Mannen min sier jeg har forandret meg....

[har4barn]

Og jeg enig med ham. Jeg kjenner det selv.

Jeg har alltid vært positiv og glad, nesten aldri sur. Men den 1.mars i år startet forandringen. Vi kom til ul i uke 18 etter et veldig slitsomt og bekymringsfullt sv.skap. Jeg hadde brukt mye tid på å berolige meg selv om at alt var i orden. Vi hadde jo tross alt sett en sprell levende baby på ul i uke 11+3 og hørt hjerteslagene en uke etterpå.

 

Men, bekymringene mine var begrunnede. Babyen var død, og jeg gikk vel på en måte inn i en slags sjokktilstand.

 

Tiden gikk, og sorgen begynte å slippe, men ikke helt. jeg håpte hele tiden på at vi skulle rekke å bli gravide igjen før terminen 3.august,men det rakk vi ikke. Føler at det har gjort sorgen sterkere igjen, for nå skulle jeg vært fødeklar...

 

"du er så forandret, " mannen min her om kvelden. "så mye oftere trist og mindre sosial...".

og sånn er det blitt. JEg trenger mye tid alene med tankene mine, og sorgen kommer opp med jevne mellomrom, og da blir jeg litt "fraværende".

Heldigvis er det ikke slik hele tiden, men i disse "termintider" er det litt oftere igjen.

 

jeg håper vi blir gravide snart igjen, for da kan jeg kanskje komme meg videre for fullt?.

 

Det var dagens klage...

[Dotten]

Huff. Føler så masse med deg. Vet med meg selv at også jeg hadde nok forandret meg litt og blitt enda mer innesluttet om jeg hadde opplevd det samme som du. Det er tross alt ikke bare en "filleting" du har vært igjennom, og uansett hva folk ev. sier og ev. mener, så trenger du din egen tid på å komme deg noenlunde opp igjen, uansett om dette tar lenger tid enn for andre. Du har jo tross alt mistet en liten baby. Men, jeg tror og håper at så snart du blir gravid igjen, og kommer deg over antall uker, du kom til nå, så begynner du å slappe litt mere av, og ikke minst bli mer glad og føle glede igjen.

Husk også at du har allerede 3 barn, pluss mann og glede deg over, så om du klarer, må du ikke glemme dem og la sorgen ta alt for stor ovehånd. Vet dette er lett å si, men jeg håper du klarer det.

Ønsker dere masse lykke til, og håper også at en liten sterk spire, snart tar bolig i magen din for en ca 40 ukers tid

 

Klem