tonebf Skrevet 18. juli 2007 #1 Skrevet 18. juli 2007 har en gutt på 2 som jeg har vært alene med fra starten... han er fryktelig bortskjemt men merket det først i dag sånn ordentlig at nå må jeg skjerpe meg. er på ferie med familien i danmark og sønnen min slo seg vrang som han ofte gjør og jeg duller og styrer med han... stakkars lille gutten min skal ikke sitte i vogna, mamma skal bære deg.... så ble jeg så sliten at jeg måtte sette han ned litt og han skriker og holder på, og jeg sier vis du sitter i vogna di skal du få en is.... han får is og sitter pent i vogna.... sånne situasjoner har vi mange ganger daglig.... når jeg er bestemt og sier at han eks skal sitte vogna og han lager styr så gir jeg meg for jeg orker ikke all den skrikingen... jeg lar han vinne! jeg m¨å kutte ut dette for ellers kommer jeg til og få et kjempeproblem seinere.... men hvordan?
Lille Filur Skrevet 18. juli 2007 #2 Skrevet 18. juli 2007 Oi, ja det er bra du har innsett det=) Jeg tror du bare må kaste deg ut i det jeg. Du må ha tålmodigheten og være konsekvent. Det er nok en stor overgang for han, men han overlever;o)
Mille** Skrevet 18. juli 2007 #3 Skrevet 18. juli 2007 Du må bestemme deg for at det ikke nytter å hyle seg til ting, det du lærer han nå er at dårlig oppførsel/hyling = belønning. Når du bestemmer deg for at nå er det nok, så må du være konsekvent, ikke gi deg. Gir du deg vil han hyle enda lengre neste gang, fordi han har lært at det vil funke til slutt. Hvis dette får fortsette vil du sitte igjen med et "uspiselig" unge som hyler og griner og som alle andre ikke gidder være sammen med. Du er sjefen, nå er det på tide å lære han det. Lykke til. ;o)
mockis me Skrevet 18. juli 2007 #4 Skrevet 18. juli 2007 ja det aller viktigste uansett , e å være konsekvent.Barn i den alderen tilpasser seg lett (selv om en ikke skulle tro det) bit tenna sammen og lykke til!
tonebf Skrevet 18. juli 2007 Forfatter #5 Skrevet 18. juli 2007 uff ja jeg vet jo at det er dette jeg må gjøre.... men alt er så mye lettere når han får det som han vil... jeg føler at jeg blir sliti ut av at jeg må kjempe med han hele tiden... joa vet jo at jeg er sjefen og ikke han... men dette foreldre-oppdragelse greiene er vanskelig ja....
Mille** Skrevet 18. juli 2007 #6 Skrevet 18. juli 2007 Jepp, det er den vanskeligste jobben jeg noengang har hatt! Men når andre folk skryter av barna mine så er det godt å kjenne at man faktisk har lyktes! Stå på, det blir bare værre hvis du utsetter det. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå