Lykkerus?

[Anonym bruker]

Har alle følt denne såkalte "lykkerusen" når de nettopp fødde å fikk se babyen?

 

Nå er det snart 6mnd siden jeg ble mamma, men kjenner at jeg er stadig bitter for jeg ikke følte noe lykkerus, felte ikke en tåre en gang. Å jeg som alltid må tørke tårer når jeg leser fødselshistorier.

Husker jeg hadde så lyst å at babyen skulle ligge på mage å søke etter puppen å titte opp på meg, men hun lå på siden å så ut i rommet.

Når de var ferdig å sy og styre fikk jeg lagt meg på siden å hun tok brystet å det var jo koserlig, men så begynnte hun å gråte og jeg besvimte(hadde mistet mye blod, så måtte da få blodoverføring)

Har heller ingen helt nyfødt bilder, savner veldig et bilde der hun ligger nyfødt på magen min.

 

Høres kanskje rart ut, men kunne ønske jeg kunne putte henne tilbake å føde på nytt, i håp om å få denne lykkefølelsen og gråte av glede. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke ble rørt til tårer, jeg som nesten storskrik når jeg så tore på sporet og lignende.

 

Noen som har opplevd det samme? Klare liksom ikke å komme over dette helt, noen råd hvordan jeg klarer å slutte å tenke sånn på det..?

[Anonym bruker]

Samme her.

Hadde ventet på denne opplevelsen, men det ble ikke som jeg hadde trodd. Har jo hørt så mye om at det er det største i verden, og at alle smerter er glemt idet babyen ligger der, osv, men opplevde det ikke sånn selv. Babyen ble lagt opp til meg, men jeg følte ikke noen enorm glede over babyen, som jeg hadde forventet. Jeg gråt ikke, det hadde jeg trodd jeg skulle, for jeg er veldig lettrørt.

 

Pga måten jeg ble lagt på når de skulle sy meg, så fikk han ikke lete etter puppen heller, selv om jeg spurte om hjelp til å få lagt han ordentlig.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ha babyen på brystet med en gang jeg. Så pappan fikk han i en god stund før jeg i det hele tatt kunne tenke på å ha han på brystet. Jeg hadde utrolig vondt, og smertene var definitivt ikke glemt med en gang babyen kom ut! Måtte sy, og sydde ganske lenge, og DET gjorde vondt det, uansett hvor mye bedøvelse de pøste på! Hadde han på brystet i noen minutter før hun startet syingen da, men det var ikke lenge, og puppen lette han ikke etter før jeg fikk han etter han var vasket og kledd på. Da var jeg ferdig å sy og kunne konsentrere meg om babyen!

 

Lykkefølelsen kom først etter halvannen uke...

[Anonym bruker]

Så godt å høre at det ikke bare er meg!!

All smerte var ganske over med engang synes jeg, å synes heller ikke det var så super forferdelig å føde, gjør det gjerne igjenn! Men lykkerusen og tårene kom ikke, å det synes jeg er fælt, å forstår det liksom ikke, følsomme meg, som alltid har drømt om å bli mamma, hvor bled alle følelsene og tårene av når jeg endelig ble mamma!?...

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg tror selv, og har hørt av fagpersonell, at fødsel og alt det rett etter er så "oppskrytt" og gjort så rosenrødt av media osv. at mange har ekstremt store foreventninger til selve fødsel og rett etterpå. Tror realistisk sett så har man ofte så nok med seg selv, ikke alle klarer å glede seg med en gang pga vært gjennom kanskje mange slitsomme og smertefulle timer etc. Så jeg tror nok det er MANGE der ute som tenker som dere. Helt normalt vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Hadde ikke den lykkerusen jeg heller. Trodde også jeg skulle gråte og være så glad! Jeg var bare bekymret for at babyen hadde det bra og var frisk! Kom ikke en tåre verken fra meg eller pappaen!

 

Men når jeg tenker tilbake, så kjenner jeg at det ER den største opplevelsen jeg har og noen gang kommer til å oppleve! Og det får vel holde det! Da er det jo den største gleden i mitt liv! Ingenting kan måle seg med det!

 

Tror også kanskje fødselen og har noe å si! Her gikk det så lett og han kom så fort at jeg var ikke var helt forberedt på at det skulle gå så fort! Tror hvis det hadde tatt lengre tid og jeg hadde vært mer sliten og at jeg virkelig måtte jobbe og slite for å få ham ut, så hadde sikkert følelsene vært annerledes! Og da ville det vært et mer "følelsesladet" øyeblikk!

 

Rotete dette, men håper jeg fikk frem poenget mitt!!!

 

 

[=)mamsen=)]

Ingen "lykkerus" her. Syntes det hele bare virket rart. Følte ingen tilknyttning til babyen og syntes han luktet vondt. morsfølelsen kom gradvis over uker

[Learning to fly]

Hadde ingen lykkerus med nr 1, litt med nr 2, masse med nr tre:) Alle er planlagt. Kanskje det kommer med jo flere barn en får og er mer vandt med å ha baby?

[søtematilde]

Rett etter fødselen, da jordmor la min datter på brystet mitt, hadde jeg en sånn deilig følelse som jeg aldri har opplevd før. Lykkerus. Blanding av lettelse over fødselen som var over og gleden over den skjønne babyen. Følelsen kan sammenlignes med følelsen man har når man rett etter en stor eksamen leverer inn papirene og har ferie, bare at dette var mye, mye sterkere. Uker etter fødselen fikk jeg fremdeles frysninger når jeg tenkte på de sekundene dette varte og kunne nesten kjenne følelsen. Gleder meg til å oppleve det igjen.