Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Har en stesønn på 7 år. igår skulle han til faren sin. eller oss da. men han gråt og nektet. ville for alt i verden ikke dette!!

så faren lot han bli med mora. syns det var fælt å tvinge sønnen. så da sambo kom hjem, knakk han helt sammen i gråt.

Han kunne ikke skjønne hvorfor dette var hendt...ettersom vi alltod har hatt det veldig koselig mens han er her. det har sønnen også gitt inntrykk av.

sambo ble enig med bio mor om at sønnen skulle komme idag, eller at vi iallefall skulle prøve. da ville han komme, men rett etter at han kom, begynte han å gråte. han ville til sin mor. men vi måtte si at han måtte være her. ettersom biomor var på jobb.

sønnnen roer seg. men da vi sitter og spiser middag, begynner han å si at han ikke vil være her for at jeg bor sammen med faren hans. og at mamma og pappa skal bli sammen igjen. dette sier sambo til sønnen at ikke kommer til å skje. men sønnen sier at han ikke kommer hit igjen mens jeg bor her.

han ville ikke fortelle hvorfor. bare sa at sånn var det.

biomor har aldri gjort ting lett for oss, men dette kom som en smell.

Burde jeg da flytte? eller hva burde man gjøre?

trodde jeg og stesønnen min hadde et godt forhold jeg. skjønner ikke hva galt jeg har gjort. hva skal man gjøre videre?

håper på endel svar... så jeg får litt synspunkter på denne saken.

både jeg og sambo føler dette som veldig trist.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring, men vil gjerne foreslå familieterapi.. det er som regel ikke ste-forelderen som er problemet, men barnet har funnet en syndebukk kan man si da.. så det stesønnen din trenger er kanskje en som kan hjelpe han å identifisere problemet for ham? det er ofte lett å skylde på den "nye" parten da man ikke helt vet hvorfor man er sint, eller hvem man er sint på..

 

håper dette hjelper litt, selv om jeg ikke har så masse erfaring rundt området..

[Liten januarspire - nummer 4]

Jeg har ikke noen barn ennå .

Men er selv eldst av 6 søsken vor to og to er ekte .

Skal prøve forklare ,

 

Bio mor1 + bio far1; Bio mor1 + bio far2; Bio mor2 +Bio far 2;

Jente (17)(meg) Gutt (7) Gutt (16)

Gutt (13) Gutt (6) Jente (12)

 

Om det ga noen mening

Så det er liksom hultertibulter

Alle barna til bio mor 1 bor sammen med biomor2 og biofar1, mens biomor 2 bodde med sine .

 

De to stesøskene mine var hos oss annenhver helg og hver onsdag, og det va problemer fra en eller annen hver gang .

Eneste man kan gjøre er å ta seg tid, og prøve å se ting fra alle perspektiver.

Vi har brukt år og dag på å få ferier, økonomi osv til å fungere.

 

Og i oktober så døde biomor 2, og da flyttet jenta på 12 ned til biomor 1, da ble det mye styr, derfror flyttet jeg til han jeg nå er samboer med.

 

Og mamma og stefar har ett hellvette nå med at jenta på 12 faktisk er rik, hun har over en million i formue etter mora, og får utbetalt 3000 i månden som går til besteforeldrene, og som de gir til henne, besteforeldrene eier ikke respekt for mine foreldre å prøver holde det sjult.

 

Så tru meg, det kunne vært værre, dette er bare litt av det som fåregår.

[Liten januarspire - nummer 4]

Rettelse :

 

Bio mor1 + bio far1;

Jente (17)(meg)

Gutt (13)

 

Bio mor1 + bio far2;

Gutt (7)

Gutt (6)

 

Bio mor2 +Bio far 2;

Gutt (16)

Jente (12)

 

 

[Sissy-mams]

Enig meg anonym i at han nok bruker deg som en slags syndebukk, men ikke nødvendigvis fordi han ikke liker deg. Det er nok fordi han som alle barn innerst inne ønsker at foreldrene skal bo sammen med ham begge og at alt skal bli bra og trygt osv. Han ser kanskje på deg som et hinder for at foreldrene skal kunne finne tilbake til hverandre igjen.

 

 

Jeg tror der er viktig at faren tar seg en rolig prat med ham på egenhånd, der han forklarer enkelt og greit at det dessverre ikke blir bra om han og moren flytter sammen igjen. At han trenger både sønnen sin og deg. Og at dersom du hadde flyttet fra ham så hadde han fått det så vondt. Det kan også være godt for ham å høre fra faren at du er veldig glad i ham og synes det er så kjekt å være sammen med ham. Sønnen trenger å vite at han har et trygt og godt hjem, med en far som trenger både hans kjærlighet og en voksen sin kjærlighet (din). Dersom dette er det første året etter at foreldrene skilte lag, tar det nok en stund til før han aksepterer forandringen. Dessuten er det veldig vanlig at barna prøver ut begge foreldrene sine i etterkant. Han trenger forsikringer om at han er elsket av begge, men at det ikke var hans skyld at foreldrenes forhold ikke fungerte. Ergo hjelper det ikke at foreldrene flytter sammen igjen. Samtidig som de allikevel elsker sønnen sin like mye uansett.

 

Et siste råd: vær tålmodig. Han vil helt sikkert akseptere situasjonen etter hvert, men prøver nå en taktikk for å se om han kan føre foreldrene sine sammen igjen. Han er bare et lite barn, og trenger tid, omsorg og forståelse.

 

Lykke til.