Jeg har fått bebi!!!!! :))))))) (fødselshistorie)

[mammatilTHEODOR:)]

Skulle ta planlagt keisersnitt fredag 13. juli , og ble innskrevet torsdag 12. Tok da en del blodprøver, hadde samtaler med jordmor, lege og anestesilege. Fikk også tatt en klyx torsdags kveld, noe som ikke var så ille som jeg fryktet!

 

Ville sove hjemme, så jeg og sambo møtte opp på sykehuset kl. 0645 morgenen den 13. Vi fikk tildelt et rom , jeg fikk dusja og skiftet til sykehusskjorte. Vi visste ikke når på dagen ks skulle bli tatt, så vi var forberedt på en del venting. Men bare etter en time var de klare for å ta oss imot. Både jeg og sambo hadde masse nerver og usikre på hvordan dette skulle bli.

 

Jeg ble trillet ned til operasjonssalen, der de skulle gjøre meg klar til inngrepet. Fikk oksygen i nesen, kanyler i begge hender, hjertemålere, blodtrykksmåler og en del andre ting festet på meg. Så satte de en del lokalbedøvelser før de skulle sette spinalbedøvelsen. Jeg måtte da sette meg opp og henge fremover mens legen skulle sette den, noe han måtte prøve en 4-5 ganger på før han traff rett punkt. Synes spinalbedøvelsen var ganske så ubehagelig å ta, men var en vannvittig deilig følelse når den var satt. Ble skikkelig varm i beina og følte meg nesten litt rusa:)

Så satte de på et forheng fra brystet mitt og ned, sånn jeg ikke skulle se forferdelsen:)

 

Imens alt dette ble gjort, måtte sambo skifte til grønt og vaske seg med sterilvask. Han synes det var grusomt å sitte og vente på alt det de gjorde med meg før han fikk komme inn, mens nervene stod på spreng...

 

Så fikk han endelig komme inn til meg! Trengte han virkelig da!

 

Legene og sykepleierne snakka til oss hele tiden, forklarte alt som skjedde, hvorfor og roet oss kjempefint ned.. Takk gud for de!

 

Så var det selve inngrepet.. Fra de laget snittet, til Theodor kom ut, gikk det vel en 2 min. Gikk utrolig fort! Fikk så vidt sett ham før de gikk ut med ham og vasket ham, men så kom jordmor inn igjen med ham til oss et par min. senere og la ham opp til ansiktet mitt.. Det er det største øyeblikket i mitt liv!! ))) Både jeg og sambo gråt.. Trodde nesten ikke det var sant.. Dette hadde vi ventet på i månedsvis, og endelig var mirakelet vårt her! Han var så utrolig , utrolig vakker!!

 

Så tok de ut Theodor og sambo , mens jeg skulle bli sydd igjen. Etter han var stelt, ble sambo satt på et rom alene med Theodor, noe han synes var veldig vanskelig. Alt gikk jo så innmari fort, og plutselig var han der.. I tillegg var han kjempebekymra for meg og hvordan jeg hadde det. Synes så utrolig synd i han!

 

Når alt var ferdig ble jeg kjørt ned på intensiven, der jeg skulle ligge i 4 timer. Jeg skalv noe vannvittig når spinalen holdt på å gå ut, så fikk absolutt ikke slappet av! Sambo og Theodor kom ned en liten tur etter et par timer og fikk endelig kose litt med lille bebien:))

Fikk heldigvis alenerom på sykehuset da jeg ikke kom meg opp av senga alene og trengte hjelp til det meste de to første dagene.. Kom meg veldig fort på beina, og såret har grodd kjempefint:)

 

Vi er endelig hjemme etter 5 dager på sykehuset. Lille Theodor er verdens nydeligste bebi, selv om han holdt oss våken fra 1900 til 0730 første natta:)

 

Med dette takker jeg for meg her på BIM, så snakkes vi på DIB:)

 

Takk for all god hjelp og masse masse lykke til , til dere som venter! Gled dere!!

[:)Elvira i magen :)]

Takk for at du delte dette med oss.Skal selv ta plamlagt keisersnitt

[~Simelisa & Marina~]

hei og takk for at du delte denne fantastiske opplevelesen med oss som skal ha planlagte keisersnitt, skal sel i ilden om 24 dager og kjenner at nervene begynner å komme litt i rykk og napp... men det er vel noe som ordner seg etter hvert...

Det vil da si at jeg skal i ilden akkurat på datoen en måned etter deg... Lykke til videre med deg og dine....

 

Klem ;o)

[mammatilTHEODOR:)]

Bare hyggelig Savnet planlagte ks historier selv, når jeg gikk og ventet, så tenkte at da skulle iallefall jeg dele min:)

 

Du får ha masse masse lykke til, det kommer til å gå kjempefint!

Var en mye, mye finere opplevelse enn jeg hadde tenkt meg, absolutt ingenting å grue seg for! Det verste er ventetiden, og når du først får satt i gang går alt så fint at:)

[Gjest]

Gratulerer med den lille;)