Hvordan klare å slappe av?

[ellemmelle og bitteliten]

Mitt største problem er egentlig alle bekymringer jeg har i forhold til om vi kan bli gravide, ikke når det skjer.. Selvfølgelig vil jeg jo helst ha startet prøvingen i dag, men hadde jeg vært synsk og fått vite at det uansett ville lykkes så hadde jeg kanskje klart å slappe av litt mer..? Har vært gravid før så kroppen har jo funket som den skal, men etter en periode i vinter hvor syklusen var forferdelig ustabil (laaang) så begynte jeg å få litt negative tanker rundt dette, om at det kanskje ville være vanskelig for meg å få.. Min kjære sambo derimot har ingen som helst bekymringer rundt dette, som de fleste gutter tror han at ting klaffer på første forsøk og hvis det ikke gjør det så klaffer det for alle etterhvert..Og for de aller fleste så gjør det jo det også, kjenner ingen som har slitt for å få barn, for de fleste har det kommet litt halvveis uplanlagt, men jeg tenker sånn at når jeg nå må vente såpass lenge før jeg kan begynne å prøve så hadde det jo vært typisk om det tok en stund før det klaffet også...

 

Sånn utenom det så har vi det veldig fint sammen for tiden, merker meg at ordet "baby" ikke er fullt så skremmende lenger og at i planlegging av ny leilighet så er det klart vi må ha en stor 3roms... Og jeg har fått konstatert at han ikke ser for seg et liv uten barn og at vi skal få de barna sammen.. så noe positivt kom det ut av en liten ferietur hvertfall...

 

 

[Miss Misantrop]

Godt at du ble litt beroliget i ferien. Dessverre kan man aldri vite om kroppen fungerer helt som den skal. Men hvis man ikke kan bli gravid i det hele tatt så kan man jo ikke det uansett når man starter prøvingen. Og man MÅ ikke vente i 12 måneder før man starter utredning. Flere på Bli Gravid sine sider startet rundt måned 6. Kommer sikkert bare ann på hvordan du legger frem saken for din lege og hvilken lege du har. Stå på. Det finnes alle slags hjelpe middler der ute for å få det til, uansett alder.. og skulle alt annet ikke klaffe har vi adopsjon. Personlig trodde jeg det å lage barn skulle gå glatt. Det gjør det ikke. Jeg er nå i pp 16. Har ikke prøvd pergo og hatt utredning av annet slag. Jeg mistenker at det er en kombinasjon av p-sprøyte som henger igjen og nedsatt spermkvalitet. (Han røyker og har passert 45) Bor ikke i hjemlandet så en utredning vil bli forholdsmessig for dyrt for meg akkurat nå. Tar det med ro til jeg fyller 32, da skal alle kluter settes inn. Nå er jeg 27. Men det er ikke lett og slappe av, går litt til og fra diverse fora på nettet. Det trøster, men det er også stressende og litt avhengighetsskapende. Kan jo ikke holde på sånn i 5 år. I tillegg er min mann og jeg bosatt på hvert vårt sted. Veldig komplisert. Hvilke type prevensjon bruker du?

[ellemmelle og bitteliten]

Veldig klar over mye av dette og vet jo at det er ganske irrasjonelle tanker, likevel kommer sånne depressive tanker av og til :-) Går på p-piller nå, funker bedre for oss enn kondom, gidder ikke krangle med sambo :-)

[Miss Misantrop]

Det var ikke meningen å rasjonalisere bort angsten din. (Jeg kan se at det var det jeg prøvde å gjøre)... Når du har det vanskelig bør du ikke gå med alle de tunge tankene dine alene. Skjønner godt at du ikke orker krangling om kondom. Det skal liksom være en kjærlighets akt. Ikke enda en brytering. Håper du kan finne en mestringsstrategi på hvordan du kan få det bedre med situasjonen. Vi kan nok ikke forvente at partnern skal være både psykolog, bestevenn og elsker. (Selv om det ville ha vært fantastisk). Sender varme tanker.