AMMING

[eliseh1]

Har en jente på snart 14 mnd som jeg fremdeles ammer. Jeg pleier å amme henne om morgenen og litt sånn sporadisk gjennom dagen. Når jeg har henne på fanget, gaper hun gjerne mot brystet for hun koser seg veldig når jeg ammer henne. Hvis hun er litt sutrete/ slår seg o.l pleier jeg å bruke brystet som trøst. Dette har hendt når vi har besøk av familie/venner. Reaksjonen jeg får da er; ammer du fremdeles, er hun ikke litt stor for det, hun har jo ikke brukt for det osv. Forteller at det er kos for meg og den lille, men får følelse av at de synes det er på tide med å stoppe nå siden hun "faktisk" er over 1 år. Kunne ønske avvenningsprosessen var over, for jeg får helt vondt av henne når hun ikke forstår hvorfor hun ikke kan få brystet. Eldstemann ammet jeg til han var 11 mnd, for da var liksom "vanlig" at en sluttet. Sluttet da tvert av, men klarer bare det ikke denne gangen. Synes det er litt vemodig, men må jo slutte en gang.......Hvor lenge ammet dere barnet deres, fikk dere reaksjoner, hvor lang tid brukte dere på avvenning.

[melkekua™]

Det er anbefalt å amme til 2 år, så bare fortsett du ) Barnet får bare fordeler av at du ammer, og det blir en kos situasjon for dere begge. Ikke bry deg om hva andre synes!

[Line_78]

Jeg ammet til han var 17 måneder (altså for ca en måned siden). Vi hadde bestemt oss for å slutte nå i sommer, i god tid før nestemann blir født i november, hadde jeg ikke vært gravid var jeg i grunnen innstilt på at jeg gjerne kunne amme litt fram til 2 år dersom barnet vårt ønsket det.

 

Trodde avvenninga skulle bli tøff, for han var veldig glad i pupp. (Fikk gjerne 3 ganger i døgnet fram til ikke så lenge før han ga seg, og ga tydelig tegn på at han ville ha pupp hvis han var sliten eller trengte trøst). Trappa først ned til at han fikk kun på rommet sitt, på kvelden før han skulle sove (og innimellom på morgenkvisten). Så begynte vi å droppe kveldspuppen de kveldene pappaen (eller noen andre) skulle legge ham, og det gikk greit. Og så var det en kveld jeg tenkte at jeg ikke hadde lyst til å amme, og at han faktisk hadde gått halvannet døgn uten pupp allerede og uten å ha mast om det. Og etter det har jeg ikke ammet, og han har ikke mast. Så for oss var det ikke en planlagt dato eller noe, stoppet bare på et tidspunkt som virket å være naturlig for oss begge.

 

Jeg er utrolig imponert over gutten min, som på noen få uker gikk fra å ønske seg pupp straks jeg hentet ham fra barnehagen (fikk ikke før vi var hjemme igjen da) til å kunne legge hodet på brystet mitt når han kommer opp i senga vår om morgenen uten å vise det minste tegn til interesse for pupp. (Hadde jo fått høre fra en del at det kom til å bli veldig vanskelig å avvenne når vi ikke gjorde det i god tid før han ble ett år, som av en eller annen grunn er en "magisk" grense for mange). Men for oss var det tydeligvis helt perfekt timing for begge to, og jeg er veldig glad jeg ikke tvang ham til å slutte noen måneder tidligere, når han helt tydelig ikke var klar for det.

 

Må sies at jeg var ekstra klar for å slutte siden de siste par ukene med amming ikke var særlig behagelige. Jeg hadde jo litt ømme pupper (som man gjerne får når man er gravid) og han har jo MANGE tenner som begynner å bli lange nå, så selv om han ikke bet, gnagde det jo fælt hver gang han tok tak. Kanskje han merket at det var ubehagelig for meg, og det var derfor han ga seg så lett? Ikke vet jeg, men mener i hvert fall at det ikke er noe galt i å amme ei på 14 måneder så lenge dere begge trives med det, og ville trøste deg med at avvenninga ikke trenger å bli så fæl som det virker nå på forhånd.

 

Puh, ble langt dette! Håper du i det minste fikk noe nyttig ut av det da :-)