snupp & mamma Skrevet 19. juli 2007 #1 Skrevet 19. juli 2007 fant nettopp ut av denne siden. jeg mistet mamman min i brann for halvannen mnd siden. har hatt en reaksjon, fikk det med en gang. drømmer mye og ser litt syner. har vært veldig redd for lillejenta mi på 6 mnd. redd for at andre nære også skal forlate meg. jeg er arving, og den ansvarlige for alt papirarbeidet og forsikringen så det blir ganske mye. er bae 22 år. kjenner at det ikke ar gått opp for meg enda.. vet at hun er borte, og at vi ikke snakker sammen men klarer ikke helt allikevel og forstå at hun er død. hvordan har dere andre det her som har mitet mamman eller pappan sin??
Anonym bruker Skrevet 20. juli 2007 #2 Skrevet 20. juli 2007 hei. jeg mistet mamma i fjor, det skjedde veldig brått og uventet. Jeg kommer av den grunn aldri til å bli den samme igjen. Det er så tomt inni meg, vondt og jeg får ikke til å forklare alt! Da det skjedde var det broren min og jeg som måtte ta alt.. leilighet, avslutte ditt og datt... det er så inderlig, inderlig vondt! En mamma skal liksom alltid være der... jeg savner henne hele tiden, jeg vil at hun skal ringe meg, sende en sms, mase, hva som helst... Hadde en drøm her en natt at jeg traff henne på butikken! at hun ikke var død allikavel... og når jeg våknet var jeg så glad.. helt vill! Så kom jeg på at det bare var en drøm... Dette er den store sorgen i livet... urettferdig, jævlig og meningsløst! Er bare 24 år selv, så jeg vet akkurat hvordan du har det. Mamma rakk ikke å bli kjent med barnebarnet sitt engang, han var bare 1 mnd da det skjedde, og lå på intensiven.. Tøff tid? Kunne jeg bare fått gitt henne en klem og sagt hvor mye hun betyr for men en siste gang... det hadde vært nok! men det får jeg jo ikke! Fikk du se moren din etter hun døde, eller ble det for brutalt? Stor klem til deg
snupp & mamma Skrevet 21. juli 2007 Forfatter #3 Skrevet 21. juli 2007 ja er helt endig. en mamma skal være der, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle leve resten av livet mitt med å savne mamma. utrolig urettferdig for deg at hun ikkje fikk lære seg å kjenne barnet ditt. dattera mi var rundt 5 mnd når hun døde og hun fikk ha henne en del,heldigvis! jeg skulle så gjerne gitt henne en klem jeg også. fortalt henne hvor glad jeg var i henne. hun var alene da hun døde, det ar jeg så innmari vondt av og at hun sloss med brannen helt alene. ja jeg fikk se henne. det var forævrig jeg som fant henne. heldigvis var hun ikke brent i det hele tatt. hadde komt seg ut av rommet og opp i stua. off, mange tanker som surrer rundt o hodet. tror heller aldri jeg blir den samme. er som du sier, føler meg helt tom. jeg har alltid tenkt om andre, "stakkars, h'n har mistet mamman sin, og nå er det faktisk meg! livet er så urettferdig. noe av det verste synes jeg at nå var det vår tid og gi tilbake til henne, både med barnebarn,bryllup o.l det var så mye hun skulle fått oppleve. politiet har tatt mange bilder, klarer ikke bestemme meg om jeg vil se dem eller ikke. presten jeg prater med anbefaler det ikke, men vi får se... takk for klemmen, en stor tilbake til deg! "godt" å høre fra andre i samme situasjon....
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2007 #4 Skrevet 21. juli 2007 viktig valg du må ta der... velger du å se bildene må det være noe du MÅ leve med resten av livet... huff, så brutalt tror du moren din er rundt deg og ser deg? Jeg tror det noen ganger... snakket med tanta til samboeren min, som har vært "døden nær og sett lyset " ! Hun fortalte at når hun "døde", fikk hun et valg.. enten gå tilbake til det "kalde helvette- som er jorda, fordi her skjer alt det triste og vonde " Eller- " til det varme, fine, gode, herlige, trygge " Snedig? Når hu fortalte meg det, ble sorgen min litt lettere, tanken på at mamma fikk velge selv... at hun ville til noe annet nå.. Samtidig er jeg litt frustrert for at hun valgte å dra, nå som hadde fått barnebarn, ny kjæreste og et nytt liv... Pratet mye med presten, og han sa at han ikke trodde Gud satt oppi himmelen og bestemte at mamma`n våre skulle dø... Men at han var der og tok imot de når de kom? sant? kanskje... jeg prater ihvertfall mye med henne når jeg er på kirkegården... og dit skal jeg en tur nå.. pynte, stelle og se til at hun har det fint der.. er så viktig for meg Kan jeg spørre hva som skjedde ang brannen? påsatt? ulykke? Stor klem!!
snupp & mamma Skrevet 22. juli 2007 Forfatter #5 Skrevet 22. juli 2007 ja det er vanskelig. men det er ikke noe hast heldigvis, bildene forsvinner ikke og er der om 10 år også. jeg vett ikke helt hva jeg tror. jeg har hvertfall veeeldig lyst til å tro det, men det er så vanskelig for det er så abstrakt, det er så langt vekke og ligger liksom utenfor min forståelsesevne, men jeg føler av og til at hun ser meg. tenker hvertfall det ofte, at håper hun seg meg/oss nå. i dag har vi feiret bursdagen til lillebroren min og samboeren til mamma. da håpte jeg hun så oss, og "deltok" selv om hun ikke var der. mamma har vært mye syk og tatt en del operasjoner, og hun har sagt til meg at hun så lyset flere ganger og sett livet passere i revy. hun var helt sikker på at det var noe etter døden. det e godt å tenke på. jeg prater med henne jeg og. kjefter og av og til:) jeg og synes det er viktig at hun har det fint. "gleder" meg til vi får gravsteinen og gresset gror igjen. håper ikke det tar så lang tid. moren min var veeeldig gla i blomster. jeg har ikke vært noe spesielt gla i å være i beddet, men jeg har fikset det fint til henne. tror nok hun er kry over meg, den nye blomsterfinn:) det var en ulykke. soveromsbrann.. ble ikke så veldig mye skade. alt dom var i annen etg kunne reddes, er sendt på rens. alt nede ble kondumnert. er så gla for at huset ikke brant ned, har vi alle minnene om mamma, bildene, tingene hennes. tingene som hun var glad i. hva var det moren din døde av? trenger ikke å svare om du ikke vil. håper du fikk det fint hos moren din i dag:) go klem!
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2007 #6 Skrevet 27. juli 2007 Hei igjen! har vært på ferie her, derfor sent svar.. mamma døde plutselig en mårra klokka kvart på 8 av hjertesvikt... det sluttet og slå, ville ikke mere... utrolig, men sant. Sinnsykt sjeldent kvinner dør av hjerteinfarkt, men d skjer! Uforbredt og tragisk.. :-( savner henne hele tiden, føler liksom folk glemmer litt... at.. ja.. men men!
snupp & mamma Skrevet 27. juli 2007 Forfatter #7 Skrevet 27. juli 2007 frøken isabella her. har skiftet nick:) var hun alene? det er rert hvordan det kan skje så plutselig. plutselig dø lilksom, på sekunder. jeg synes det er vankelig å tenke på at hun er død, synes døden er litt skummel. det er så endelig. ingen vet jo hva som skjer. ja det kan jeg nok tro. jeg og savner mamma, og det blir nok bare verre og verre. har ikkje skikkelig gått opp for meg enda, håper egentlig aldri det gjør det heller. at jeg føler hun er her fremdeles, bare at vi ikke har pratet sammen på lenge. ja føler folk glemmer litt her også, går liksom litt uberørt tilbake til sine egne liv. kanskje de bare skjermer det for meg, men det er ingenting som er verre! håper dere hadde det fint på ferie.. klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå