Vil bare dele min ammeerfaring i mitt siste innlegg her inne:)

[Gjest]

Hei, her kommer et siste innlegg fra meg her inne, vil bare dele min amme-erfaring med dere. Jeg var superinnstilt på å amme barnet mitt og tenkte at det ville ikke bli noe problem.Men der tok jeg feil.

 

Jeg måtte gi opp ammingen to uker etter at datteren min ble født. Hun kom 4 uker for tidlig og var lett prematur. Samtidig måtte hun ha behandling for gulsott og blodoverføring, noe som gjorde henne så trøtt at hun måtte ha sondeernæring den første uka. Jeg pumpet meg 8 ganger i døgnet og ble til slutt helt utslitt. Jeg kom aldri over 20 ml melk selv etter iherdig pumping og når jeg ble mer sliten forsvant nesten melka. Babyen min skrek, jeg grina og sykepleierne stod og dro meg i puppene og dyttet hodet til jenta mi som bare ble mer og mer sint. Slik holdt vi på i en uke. Jeg fikk sikkert 100 brosjyrer om amming og fordelene ved morsmelk og endte opp med å begynne å gråte forran alle leger og sykepleiere før noen endelig forstod. Tenk at det skal være et sånt press??!! Jeg følte meg som verdens dårligste mor.

 

Til slutt tok jeg med god hjelp fra sambo og snill familie en sjefsavgjørelse. Hun får mme og sånn får det bare være! Nå er jeg hjemme med verdens beste og mest fornøyde baby som kan drikke til hun er mett fra flaske:) Jeg har jobbet masse med meg selv for å få tankene inn på at jeg ikke er en dårlig mor fordi jeg ikke fikk til ammingen. Jeg vil bare med dette si at hvis dere ikke får til ammingen er ikke det verdens undergang (selv om det føles sånn i det øyeblikket). Glem alt dere hører om at mme gir overvektige barn med dårlig imunforsvar og diabetes. Bruk heller den energien dere ville brukt på å slite dere ut på pumping og gråt til kjærlighet og nærhet til babyen deres. Det blir friske fine barn av de som får mme også. Masse klemmer fra meg:) Nå hopper jeg vel over på Dinbaby.

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Så utrolig godt! det er ikke farlig å gi mme til barn, det er bare tull.

min gutt måtte få det fordi jeg klarte ikke mer, da jeg hadde alvorlig sv f ved fødsel og så syk da jeg kom hjem..

 

jeg kune stå foran i speilet mitt og ikke se meg selv fordi jeg hadde så vondt i hode.

 

Jeg klarte å holde ut i over 1 mnd, var så sliten og utmattet, at alle som var rundt meg ba meg med å slutte å amme og gi han flaske.

dette var helsesøster så i mot. og jeg fikk mye refs for dette!

 

Jeg fikk en gutte baby som sov hver natt fra han var 2 mnd fra kl 7 til 8, en som spiste seg god og mett, fikk ikke for mye. så fornøyd... at helsesøster nesten bli sint!

 

Jeg synes det er helt sykt at man skal bli tvingt til å amme barnet sitt, ja det er kanskje det beste.. men det er like bra om barnet får mme..

 

Håper at du ikke bryr deg om komentarer du kommer til å få, for dem må du bare la gå inn ett øre og ut ett annet. Det er du som bestemmer!

Lykke til vidre med baby og kos!

 

Klem fra meg

[familien kaos- komplett]

helt enig med deg! Med min første kom melka sent i gang, jeg var ung og lot meg "herse" med på sykehuset. De dro meg i puppene og "tvang" meg til å pumpe med elektrisk pumpe. Jeg torde ikke si noe, bet tenna sammen, men gråt når jeg var alene på rommet. Vi slet med ammingen i 4 mnd, med mme i tillegg til det jeg hadde av melk i puppene. Da kuttet vi ut, og melken stoppet av seg selv, hadde omtrent ikke spreng engang, så jeg hadde ikke hatt mye melk akkurat. Jeg har lovet meg selv at om det blir sånn denne gangen skal jeg bare kutte ut med en gang, OG jeg skal si NEI til de som drar meg i puppen MIN med et hovent blikk. Sønnen min endte jo opp som flaskegutt og er stor og frisk i dag! Når vi gikk over til flaske var jeg og lillegutt så rolige, vi koste oss og det var så deilig. Pappa kunne også gi flaske og syntes også det var koselig!

 

Så, amming er selvfølgelig flott, men ikke for enhver pris!!!

[Lilla76]

Fint å lese innlegget ditt og at du selv tok ansvar for at barnet ditt fikk i seg næring! De første ukene er det tross alt babyens primære behov som skal dekkes; nok næring og søvn og omsorg selvfølgelig. Jeg har selv samme erfaring som deg og endte etter 3 uker opp med å gi barnet flaske, til tross for at helsestasjon og sykehus rådet meg til å fortsette amming. Når jeg nå ser bilder av barnet mitt fra denne perioden får jeg helt vondt i kropp og sjel, hun var så skral og tynn at det er trist å se. Skjønner ikke at de som skal være profesjonelle fortsetter å stå på sitt når de ser at barn ikke legger på seg og blir sløvere og sløvere.

 

Jeg syntes det var en utrolig lettelse å gå over til flaske, jeg pumpet meg de første månedene for så å gå over på mme. Begge deler fungerte kjempe fint, selv om jeg nok ikke hadde valgt på pumpe meg så lenge igjen, det var utrolig slitsomt og jeg ble så bundet til hjemmet. Jenta mi er i dag 2 år og er så sunn, frisk og harmonisk att.

 

Men jeg synes at det har blitt bedre fokus på at det finnes et ammepress og at dette er svært uheldig, og at de som har gitt barnet sitt mme er mer frempå nå, det er liksom mer akseptert og vanlig. Jeg ser når jeg er ute på kafe at det er ganske mange som gir flaske for tiden, kanskje like mange som før, men mødre nå tør å gi ungene sine flaske uten å bli uglesett av andre ammende mødre. Og det er jo bra. For bare to år siden når jeg gav flaske til mitt barn, så følte jeg i starten at det var ekkelt å gi henne på kafeer, følte folk så stygt på meg.

 

Er uansett glad for at du "purr med prinsesse" deler din historie her, tror det er viktig å normalisere det med ammevansker, for det er faktisk mange som sliter seg ut på dette.

 

Lykke til videre!