Gjest Skrevet 18. juli 2007 #1 Skrevet 18. juli 2007 hvordan fungerer det? 1.For dere som feks har barn fra tidligere... Hvordan involveres disse i "ny" familie? 2. For dere som har blitt "stemødre" og "stefedre". Hvordan har dere som best inkludert barna til deres kjære? Jeg lurer fordi sostern og jeg hadde en diskusjon mht mine døtre- da våre foreldre svikter totalt- så stiller min manns foreldre opp!! Til alle døgnets tider!! (og de har jo nettopp fått sitt første barnebarn etter mange års venting:) Lurer på hvordan familiene takler dette hos dere andre dibere?
1stor1liten =) Skrevet 18. juli 2007 #2 Skrevet 18. juli 2007 Min samboer har en datter fra før. Jeg og han var et par før hun ble født, så jeg har kjent henne helt fra starten som han. Vi hadde henne ikke på samvær før hun var over året ihvertfall (da fant vi oss egen leilighet) . før det var hun på besøk hos svigermor og så henne da. Hun er nå 6 år, så hun var 4 da hun ble storesøster til vår felles datter. det har gått veldig fint! Vi har en vanlig hverdag som alltid når hun er her i helger og har ikke gjort noe extra spesielt for å inkludere henne, hun har jo alltid vært der ,for å si det sånn. Vi fungerer fint sammen som en familie uansett antall med både opp pg nedturer som alle opplever. Noe mer du lurer på?
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #3 Skrevet 18. juli 2007 Min sønn var bare 2,5 år når jeg traff min nye samboer. Han har bare vært masse med til min samboers familie osv,så etterhvert har han valgt å kalle noen for bestemor/bestefar,oldemor and so on Han kaller min samboer for fornavnet sitt, men er ganske så stolt når han sier i barnehagen at han har 2 mamma'er & 2 pappa'er Vi har et veldig godt forhold alle 4 imellom (foreldre og steforeldre) Feirer bursdager, 17 mai osv sammen. Jeg & stemoren hans var f.eks på grillparty i bhg med han for en liten stund siden Han er 50/50 hos oss og dem, vi bor 200 m fra hverandre
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #4 Skrevet 18. juli 2007 Svigermor hadde forresten begge gutta mine hos seg i 1 uke, for hun ville ha begge barnebarna hos seg Så jeg har vært heldig med min samboers familie da som tar til seg min sønn så naturlig. Men så har min samboers foreldre vært skilt fra han var 1 år gammel så dem vet jo hvordan det er
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #5 Skrevet 18. juli 2007 mine svigerforeldre inviterte mine to barn på picnic i fjor sommer så vi kunne gå ut å spise en bedre middag! det er tydeligvis mange gode mennesker.. og min mann tok meget godt imot mine døtre. Han kunne BARE våge annet!! #¤%&/()O
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #6 Skrevet 18. juli 2007 1. Jeg har barn fra før, 2 stk og min samboer har barn fra før 2 stk også har vi en 2 åring sammen,. Mine to bor her full tid og hans ene sønn er her 2 hver helg og ferier. Eldste mann er 20 og bor for seg selv. Stesønn min er 13 år og jeg møtte han for første gang da han var 8. For oss er det viktig å samle alle sammen til tider siden en hverdag kan bli hektisk for oss alle, så i helgene fokuserer vi en del på barna, som å sykle tur, dra i parken, leke på skolen osv. Dette får barna seg imellom til å få et sammhold i tilegg som vi voksne har mulighet å knytte oss til de mindre på dems premisser, nettopp "lek". Da er det lett å kommunisere med barn og de åpner seg ofte lettere. Så hva jeg forventer av min samboer overfor mine 2 er på lik linje det samme som med sin egen, ta seg tid og engasjere seg og evt ta seg av mine oppgaver med barna hvis jeg skulle blitt forhindret. Dette er også en selvfølge for meg overfor min stesønn. Jeg er med på foreldremøter, tar han med meg på kleshandling, hjelper med skolearbeid, snakker om alt og jeg ofrer evt mine planer hvis han skulle trenge meg PÅ lik linje som jeg ville gjort for mine barn! Mor til stesønn min har jeg ikke videre kontakt med utenom noen få ord, ikke fordi vi er uvenner, men mange bagateller som kan irritere, men som sagt, kun bagateller i forhold til andre. 2. Mine 2 barn har også fått en ny familie og en halvsøster. For å si det slik at tidliggere kunne jeg irritere meg over at stemor til mine barn kunne blande seg i så utrolig mye og så irriterende, MEN etter å ha vært på forumet her "mine,dine og våre" har jeg tatt tak i meg selv og faktisk sette pris på at hun bryr seg isteden for å misslike mine barn. Der kunne jeg lese de værste tankene til stemødre og det skremte meg. Hat tanker om små uskyldige barn pga sjalusi osv. Så selvom stemor til mine barn og jeg ikke er beste venner, prater vi på tlf. Så deretter blir små¨ligheter bare bagateller og preller av meg, så fokuserer vi heller på barna her og oss. Ferier og turer så er stesønn min helt klart alltid selvskreven gjest, selvom det evt ikke skal være hans helg her. Han bringer like mye glede og latter som resten av oss.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå