Da lille Sofie kom til verden 14.07.07 (langt og ikke helt positiv :-) )

[MathildeC]

Vel, da har jeg ogsaa gaatt gjennom det vi alle venter paa her paa BIM!

Jeg hadde termin 19 juli men egen-kalkulert termin var 15 juli. Fredag 13 kl 8 om morgenen begynte jeg aa kjenne mens-smerter, noe jeg nesten aldri pleier aa ha saa jeg visste med en gang at det var i gang. Jeg sov litt om morgenen, dro paa butikken og handlet inn masse greier, saa tv etc. Etterhvert ble smertene mer og mer tydelige, og kl 15 lot jeg samboer faa vite at det var i gang. Jeg sa han kunne gaa og trene men han ville komme rett hjem... Da han kom hjem hadde det blitt slik at jeg maatte puste skikkelig gjennom riene og vi begynte aa ta tiden. Jeg var mye paa gulvet paa alle fire og konsentrerte meg om positive visualisering etc....

Ringte sykehuset men de syntes riene varte for kort tid. Etterhvert, da det bare ble 3 min mellom riene saa bestemte vi oss for aa dra inn selv om riene i seg selv var mer 30-40 sek lange enn 1 min. Vi maatte bestemme oss for om vi skulle paa Foedeloftet ("naturlig foedsel") eller vanlig foedeavdeling. Det ble Foedeloftet til slutt.

Da vi kom inn, fikk vi rom og jeg gikk i badekar en times tid, som var herlig. De konstaterte 7 cm aapning og jeg tenkte "dette blir en saann droemmefoedsel som man leser om". Jeg fikk akupunktur etter badet og brukte saccosekk og prekestol, men likte ikke prekestol i det hele tatt. Jeg maatte vaere paa gulvet eller paa sengen, mer i foroverboyd, horisontal stilling.

Det ble mer og mer vondt og aapningen var 9 cm, nesten klar. Da byttet de jordmor og alt gikk til h*****. Likte ikke jordmoren i det hele tatt, hun satt der og drakk kaffe og var veldig inaktiv. Spurte bare om jeg kjente trang til aa presse, og naar de vonde riene kom og jeg pustet slik jeg trodde vi hadde laert det saa saa hun bare "Nei, nei det er feil. Du maa presse!” og andre mindre nyttige ting. Jeg ble mer og mer engstelig, lurte paa hva som holdt paa aa gaa galt, og adrenalinen steg. Det hjelper jo som kjent ikke paa riene.. Tilslutt, da jeg var ganske stresset og redd, tok hun tiden paa babyens hjerteslag, og saa bekymret ut. Hele tiden visste jeg ikke hvor langt jeg var i ”prosessen”. Hun kommuniserte veldig lite. Men hjerterytmen ble lavere etter hver ri, og tilslutt ville de sende meg ned til vanlig avdeling. Saa opp i en annen seng, til en heis, ned, der det ble litt ”haandgemeng” mellom vanlig avdeling og Foedeloftet fordi de ikke visste vi kom... Hele tiden laa jeg der med korte pressrier. Det var ikke kjekt.

Men det var deilig aa faa en lege der, da fikk jeg selvtilliten tilbake. Jeg fikk drypp for aa forlenge pressriene, fikk kateter for aa toemme blaeren og de bestemte seg for aa bruke sugekopp. De klippet meg men det kjente jeg ikke.

Etter en stund kom altsaa Sofie til verden. Jeg klarte ikke helt holde tilbake naar hodet kom, saa jeg revnet nok litt til. Men det var deilig aa faa den varme bylten med de store oynene opp paa brystet mitt!! Det ble en del aktivitet – fikk ut morkaken og saa begynte legen aa sy. Det tok en time men jordmor mener resultatet er bra (selv har jeg ikke turd aa se..). Etterhvert satt samboer med Sofie og han ble forelsket med en gang!

 

Etter tre dager paa sykehuset, hvor vi har provd aa laere oss saa mye som mulig om babystell og amming er vi naa hjemme og proever aa tilpasse oss livet som tre og ikke bare to. Det har vaert en del taarer fra min side, var ikke forberedt paa HVOR hormonell jeg ville foele meg etter foedsel. Har vaert ganske kjipt egentlig, foelt meg veldig nede. Men naa gaar det bedre og jeg begynner aa se for meg hvordan livet kan bli for oss fremover. Ikke bare bare aa faa barn naar man har hatt et ”egoistisk” og selvstendig liv i 33 aar.. Heldigvis er min samboer helt fantastisk og veldig stoettende! Vi har hatt en samtale med sykehuset i ettertid hvor vi gikk gjennom foedselen, og har faatt noen forklaring og beklagelser paa at det gikk som det gikk. Men jeg er ikke skremt fra aa ha en til med tid og stunder altsaa! Men da skal jeg ha epidural, og foede paa vanlig avdeling. Tror denne foedselen ville gaatt annerledes hadde vi beholdt vaar foerste jordmor. Men selv om det var kjipt til tider, ble det forsaavidt bra naar vi kom ned til lege. Og samboer var veldig imponert over at de verste tingene jeg sa under foedselen var "uffda" og "ojsann"!..

 

Men naa er det bare aa se fremover og ikke tenke paa hvor mange bleier som skal skiftes :-). Takk for meg her paa BIM!

 

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

for en tåpelig jordmor...

Bra alt gikk fint til slutt da:=) Kos deg med snuppa...

[MathildeC]

Oops jeg glemte alt det man skulle si!

 

Sofie var en liten jente, bare 2670 gram (jeg var til kontroll paa vekstestimering dagen foer, med ultralyd), 48 cm lang og 33 cm rundt hodet. Hun hadde gulsott og er foerst friskmeldt i dag (og gud hvor forferdelig hver gang de tok blodprove, jeg graat og graat..). I tillegg har de tatt proever for blodsukker siden hun er saa liten. Men naa, 6 dager etterpaa, veier hun 2850 gram og jeg er kjempestolt melkemaskin

[Noah A*3 daga over*]

fikk nok det som kalles barseltårer du da.. skjer ofte rundt tredje dagen...

 

e visst helt normalt...huske mamma fik det med broren min,,ho satt bare å gråt og gråt en hel dag...men etter det gikk det bra :-)

[Noah A*3 daga over*]

beklager,tenkte at i sku bare si hva det kalles,glemte å si gratulere så mye med jenta :-) :-) sorry så mye altså...

[MathildeC]

Nei, jeg har hoert det jeg ogsaa, at det kalles barselstaarer. Huff, det var skikkelig kjipt. Men selv om jeg foeler meg litt lei meg naa og da gaar det mye bedre naa og jeg haaper det snart gaar helt over! Det har vaert veldig kjekt ogsaa altsaa, f.eks foerste trilleturen i gaar. Jeg var saa stolt at jeg trodde jeg skulle sprekke!

[Noah A*3 daga over*]

ja det kan i tenke meg du er...har all grunn til å være stolt..gleder meg også til første trilleturen...skal bli så koselig...

 

det går nok helt over snart ska du se...e så mye hormoner ute å flyr en stund etter en har fått barnet... e så stort å endelig få barnet sitt,å så e det rart å på en måte,å ikkje ha den ungen i magen...

 

dette går nok så det suse skal du se :-) :-) :-)

[Gjest]

Gratulerer så mye med den lille prinsessen! Leit å høre at du skulle komme ut for en slik jordmor - hun burde finne seg en annen jobb!

 

Lykke til videre!

[Gjest]

Gratulerer med lille sofie:)

[lemontree]

Gratulerer! Leit med den jordmoren! Hun hørtes virkelig passiv og uhjelpsom ut, at det går an!!!

 

Tiden etterpå husker jeg også som ganske tøff. Jeg husker at jeg gråt så mye og så intenst at jeg ble helt lei av meg selv. Det er ikke bare hormoner heller - som du sier venter en helt annen hverdag, bleieskift, utfordringer. Man hører ikke mye om det - man ser for seg det idylliske permisjonslivet, og så går man rundt som en klut og har helt glemt at det finnes noe som heter "latte" og "kaffebar" og "trilletur i skogen". Jeg husker en dag da jeg hadde vært alene med babyen, og holdt på heeeeeeele tiden, skiftet, vasket, ammet.... Jeg fikk ikke spist frokost før halv sju om kvelden, en bolle tørr müsli. Følte meg litt fanget, midt oppe i all lykken... Det er helt normalt, tror jeg. Det kom seg etter et par - tre uker, og hadde litt styring på kaoset etter to-tre måneder. Ønsker det lykke til, vær stolt, og så er det greit å føle frustrasjon også, til dere alle er litt mer på plass igjen!

 

Stor klem!