Dere som hadde harde svangerskap,, hvordan var barseltiden?

[Gjest]

Synes nesten alle har det så lett i barseltiden jeg, jeg var fryktelig sliten i mange mnd, sto opp tidlig, la meg sent, hadde lav blodprosent og var helt kjørt etter svangerskapet. Skjønner ikke helt hvordan alle andre klarer å takle lite søvn, husarbeid, masse besøk o.l. sååå bra og i tillegg ha ork til å dra på cafe, trille lange turer o.l. Skulle sååå ønske at jeg kunne få en sånn barseltid neste gang *sukk* Snuppa er jo søren meg 15 mnd nå og jeg er fortsatt ikke tilbake i samme form som før fødsel.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Det var kanskje ikke spes hardt, i alle fall ikke nå når jeg ser tilbake på det, men i alle fall ikk enoen dans på roser. Hadde først hyperemesis (men ikke så ille at jeg måtte legges inn) i 4-5mnd. Deretter ganske fin i formen, men så begynte bekkenet å skape seg, men ikke så ille at jeg måtte ha krykker eller noe sånt. I tillegg til alle de andre småplagene som trøtt og halsbrann og sånn.

 

Hadde en SUPER barseltid!! Men de første ukene gikk alt veldig seint da. Mitt hovedmål til å begynne med var å få rutiner på soving og mat på snuppa, og når det var i boks så var jeg veldig fri og frisk følte jeg. Men ikke sånn på farta hele dagen da. Tok en tur ut på formiddagen (shoppe, trille, besøk) og kanskje en tur ut på ettermiddag/kveld. Ellers var vi hjemme og jeg gjorde husarbeid, puslet i hagen, laget album/takkekort. Ikke høyt tempo, men jeg hadde det kjempekjempefint. Savner den tida SÅ!

[Harald Ripultfør]

Nå hadde ikke jeg et så veldig hardt svangerskap, men uansett så tror jeg at jeg fikk en form for adrenalinkick. Jeg fikk masse energi! Men jeg hadde ikke ork til å dra ut på masse trilleturer og café'er fordet. Eller Maya hadde ikke orka det tror jeg.. Hun gråt mye pga kiss og skulle ha pupp hver halve time til hver time.. Så da syns jeg det var best hjemme.

[Harald Ripultfør]

Desutten kunne jeg sove så lenge jeg ville om morgnen, så lenge jeg la Maya intill puppen.. Savner den tiden der gitt..

[Gjest]

Jeg er såååå misunnelig på dere skulle sånn ønske at jeg kunne se tilbake på brseltiden med stjerner i øynene, men helt ærlig så tenker jeg bare slit slit slit, nesten så jeg ikke tørr å f flere barn fordi jeg orker ikke ha flere sånne mnd en gang til.. Nå var det sikkert andre ting som spilte inn også da, i og med at pappa var dødssyk o.l., men likevel da,, syntes bare det var slitsomt..

[nickoline og supermann]

Jeg hadde et grusomt tungt svangerskap........ kastet opp helt til en time før han kom. _Da slapp det taket i meg........sa til jordmora ."nå er jeg ferdig med det der!" Helt snålt. Jeg fikk masse energi. Fikk gutten ut.........og barseltiden var helt topp. Selvfølgelig dager man var sliten pga lite søvn, men jevnt over en fantastisk tid!

[Gjest]

Jeg var så besatt av å skulle være den beste mamman i verden jeg, så når tuppa våknet halv syv sto jeg opp å begynte å vaske hus o.l., alt måtte være plettfritt hehe.. Ga opp den ideen etter 5-6 mnd for å si det sånn

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

LIvssituasjon har jo også endel å si. Tror jeg hadde den lykkeligste tiden akkurat når Matilde var nyfødt - forelskelsen til gubben nådde nye høyder etter vi ble foreldre, jeg var fornøyd med livet generelt, og ikke minst var det vår/sommer med mye fint vær (jeg er veldig værsyk). Og så var jeg innstilt på at det kom til å bli et slit uten like etter at svigerinne først fikk en gutt med kollikk og som ALDRI er i ro, og ei venninne fikk en gutt som også slet med magen i starten, og så hvor tøft hun hadde det. Og så fikk jeg plutselig en unge som sov og sov, spiste og spiste og så og si aldri gråt. Det har nok også endel å si - jeg blir i alle fall sinnsykt sliten av mye grining og styr og usikkerhet.

 

Jeg derimot er litt usikker mtp en evt nr 2; er overbevist om at jeg får en unge som IKKE vil sove, og definitivt får spisetrøbbel, hehe... Siden jeg var så "heldig" sist...

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

eneste som ødela barseltiden min var ammepress og smerter i spinalnerven. utoer det var det herlig å være ferdig. dro hjem fort og hadde normal bp.

[*Rutletutt*]

De første tre mnd var grusomme! Var kjempesliten pga hastesnitt og hadde en liten sulten gutt som ikke sov...og da mener jeg - ikke sov...jeg hadde ikke nok melk til ham og han nektet å ta flaske, så han sov i ti min/et kvarters intervaller siden han våknet med en gang jeg lå han nad pga han var sulten...det var grusomt:o( Det ble mye bedre da han ble 3 mnd og hs sa at jeg måtte begynne å gi ham grøt...da ble han endelig mett og begynte å legge på seg greit og å sove litt mer. Han har alltid sovet lite ift andre unger, men alt ble en drøm ift sånn det var de første tre mnd...Håper det blir lettere denne gangen;o)

[Mille**]

Med nr 1 så sleit vi litt med ammingen, brukte skjold i 2 uker, men så gikk det fint. Hun spiste hele tiden da. Hadde masse overskudd, gjorde husarbeid, bakte, gikk masse turer med vogna selv om vi sov veldig lite. Var veldig ung og sprek da. ;o)

 

Med nr 2 hadde jeg 0 overskudd, var utslitt etter våkenetter og kom meg knapt ut med vogna før hun var 3 mnd. Husker at jeg hadde ett mål for dagen, og det var å dusje før mannen min kom hjem fra jobb. Var ikke riktig så ung. ;o)

[Gjest]

Får håpe jeg bare var uheldig da at ting går bedre neste gang. Har satt meg opp noen punkter som jeg skal følge ved nestemann hvertfall, det er :

 

*ikke besøk på sykehuset dagen jeg har født (hvertfall ikke 13 stk)

*ikke stresse sånn med at huset skal være perfekt hele tiden

*sove når babyen sover på dagtid

*sove masse i graviditeten

 

Har jo sååå lyst på flere barn, men den første tiden var virkelig et mareritt

[Gjest]

jeg hadde det ikke så hardt fysisk, men slet skikkelig med svangerskapsdepresjon og merker fødselsdepresjonen i full annmarsj her så dette skal nok bli bra.

 

bestemte meg allerede i svangerskapet og er enda mer sikker nå på at dette var den første og siste.

[Sjefsmegga]

Sliten og mye trøtt, men overlever. Var litt ekstra pes siden jeg har to fra før og fikk brystbetennelse osv... Men nå går det greit..amminga går supert og jeg er så glad jeg holdt ut selv om jeg var så sår at jeg blødde og hadde så store smerter at tårene spratt når jeg amma og pumpa..

 

Jeg har vært rimelig asosial i tida etter..men begynner sakte, men sikkert å komme meg litt nå..

[Honningmelon]

Hadde ikke spesielt hardt svangerskap, men hadde ei tøff barseltid... det er det som skremmer meg fra å få flere barn. Har to da, men usikker på om det blir en til. Barseltida var et mareritt for meg...

[Gjest]

Føles litt godt å ikke være alene om å ha hatt en fæl barseltid også selvom jeg ikke ønsker andre den opplevelsen som jeg hadde så er det deilig å ikke være den eneste som ikke svevde på en rosa sky

[Honningmelon]

Ja... jeg er også misunnelig på de som har kost seg i barseltida. Det gjorde IKKE jeg. Jeg syns i det heletatt det var kjempetøft å bli tobarnsmamma, med en nyfødt som skreik mye og som jeg ikke skjønte noen ting av :-) Var skikkelig nede ei stund. Eldstemann i trassen, og i tillegg sykdom. Vi ble syke med omgangssyke alle mann, og jeg ble ikke kvitt det, og hadde det "bak" i en mnd. Dette første til at jeg fikk noen mangler i blodet, og orket INGENTING. Bare satt der... (gikk på nervesystemet)..

 

Så havnet eldstemann på sykehuset... veldig syk... måtte i ambulanse og greier (ja, det har brent seg fast), så det ble for mye rett og slett.