sukk

[Anonym bruker]

Har ingen å snakke med, men føler at dette kanskje er rett sted.

Føler meg sliten og nedfor. for litt over en mnd siden fikk jeg en melding fra min samboer ( elsker deg sinnsykt mye. ser for meg at vi bor sammen jeg ja. ikke noe problem. smask). Vi bor sammen og har to flotte barn. Så denne meldinga var ikke til meg. Ble utrolig lei meg og spurte han med det samme hva dette skulle bety.

Han innrømmet at meldinga var til en kollega og sa at den bare var på tull. Hevdret at han ikke hadde vært utro, men at han bare var venn med denne dama. Godtok forklaringen, men var selvsagt utrolig usikker. Dette har ført til at jeg ved flere anledinger har sjekket telefonen hans, og der har det vært diverse medinger med avsender kjæresten din osv. I tillegg ringes de både morgen og kveld ( etter jeg har langt meg o.l.) om ikke dette var nok, så drikker samboeren min mye. Både i helger og i uka. Han er aldri slem eller noe, men det resulterer i at han gjerne sitter oppe til langt på natt og sover til langt på dag. Har et ønske om å gå fra han. Få meg noe eget til meg og barna, men det er ikke så lett. Har ingen familie i nærheten og få venner her. Tror likevel jeg vil velge å fortsatt bosette meg her ( Det er her jeg har jobb og barna må jo få treffe faren sin). Har tenkt på dette en stund, men foreløpig har jeg blitt. Så får vi se hva tiden viser. Er det noen som har noen råd?

[stavangermamma3]

Hei.

Vil først si at jeg fikk vondt i magen da jeg leste innlegget ditt. Synes ufattelig synd på deg.

Utifra hva du skriver så tror jeg ikke det er så mye tvil om at samboeren din er utro, desverre.

Det du må finne ut av på egenhånd er om du er villig til å godta det som har skjedd og om du ønsker å gi forholdet en "ny" sjanse. Er du ikke det så pakk og dra. Det er vanskelig, men hvilket alternativ har du egentlig??

Om du vil prøve å ordne opp i dette så synes jeg du skal konfrontere mannen din med utroskapen. Fortell at du vet han er utro og at eneste sjansen han har til å ikke minte deg er å legge alle kortene på bordet.

Selv om han gjør dette er det en lang vei å gå. Du vil trenge lang tid på å lære å stole på ham igjen, om du i det hele tatt vil klare det.

Men vær bevisst på at du ikke har valgt denne situasjonen, det er det han som har. Du skal ikke føle deg dum eller naiv, en kan ikke gå rundt å "vokte" våre kjære slik at de skal være trofaste. Du har lov å prate om det som har skjedd når du føler at du trenger det og han har ikke rett til å bli sinna. (selv om du skal vokte deg for å bruke det mot ham i en evt krangel).

Kanskje samlivsterapi er en god ide, er ofte lettere å prate om ting under kontrolerte former når det er et så ømt tema.

Og det viktigste av alt, all kontakt med denne damen er OVER! om han jobber med henne så må han treffe henne, men det er også alt. Slutt på telefoner og sms. Be han ringe henne mens du sitter der og si at det er over, oppsøk henne og si at du vet om det og be henne ikke om å ødelegge familien din.

Det er ikke sikkert at det vil ha noen funksjon, men jeg vet at da min xmann var utro måtte jeg vite at jeg hadde gjort alt hva jeg kunne for å få det til å funke før jeg gav opp. Både for min del og barnet.

 

Lykke til, skriv gjerne til meg om du trenger råd eller bare noen å prate med.