*betty*spaghetti* Skrevet 18. juli 2007 Forfatter #3 Skrevet 18. juli 2007 Jo jeg vil tro på den:D fortelle:)
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 18. juli 2007 #4 Skrevet 18. juli 2007 Jeg har ingen selv, men mamma er overbevist om at hun ble hjulpet av engler en gang. Vi bodde ytterst på en øy - langs med huset vårt gikk en skambratt bakke ned til sjøen der båten la til. For å parkere på "parkeringsplassen" til huset må man kjøre på tvers av bakken øverst før man kom inn på flaten. En vinter da bakken var dekket av is begynte hun å rygge ut bilen. Den begynner saaaakte å skli sidelengs nedover bakken. Hun hopper ut og begynner å få litt panikk (dette er tidlig på morran på "kjøre på jobb"-tid). Kommer to eldre damer gående og spør om hun trenger hjelp. De to damene DYTTER bilen opp igjen, som nå har glidd 1-2m nedi bakken!! Hun syns i alle fall det er for sprøtt til å tro at det er tilfeldigheter - to eldre damer som er ute og går i halv åtte tiden på morran, og som i tillegg er i stand til å dytte en hel bil i en oppoverbakke som er dekket av is...
Septemberstjerna og Martine Skrevet 18. juli 2007 #5 Skrevet 18. juli 2007 Det var noe som skjedde for 12 år siden. Venninna mi var redd for at hun var gravid (15 år gammel), mensen var forsinket. Så en dag etter skolen var jeg på rommet mitt alene, bodde ca 3 km unna venninna mi. Kjente plutselig mens-lukt i rommet (jeg hadde IKKE mensen), og ti sekunder etterpå ringte venninna mi og jublet i telefonen at mensen hadde kommet. Skjønne det den som kan, jeg skjønner det ikke...
*betty*spaghetti* Skrevet 18. juli 2007 Forfatter #6 Skrevet 18. juli 2007 det er spennende, kanskje det var tankeoverføring? Flere?
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #7 Skrevet 18. juli 2007 Jeg har opplevd ikke bare en, men mange... Men den er litt ekkel å fortelle, og ikke så mange som ville trodd på=P Så tror ikke jeg vil si det, hehe...
*betty*spaghetti* Skrevet 18. juli 2007 Forfatter #8 Skrevet 18. juli 2007 Ikke vær så kjedelig!!!! Det er så kjedelig med oss damer vi kan si a men ikke b:S
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #9 Skrevet 18. juli 2007 Det er fordi det er litt personlig... Kan sende deg PM...=P
☆Meg og lille snuppis+knerten☆ Skrevet 18. juli 2007 #11 Skrevet 18. juli 2007 Har egentlig flere historier, men velger å fortelle den siste, det skjedde for ca 14 dager siden. Jeg var blitt dratt med ut på mitt eget utdrikningslag - vi var ute og spiste først og deretter var vi hjemme hos ei barselvenninne av meg... mens vi sitter og skravler og drikker vin "ser" jeg plutselig lysglimt bortover gulvet - når jeg senere gikk på toalettet kom lysglimtene og lyste utenfor døren (jeg så det under dørsprekken - var ikke til å unngå for å si det sånn!!) Det virket ikke som om noen andre la merke til det og jeg tørte jo selvsagt ikke å si det. Jeg ble dritredd!!! Ellers har jeg svært sterk intuisjon som stemmer i nesten 99% av tilfellene. Jeg vet når mannen min kommer hjem til tider, jeg vet hva han har glemt å handle i butikken, jeg vet hvem som kommer på besøk eller ikke (altså slike impulsive besøk), jeg visste hvem som ikke kom i bryllupet mitt på lørdag som var og jeg kan mange ganger planlegge ting ut ifra hvordan jeg "ser" dagen vil bringe... Jeg bare vet når lille snuppis vil våkne (det skjer ca 15 sekunder før hun våkner). De fleste tilfeller eller ting vet jeg kommer til å skje alt fra 15 sekunder til 2 dager - lengre frem kan jeg ikke "se". Det er delvis følelse og delvis syn. Ønsker egentlig ikke å ha denne "gaven" - for det er så mye ekkelt som skjer og som jeg da kan "se" - synes det er svært ubehagelig til tider. Dessverre handler det mye om døden - liker ikke det... Noen som vil ha "gaven" min??
M by M Skrevet 18. juli 2007 #12 Skrevet 18. juli 2007 Jeg har en veldig god intusijon og den stemmer nesten alltid. Jeg vet hvem det er som kjører inn i gårdsplassen uten å ha sett det, vet hvem som tar i døra, vet hvem det er før jeg skjekker når tlf ringer, og andre større ting før de skjer. Det ekleste er at jeg "se" død om jeg møter en et menneske får jeg altså på følelsen av at personen kommer til å miste noen nær seg innen kort tid eller ser for meg vedkommende i begravelse. Jeg tør aldri si noe itilfelle folk tror jeg er gal. Også har jeg følt nærvær av personer jeg selv kjenner som har gått bort. De er der over en viss tid etter de er døde også blir de bare borte. Kan også drømme ting som skjer kort tid etter. Prøver å ikke legge stor vekt på det. Velger å tro at det som skjer, skjer uansett hva jeg gjør med det.
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #13 Skrevet 18. juli 2007 Hmz... Jeg forsøker å sende til deg nå, og da kommer det sånn connection problems ting opp.. Og jeg får ikke sendt,... Jeg som tilogmed har skrevet langt... Hehe....=(
så var vi 4 Skrevet 18. juli 2007 #14 Skrevet 18. juli 2007 Skjer mye spennende i huset til foreldrene mine. Når de akkurat hadde flytta inn dit kom pappa sin kompis og spurte om det var mora hans som satt i stolen i stua, men det var det hun som bodde der tidligere. Hun hadde da vært dø noen år. Og en annen gang våkna mamma i senga si midt på natta og da satt det en person på sengekanten og stirra på henne. Var borte like fort. Også er det noen som brukte å gå i trappene der og romstere på loftet, til slutt vente vi oss bare til at gamle fru ***** fortsatt bodde i huset.
grå :) Skrevet 18. juli 2007 #15 Skrevet 18. juli 2007 tja, om det er spennende eller ikke da. har alltid hatt opplevelser som er vanskelig å forklare. feks våknet jeg samme natta som farmor døde og tok farvel med henne da på et vis. visste først sent dagen etter at hun faktisk døde den natta, rundt 15 mil unna. ellers var det en merkelig følelse å nevne ting og tang for mamma og få til svar at det nok var noe som ligger til slekta (uten at jeg hadde nevnt nøyaktig hva mine opplevelser er). viser seg at både min mor, mormor, tanta til mormor osv hadde slike evner
Twig Skrevet 18. juli 2007 #16 Skrevet 18. juli 2007 tvilsomt MEN, here it goes.. Jeg har hatt mange underlige syn, MEN dette tok nærmere hele bakeriet, og ikke kaken.. Jeg var 17-18 år, satt i en bil som passasjer på motorvei..Plutselig ser jeg i motsatt kjørefelt en person som har samme kledning slik vi kjenner til, som Jesus i bilder.. eller "laken" da Han går med ryggen mot meg, og med et digert trekors på ryggen.. Jeg begynte å småflire litt, og ba kjæresten min om å se på den mannen.. han så bare fortumlet og rart på meg, for han så da absolutt ingen, ikke noe annet enn biler.. Jeg ba han snu i rundkjøringen vi kom til raskt etterpå, og kjørte veien tilbake igjen, men da var han ikke der.. Noen som kan forklare meg HVA dette var? Omen? For jeg skjønner det ikke
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #17 Skrevet 18. juli 2007 Tja, kanskje du så Jesus? Mange som hevder å ha sett han:)
TusseMor07&09&14 Skrevet 18. juli 2007 #18 Skrevet 18. juli 2007 Dere tror nok jeg er gal... men Jeg hadde en gammel mann ståendes bøyd over meg i senga for et par år siden. Jeg kikket og kikket på han. Så tenkte jeg at jeg måtte få på lyset, og da jeg skrudde det på så seeg han sakte vekk. Har flyttet siden det, og ikke sett han siden... Denne opplevelsen ble jeg rimelig stressa av... Her i vinter kjørte jeg ei venninne hjem... så så jeg to små mennesker med kåpe som gikk et stykke fremme langs veien. Plutselig så var de borte... Jeg sa til venninna mi "så rart, jeg var sikker på jeg så to stykker gå" da avbrøyt hun meg "langs veien her ja" i det vi kjørte forbi der jeg hadde sett de. Hun hadde sett dem hun og... Denne opplevelsen var faktisk ganske morsom!
Twig Skrevet 18. juli 2007 #19 Skrevet 18. juli 2007 Siklerotte.. hehe, kanskje det? Neei, det er det merkeligste jeg noen gang har sett..
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #20 Skrevet 18. juli 2007 Det kan hende... Eller jeg vet ikke;-) Jeg kan ikke helt finne svar til min opplevelse heller, eller hvordan det går an... Men fins nok bare mye uforklarlig i denne verden;)!
rosa og en blå Skrevet 18. juli 2007 #21 Skrevet 18. juli 2007 eg vart så redd av å lese innleggene her at eg måtte hente meg ei dyne og lukke vinduet. hihi
katlinka Skrevet 18. juli 2007 #22 Skrevet 18. juli 2007 Har ingen selv, bare slike intuisjons-hendelser som å høre at noen kommer inn døra, men så kommer de ikke før en liten stund senere, at samboer kommer å gir meg et kyss på kinnet når han kommer hjem, bare at det skjer kort tid etter - litt creepy å føle at noen kommer i siden på deg, men så er det ingen der. Dette tror jeg kommer av vane og at hjernen har innstilt seg på at dette kommer til å skje. Ellers har jeg historier fra mamma og hennes slekt. 1. Mammas søster skal gå hjem fra en venninne. Det er mørkt og hun har avslått tilbud om følge. Hun ser en mannsskikkelse komme ned en skråning, han er kledd i frakk og han løper. Mammas søster begynner å løpe, hun blir selvsagt redd. Hun snur seg, og bak henne kommer en jente kledd i hvitt. Som så forsvinner. Brr... får frysninger. 2. Mamma drømmer at halve barndomshjemmet hennes blir helt sort, som om det er brent. Dagen etter får hun vite at broren hennes er død, den siden av huset som var brent hadde han soverom på. 3. En venn av mammas bror sitter i stuen og begynner å snakke om mammas bror og at han ser han sitter i stuen. Noe han ikke kan, han er død. Like etter dør han selv av et illebefinnende, hjertet.
Twig Skrevet 18. juli 2007 #23 Skrevet 18. juli 2007 Hehe, ja det er hvertfall sikkert og visst! =)) Hva er din opplevelse?
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #24 Skrevet 18. juli 2007 Jaja, det får være det samme... Pleier egentlig ikke å dele den, men er ikke så farlig! Ikke tro jeg er gal da!! Jeg hadde en søster som var 2 år yngre enn meg. Hun døde rett før hun fylte 14. Jeg og søsteren min pleide å krangle veldig mye og var ikke særlig gode venner. Jeg spesielt pleide å være veldig tøff mot henne... Og var nok ingen super storesøster. Når søsteren min døde (dette var noen dager etter...) gikk jeg ned på rommet hennes. Jeg vet ikke hvorfor, men ville være så nær henne som overhodet mulig. Søsteren min var veldig glad i parfyme, og det betyr at hun ikke bare brukte litt, men VELDIG mye. Du kunne lukte det i flere timer etter at hun hadde gått ut av huset. Søsteren min hadde en favoritt parfyme, og idet jeg går ned på rommet hennes kjenner jeg den lukten veldig sterkt. På samme tid begynner en av yndlingssangene hennes å spille, og jeg ble derfor VELDIG redd! Dette var midt på natten, så jeg gikk opp til moren min og stefaren min og fikk frem noen ord. Da ble de begge med ned på rommet hennes. Hun hadde en reiseradio som stod på rommet som gikk på batterier. Det første stefaren min gjorde var å gå bort til den, og åpnet bak for å ta ut batteriene. Der var det ingenting. Det visste jeg faktisk siden jeg hadde tatt batteriene fra den radioen tidligere, og det var noe vi hadde kranglet om. Da han tok ut batteriene så lagde radioen en rar lyd også ble alt borte.... Jeg ble veldig sur på søsteren min etter dette, og begynte å skrike til henne som jeg alltid har gjort... Da skjedde ingenting lignende frem til nå... Sist gang jeg opplevde hennes "nærvær" var i april i år... Og da hadde det ikke skjedd noe på nesten 2 år... Så det er en ganske merkelig og kanskje mange stusser litt på å tro på det... Men jeg vet jo med meg selv hva jeg opplevde, og det gjør min mor og stefar og... Selv tror jeg det var henne som igjen skulle ta igjen for all erting og krangling.. Og det er litt andre grunner til at hun fortsatt oppsøker meg...
*betty*spaghetti* Skrevet 18. juli 2007 Forfatter #25 Skrevet 18. juli 2007 Det var en utrolig søt historie:) Tror jeg hadde blitt skrekkslagen hvis radioen hadde begynt og spille! Tror ikke du er gal:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå