En liten bryllupshistorie

[Northernlights]

Jeg var i et bryllup her i USA engang. Var bridesmaid og greier, og de to som giftet seg var begge godt voksne.

De hadde tilsammen 3 barn. Hun hadde en gutt,han hadde gutt og jente.

Alle barna var inkludert i festen som flowergirl,best man og ring bearer.

 

Jenta var 10 år gammel,og pyntet i sin fineste stas. Riktig søt og vakker, og hun satt ved siden av meg etter seansen i kirken.

 

Så var det nattverd (katolsk bryllup som inkl dette her), og jentas mor var protestant, så jenta hadde tatt nattverd før,hun. Så hun går opp sammen med meg,og tar "brødet". Mens stemora giftig ser på henne,og sier "NO!" med munnen, og prøver å få min oppmerksomhet.

Jeg skjønte ikke helt dette her, og da var det selvsagt for sent.

 

Stemora snerret til meg at jenta enda ikke hadde vært på "first communion", så dette var bare helt uaktuelt!

 

 

Så ble det sang.

Og jeg måtte trøste ei lita jente som gråt sine salteste tårer mot meg,mens jeg holdt godt rundt henne. Hun syntes ikke hun hadde gjort noe galt, og hun hikstet stille "I miss my mommy!"

Hun gråt lenge!

Det er dette hun alltid kommer til å huske best fra dette bryllupet.

Hun var hakkekyllingen til denne stemora lenge,helt til jenta rett og slett fikk nok,og flyttet til mora si,mange stater unna.

 

Hvorfor er noen stemødre så bitre mot sine stedøttre/stesønner?

 

Dette kan ikke sammenlignes med det som diskuteres i dag,kanskje.

Men jeg skulle ønske at stemødre flest respekterte barnets mor og far mere.

 

Noen ganger tror jeg faktisk sjalusi er hovedgrunnen til at ei stemor reagerere som hun gjør.

Sjalusi på fars forhold til barnet sitt.

Og det er jo helt forferdelig!

 

En far har et helt annet kjærlighetsforhold til barnet enn til henne han har valgt å dele livet med, så det blir for dumt.

 

Vi vet som mødre at vi elsker mannen vår annerledes enn barna våre, og en far har det på samme måten.

Sjalusi på stebarn burde vært et ikketema,men jeg ser det skjer overalt.

 

Ekstremt trist!

 

Hjertet til ei stemor/stefar) bør være stort nok til å romme de barna mannen(dama) hennes (hans) hadde før de traff hverandre.

Barna har aldri bedt om å komme oppi en sånn situasjon.

 

 

 

[så var vi 4]

Flott sagt

[Gjest]

 

Har ikke ord. Fy faen.

 

[melkekua™]

Så trist historie! Er helt enig med deg Northernlights.

[grå :)]

så enig så enig. har selv nært innpå en familie der moren har en datter fra før og den nye familien har to barn sammen. den datteren blir ikke akseptert av besteforeldrene til hennes nye søsken og det gjøres mye og tydelig forskjell på henne og de to andre. det er så utrolig urettferdig. er jo ikke hennes feil at hun tilfeldigvis har en annen pappa...

[3b@rnsmor-30*]

stakkars jente...

 

fint skrevet Northernlights... som alt du skriver her :-)