Hvorfor er jeg aldri skikkelig glad?

[Anonym bruker]

Kjeder meg sånn om dagene, begge går hjemme her. Men når han er på golfbanen og jeg må ha guttungen hele dagen, blir jeg skikkelig deppa og sutrete når samboeren kommer hjem. Lurer av og til på om jeg er litt deprimert, eller om jeg bare lengter hjem til der jeg bodde før og vennene mine. Hvorfor blir jeg ikke fornøyd med noen ting? Jeg er altfor mye sur og grinete og liker ikke selv at jeg er det.

 

Dette kan snu opp og ned ila dagen og noen dager er jeg ganske ok glad. Men det skal endel til før jeg føler at ting i denne verden er flott liksom. Noen ganger lurer jeg også på om det kan være p-pillene som gjør det, for føler at dette kan variere litt etter hvor jeg er i i syklusen (på brettet, men bruker yasmin og trodde disse inneholdt samme piller i hele brettet) Jeg er alltid glad når vi har besøk ect, så det er mest når jeg er alene at disse følelsene kommer, er jeg kanskje ensom?

 

Litt rotete dette, men det hjelper å bare skrive ned det jeg tenker....hehe.

 

Lurer på en ting hvis det er noen som gidder å lese, er det egentlig normalt å være "lykkelig" og glad hver dag?????

 

Ville bare lufte hode litt.....

 

 

 

[HØNAogEGGET *har født*]

Jeg er ikke lykkelig og glad hver dag, og det tror jeg det er få som er... Det er noe med det at man må kjenne litt på de kjipe følelsene også av og til for å i det hele tatt vite når man er lykkelig

 

Jeg har også hatt det litt sånn som du beskriver, for meg var det mye omstillingen etter baby kom i hus som gjorde utslaget... Enda har jeg dager der jeg ikke er særlig glad, men det har blitt gradvis bedre. Nå tror jeg det er omtrent som "vanlig". Lenge siden du fikk baby da? Hatt det sånn lenge?

[Enliiitentil?]

Ville bare si at når jeg etter mye prøving ble gravid med snuppa mi så ble jeg redd. Redd for alt i svangerskapet, redd i 8 mnd, redd nå etterpå. ENDA MER REDD ENN NORMALT. Jeg er ganske oppegående, men akkurat nå føler jeg meg som et nervevrak og sliter med tvangstanker, angst, depresjon -fødselsdepresjon? Og ja, jeg er som du: sur og gretten. Jeg er livredd for å være en dårlig mor og dessuten for å ikke lykkes og for alt som kan skje. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer gal blir jeg jo. Og jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke er non-stop glad siden jeg har det så bra!

 

Tror litt av svaret ligger i å ha intr. vi kan gjøre når babyen sover, glede oss mer over små ting (samfunnet i dag er visst lagt opp til at bare store gleder (gjerne materielle) teller... det er FEIL.) Stole på seg selv, bli med på ting, IKKE; IKKE; IKKE gi seg selv muligheten til å sitte og deppe! Håper du ble litt klokere. Send meg gjerne en PM. Lykke til!

[Anonym bruker]

Sant det;)

 

Fikk baby for ca 5,5 mnd siden! Hvor lenge jeg har hatt det slik husker jeg rett og slett ikke. Men har vert slik i lengre tid tror jeg.......Men som sagt er det veldig variabelt. Akkurat nå føler jeg meg glad igjen og ikke så deppa som jeg følte meg i sted, kanskje det hjalp å lufte hode litt;)

 

Det kan være som du sier, det er mye følelser rundt det å få en baby og en stor omveltning. Jeg syns jo gutten min er det beste som har hendt meg på denne jord

[Anonym bruker]

Jeg har begynt å trene igjen etter fødselen og merker at det er herlig å komme seg ut og ikke tenke på noe annet en trening den timen, føler også at det hjelper litt på humøret, men det er jo kun en time......Jeg er av den typen som blir glad for materielle ting, så hvis jeg har vert på shopping en dag er jeg skikkelig glad.....men jeg kan jo ikke gå på shopping hver dag heller....hehe. Nei, jeg må nok ta meg selv litt i nakken å finne meg litt andre "hobbyer" som jeg liker å putle med. Men bor i en relativt liten bygd ikke så mye annet å finne på her enn å gå på besøk til folk, eller gå på tur. Ellers blir det shopping i byene som ligger i nærheten.......... Strikker litt, men det er jo ikke kjekt å sitte å strikke og ikke gjøre på noe annet liksom......hehe. Da er det kjekkere å surfe på nettet;)

 

 

[Ebbalille]

Jeg merker at jeg er skikkelig sur og grinete hvis jeg har vært hjemme alene med babyen hele dagen. Jeg har behov for å komme meg litt ut hver dag, og prate med noen, da er jeg mye bedre humør på kvelden når mannen kommer hjem fra jobb. Og egentlig er det ikke så rart, med tanke på at vi ikke jobber, studerer eller noen ting nå!

[Anonym bruker]

Sant, det har nok veldig mye å si med sosial kontakt ila dagen.....;)