Dere med bonusbarn, og flere barn... Min oppfatning..

[Adalis]

Hører så mye om at det ikke blir gjort forskjell, og de får like mye oppmerksomhet osv. Flere som sier dette når egne barn er bare babyer. Men hvorfor i huleste skal en baby og ett større barn ha like mye oppmerksomhet? Hovedprioritering når man får ett barn til er vel å unngå sjalusi? Jeg er sikker på at de fleste som har flere "egne" barn her, bruker mest mulig tid på det største barnet når det kommer en baby for å unngå sjalusi. Mens med eldre bonusbarn, da skla man gjøre likt... Jeg forstår ikke helt dette. Er dere enige? Har bare ett barn selv, men er av den oppfatning at en baby er liten og kan vente litt, og at det er viktig å gi litt ekstra med kos, snakking og leking sammen med eldste barnet når det kommer ett til. Men den tankegangen føler jeg det er flere som ikke har, hvor det da er bonusbarn i familien.

 

Hadde dere hatt egne eldre barn, vil jeg tro dere hadde prøvd å sette babyen litt tilside, nettopp for å gi mer til eldste som ett ledd i å unngå sjalusi!

 

Prøver meg bare med en tankevekker her, da jeg ofte reagere på at "jammen de får like mye oppmerksomhet" når moren har ett eget barn på noen måneder, og bonusbarn på noen år... Det tror jeg virkelig ingen mor med to egne ville sagt når yngste bare var baby...

[Gjest]

Nettopp slik jeg gjorde med min 8 åring som er i denne sjalu alderen. Samboeren min fikk ta babyn mens jeg tok meg av 8 åringen, hver dag, samme tid middag, og kveldsritualer og uteturer.

Han trengte meg mer enn minsten annet enn pupp. Jeg hadde kveldene med han når alle sov.

[mamma070706]

Slik gjorde jeg også det. Det funka bra. Etter ei stund hadde alle vent seg til broren, og nå er de veldig avhengige av hverandre. Veldig lite sjalusi, noe det var mye av i begynnelsen.

[lillesøster skal bli storesøster]

nå vet jeg ikke hva du mener med bonusbarn.. .Min eldste var 5 år da lillemor ble født. Kan vel ikke si at de noengang har fått like mye oppmerksomhet... når lillemor var bitteliten var han i barnehagen på dagtid, og fikk selvfølgelig endel oppmerksomhet på ettermiddagene, men hun krevde jo mest, så når jeg var alene med dem og hun var våken fikk hun selvfølgelig det hun trengte. Hun sov jo mye da, og han fikk det jeg hadde mulighet å gi han. Nå er han snart 7 år, og hun 20 mnd. Prøver selvfølgelig å gi de like mye oppmerksomhet, men hun har jo fortsatt behov for mest, han klarer seg jo selv, og er ofte ikke hjemme engang på ettermiddagene.

[Skrullemor]

Ahhh..... Endelig litt fornuft!Har 3 barn Og her er det stadig forskjellsbehandling ellers hadde det blitt uretferdig. Da jeg fikk nr 2 og 3 ga jeg beskjed til familie og venner at det var bedre å ta med gave til de store enn til baby siden minste ikke merket noe uansett. Eldste jenta er stor og ansvarlig og får selvfølgelig lov til mer enn yngste. De legger seg ikke til samme tid. Mellomste gutten fikk være med far på guttetur i skogen, mens jenta ville heller på overnatting hos ei venninde.

Eldste jenta sykler på besøk til andre alene. mens gutten ikke får, siden han ikke er like stor og derfor heller ikke trygg i trafikken.

Kunne nevnt masse mer som gjøres forskjellig, men poenget er at selv om de er søsken har de forskjellig alder og personlighet, så de og jeg forvennter forskjellige tin fra de.