]

Nei...Men hadde skikkelig kjærlighetssorg for noen år siden. Og det var jævlig!! Så om du har kjærlighetssorg, så får du en stooor trøsteklem fra meg! Og husk; tiden leger alle sår:)

[Gjest]

Nei, heldigvis ikke nå, men sist gang tok det rundt 2 år før det gikk over. Jeg har sluttet å le av andres kjærlighetssorg, gitt, etter den krasjen der...

[♥♥ M ♥♥]

Uff, hva er skjedd. trodde han fant ut han elsket deg??

[blimbaby]

Huffda... sender masse trøsteklemmer!

[Gjest]

Takk.Jeg vet ikke om d er slutt enda,men d kan kansje bli d..Jeg vet ikke om du har lest innlegget mitt,om typen min som har angst? Han vet ikke om han elsker meg mer.Dro til sin mor for å "tenke".Sier plutselig etter d at han vet han elsker meg,så en stund etter har han glemt at han sa han vet,han innbilte seg at han sa han "tror"han elsker meg..Skjønner? og så sier han igjen at han vet...Att og fram,att og fram,jeg er så sliten..I dag ville han komme hjem igjen til meg og prøve.Vi tror d kan ha med angsten og medisinbruk å gjøre.vi kjørte oss en tur til en plass og gikk tur.Før vi var kommet dit vi skulle gå tur,ble d noe tull med bilen igjen.Den bruker å begynne å hoppe og sprette..Jeg sa at i morgen må han ringe og bestille time på verksted.Men d er så rotete inni denne bilen sa han.Da må du i såfall komme bortover og hjelpe meg å rydde bilen,sa han.Bortover?Spurte jeg.Skulle ikke vi prøve på nytt igjen da? Ok da,sa han etter å ha tenkt seg om litt..Etter at vi hadde gått ferdig turen og skulle sette oss inn i bilen igjen ble d på en igjen..Da spurte han om jeg hadde nok lightere til meg selv,om han kunne ta med seg en bortover..Da ble jeg fryktelig lei meg.Vi skulle jo prøve igjen,sa jeg.vi har prøvd.sa han.jeg skjønte ingenting.vi har jo ikke kranglet,vi har hatt d helt perfekt i dag sa jeg.Men jeg er sliten sa han..Men du bor jo hos meg sa jeg..Han skulle til sin mor fordi han er sliten! Jeg skjønner ingenting..

[♥♥ M ♥♥]

Å nei, merkelige greier. Uff.. håper det ordner seg for dere. men er du sikker på du vil ha en som er så ustabil?

[cherry coke]

Uff da!! Synes ikke som at det virker som at typen din er ærlig mot deg (eller seg selv). Be han om å være tydelig!! Dette er ikke rettferdig over for deg. Det er greit at en har lov å være usikker, men han må SNAKKE med deg. Føler virkelig med deg og håper at det ordner seg!

[¤ my precious ¤]

Jeg har nesten akkurat kommet meg på bena igjen...

 

Håper du/dere finner ut av det!

 

*Mange trøsteklemmer fra meg*

[Gjest]

Snakke ja..Tenk om han kunne d..I dag følte jeg at han sa at han ville prøve,bare for at jeg skal få en lykkelig stund på dagen..ikke for at han mente d..Men d er nok angsten og medisinen som gjør d.At han ikke greier å tenke klart når han går på medisin..At medisinen styrer følelseslivet..Han tror d han og sa han i dag..Hadde bare ikke legen hans hatt ferie..På mandag må jeg ringe og høre om når han kommer tilbake på jobb igjen.

[♥♥ M ♥♥]

Må bare si at en venninne av meg sin mann har angst. ganske sterk også. bruker også tabletter. men han har aldri vært som dette. og de har vært sammen i flere år.Så han kan ikke kun skylde på det

[cherry coke]

Vil du bli lykkelig i dette forholdet? Er det verdt alle prøvelsene? Jeg ønsker deg lykke til og håper at alt ordner seg for deg:)

[1kar&1møy&meg™]

synes han virker litt forvirret og "glemsk" - som om han liksom har overload i hodet, jeg ville gjettet på sykdommen hans. Er nok en veldig vanskelig situasjon å være i!

[Monajenten]

C&MA, husk at det er forskjellige typer og grader av angst. Det kan også være depresjon inni bildet. Syns ikke du skal si at han ikke kan kun skylde på det basert på én erfaring du har, av venninnen din.

[smakk]

Tror dere, og kanskje spesielt han, hadde hatt god nytte av å gå til samtaler hos psykolog. Er fryktelig vanskelig å sortere tanker og følelser alene i en slik situasjon.. Ta kontakt med familievernkontoret og/eller deres lokale Dps, familievernkontoret gjorde underverker for oss i en vanskelig tid.

 

Lykke til , håper det ordner seg til det beste for dere )

[Gjest]

Til 1kar&1Møy&meg ! Hvilken sykdom ville du gittet på? jeg aner ihvertfall ikke..vi tror han har panikkangst..men kan vel kansje være noe mer..

TIL dippeduppa ! Jeg skulle ønske vi kunne gå på familievernkontoret..Men d virker som om han ikke vil.Han har forandret seg igjen! Blitt mer tilbaketrukket..sur..onsdagen såg han lei seg ut pga situasjonen..og sa han var lei seg og hadde d vanskelig nå..Tenkte på meg hvert sekund sa han..men nå...jeg er fortvilt..jeg må snakke mer om d familievernkontoret..synd og krise at d er så lang ventetid..vi har tross alt en datter sammen på 1 1/2 år..Hun er så glad i han..helt vill etter han..spør etter ham hver gang hun står opp enten om morgenen eller dagblunden..og ellers også..Hun ble så lykkelig i dag da hun så han..strålte..vi hadde da ikke sett han siden onsdag.i går var han sengeliggende hele dagen omtrent pga angst..jeg har d fryktelig fælt for tiden psykisk..vet ikke om jeg greier å leve uten han..Jeg liker ham så godt..han er fryktelig snill,og pen,grei..jeg elsker han..

[Gjest]

Hva betyr forresten "overload"i hodet?

[benki]

Hei!

Skjønner at du har det fælt! Jeg har selv angst, så tenkte jeg skulle prøve å skrive litt om hvordan man kan føle det når angsten står på som verst... men husk at alle opplever angst forskjellig!!

 

I perioder når jeg har mye angst, så blir jeg også lettere deprimert. Sliter da med å se glede i ting. Det gjelder både samboeren min, min datter og livet generelt, alt blir så meningsløst fordi angsten tar helt over og styrer livet. Hver dag blir en kamp om angsten og jeg går inn i min egen lille verden som jeg føler ingen andre forstår. Da kan jeg fort føle meg ensom og ser ikke hvordan det skal ta slutt. Sex er det siste jeg tenker på når det er sånn og innimellom kan jeg tvile på følelsene mine. Jeg prøver derimot å holde akkurat det for meg selv, for jeg vet innerst inne at det er angsten som "spiller meg et puss". Det som jeg har gjort og som jeg mener alle som har angst burde gjøre, det er å gå i terapi. Jeg har valgt å gå den alternativ veien (men det er mye humbug i den bransjen så bruk noen med gode referanser) og virkelig gått inn og gransket meg selv. Alt fra oppvekst til valg av mann, yrke osv. De aller fleste som har angst har undertrykkede følelser som ikke er bearbeidet eller opplevd noe traumatisk. Det er vanvittig viktig å få bearbeidet dette!! Man kan gå på medisiner i det uendelige, men det er en falsk trygghet, får man ikke bukt med årsaken, blir man aldri frisk!! Angst er kroppen sin måte og gi beskjed at noe ikke er som det skal!!

 

Etter jeg begynte i behandling hos kineseolog har jeg nesten blitt kvitt angsten, har heller ikke gått på medisiner. Jeg kan få snev av det innimellom, men da må jeg tenke meg godt om hva jeg har gjort som kroppen min gjør motstand på.. angst er egentlig positivt for det er kroppen sin brems. Dette har det tatt meg lang til og se, men livet mitt er så bra nå når jeg kan se angsten mer som en venn enn en fiende=)

Og meg og sambo har det fantastisk=)

 

Ville bare dele min erfaring om det å være i forhold og ha angst, så kanskje du kan forstå din sambo bedre... uansett så bør han få hjelp med problemene sine... de vil ikke forsvinne av seg selv...

 

klem fra meg

[Bæ bæ lille lam:)™]

Hvilke medisiner går han på da?Antidepresiva og angstdempende,kan ofte få brukeren til å føle seg likegyldig,og å ikke ha så mye følelser i det hele tatt.

[Gjest]

Til bæ bæ lille lam ! Han går på cipralex ! Har gått på cipralex i 5 uker i morgen,mandag!