Er økonomi er grunn for å bli i et forhold?

[Anonym bruker]

Vurderer å flytte fra mannen,men det alle snakker om er økonomien.Da vil jeg få mindre penger å rutte med,og svigermor påpeker at jeg vil fremdeles ha gjeld.Både til kreditorer og til henne..Og min mor mener jeg vil klare meg dårligere alene.Er det en grunn for å bli?Og de blir ekkel og spør hvorfor jeg giftet meg i det hele tatt,jeg er jo glad i han,men ikke på rette måten lenger..

 

Jeg er så frustrert,jeg aner ikke hva jeg skal gjøre:(

[Gjest]

Det er jo en grunn, og det var vel særlig en vanlig grunn før i tiden, men om det er en god nok grunn er det vel bare du som kan svare på *trøsteklemmer*

[Anonym bruker]

Alle fortjener å være lykkelig mener nå jeg!

Er du ikke lykkelig med han, så syns jeg det er en grunn for å gå. Økonomi burde ikke være grunn for å bli!

 

Som alene vil du jo også få litt ekstra støtte.

[Anonym bruker]

Det går jo an å dra til trygdekontoret (eller hva det nå heter) og få hjelp til å skaffe oversikt over hva det vil innebære økonomisk...mødre og svigermødre er gjerne ikke helt pålitelige/nøytrale i sånne saker.

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet ditt?

 

Bare sånn for å ha sagt det er det veldig fort gjort å miste følelsene for mannen sin når man har fått en liten bebis.. Jeg gjorde det! Vi sliter til tider fortsatt med jente på 2 år, men vi jobber med saken.

Vi går til familieterapi og snakker mye sammen!

 

Hva er det som gjør at du ikke er glad i han på den rette måten?

Er det noe dere kunne ha forandret på?

 

Når vi fikk tulla vår ga jeg all kjærlighten min til henne og hadde ingen ting igjen til mannen min. Og det er helt normalt!

 

Men hvorfor skulle du ha gjeld til din svigermor? Og snakker du med familien til mannen din om du skal gå i fra han eller ikke?

[Anonym bruker]

denne må jeg bare svare på....

du høres ut som meg for noem mnd siden...el gikk og tenkte i de baner leeenge. hadde en mann som tjente bra, hadde det behagelig og slapp øk.bekymringer.

men jeg kom til denne konklusjonen til slutt... at penger er faktisk ikke alt... jeg har to barn, en på over 3 og en på rundt året...de merket også at jeg ikke hadde det bra. til slutt klarte jeg å innrømme for meg selv at jeg ville ut (veeeeeeeldig tung avgjørelse). men jeg gikk g tenkte og tenkte hele tiden...trodde rett og slett jeg var sprø selv som i det hele tatt vurderte å gå i fra han, var jo ikke slem el noenting.... men følelsene mine var ikke rette lengere....

og faktisk syntes jeg ikke det var rett å gå å holde på han når jeg ikke hadde de rette følelsene.

og det vikrigste av alt!!!

 

man har et liv, og da må man jammen meg prøve å ha det godt!!

og det har jeg nå!!!!

barna har det også kjempebra:-)