Føler meg ganske alene..

[Anonym bruker]

må bare få gråte ut litt...

 

Mannen min og jeg har ingen vennekrets. Jeg har kunne vennene mine i hjemmebygda, som er veldig langt unna, og mannen min har ikke kontakt med noen privat, ikke gamle venner eller noen fra jobben.

 

All de åra har det bare vært oss to og det var for det meste nok for oss selv om jeg kunne ønske meg en vennekrets.

Problemet er at mannen min er veldig sjenert, det tar utrolig lang tid før han blir "varm" med folk og derfor virker han arrogant,noe han absolutt ikke er.

 

Det gikk for så vidt greit så lenge jeg jobbet, da hadde jeg kontakt med venninene mine der. Dessverre var vi heller ikke så flinke til å gjøre noe utenfor jobben. Dessuten vil jeg jo ha felles venner med mannen min.

 

Nå når jeg går hjemme med ungen begynner jeg å bl helt gal. Hele dagen er det kun oss to, om ettermiddagen og i helgen er det oss tre. Jeg blir så misunnelig når jeg hører folk som drar på besøk og får besøk, som gjør det sammen, osv.

 

Skjønner ikke hvofor vi ikke får det til. Vil så gjerne vite hva vi skal gjøre. Det er ikke så lett å bare bli kjent med folk. De fleste har jo hatt vennekretsen sin siden studietidn eller noe sånt.

[LilleStjerne]

Hei

Hvor bor du da? Det er sikkert noen her inne som har det på samme måte som har lyst til å bli kjent med flere.

Det blir verre og verre å bli kjent med nye mennesker jo eldre man blir synes jeg. Og dersom man ikke har en kjempe stor vennekrets fra man var liten eller studietiden så er det ikke lett.

[SkjønnesteLinus i verden:-)]

Bor i Oslo, der det ikke akkurat er lettere å bli kjent med folk.

Vi har tenkt å flytte ut til Eidsvoll om 1-2 år, men det er kanskje bare en illusjon at det er lettere å bli kjent med noen på bygda?

[LilleStjerne]

Hei igjen!

I går så ble det lagt ut en tråd ang å møtes på Stovner senteret i dag kl 12. Mange som kjeder seg hjemme og ikke skal på noe særlig ferie. Vet ikke hvor mange som kommer men jeg hadde tenkt meg dit hverfall. Vi skulle møtes ved Baker Nordby i 1 etg. Dersom du har mulighet så hadde det vært hyggelig om du også kom!

 

[gullet-07]

Sånn har vi det også...kan bli ganske stusslig til tider og lange dager. Nå når vi har fått baby har det i grunnen bare blit "verre" da er det vanskeligere å komme seg ut.

 

Vi bor i sandnes og jeg er herfra, men har bodd lenge vekke og har mistet kontakten med de fleste. Spesielt dagen syns jeg blir lange når det bare er meg og babyen alene hele dagene uten å snakke med andre voksne.

 

Vi bor også i leid leil med lite barnefamilier rundt oss som vi kan bli kjent med

[Gjest]

Selv om jeg og mannen er kjempesosiale mennesker med store nettverk, så har vi også vært gjennom noe av det samme. Rett og slett fordi livet forandrer seg når man får barn, og våre "gamle" venner ikke helt hang med på den endringen.

DiBtreff har sørget for at jeg nå har masse masse nye bekjente, venner og en større omgangskrets, en omgangskrets som vet hva det vil si å ha en baby i hus! Har også gjennom DiB fått venninner som jeg aldri hadde fått ellers, men som er blitt blandt mine alle beste:)

[Gjest]

Det er akkurat som jeg skulle skrevet innlegget selv!

 

De vi er mest med er mine foreldre....utrolig tragisk.

[Anonym bruker]

Føler meg også veldig alene. Savner å jobbe bare for å ha kontakt med voksne mennesker! Jeg holder på å bli gal av å være hjemme. Føler meg innestengt!

 

Har det som deg, vi har ingen felles venner! Men han har da masse guttevenner som han finner på ting med. Og da blir jeg jo helt alene! Kan ikke akkurat nekte ham å treffe sine venner bare fordi jeg ikke har noen venner igjen!

 

Har rett og slett sklidd fra vennene mine etter vi fikk barn. Alle er opptatt med sitt på sine kanter! Synes det er utrolig trist! Kjenner jeg begynner å få en lett depresjon pga det.

 

Jeg har da vært på Dib treff og truffet folk der, men synes det er så vanskelig å ta kontakt på privaten etterpå selv om vi har hatt en god tone der! Har litt dårlig selvtillit og føler folk ikke liker meg selv om jeg VET jeg er en ok jente og en god venninne! Ikke lett.

 

Et lite syteinnlegg fra meg. Gjorde deg vel bare mer deprimert nå;(

 

MEN du er ikke alen e om å være ensom! Var vel det jeg ville frem til.