Nå orker jeg ikke flere solskinnshistorier...

[Anonym bruker]

fra vellykkede 3-dagers kurer, og så sover babyen søtt i egen seng... Er det noen der ute som har en reell historie??!! Vår baby står i sprinkelsenga og HYLER og hikster, og når jeg etter en stund tar han opp for å roe han litt ned, ser han på meg med panikk i blikket! Han hater senga si!!

 

 

Nå får jeg igjen for å ha latt han sove sammen meg. Noe vi egenltlig koser oss med, men nå kryper han rundt i senga i søvna, og det kommer til å ende med knall og fall ned fra senga en vakker dag. Og vi må få en orden på dette.

 

Andre der ute som har strevd med dette? Han er 10 mnd nå

 

sukk&stønn

[Trollemor og snuppa!]

Hvis han får helt stress når han må ligge i senga si hadde det kanskje vært greit å tatt han ut av den situasjonen litt..

 

Har han senga si på rommet deres eller på eget rom?

Kanskje han kunne fått sove i en annen seng på rommet deres en periode.. Sånn har han dere i nærheten med sover alikevel alene.

Så går det jo an å ta det gradvis.. senga skal jo være et trygt og godt sted å være.

 

Ja, ja.. ikke vet jeg, men det høres ikke ut som en god situasjon for noen av dere. Finnes jo søvneksperter som kan hjelpe dere..

 

Uansett har jeg aldri hatt troen på skrikekurer! Jeg tror IKKE det er bra for barna!

[Anonym bruker]

Nå har vi egentlig ikke problem med at han ikke vil ligge i sin egen seng.For i vår vil han ikke ligge.Men han er håpløs å legge.Hyler og hyler om kvelden.Har drevet med pupp.avvenning i tre uker og det er akkurat den samme hylinga enda.han er snart 17 mnd så jeg håper virkelig det blir bedre snart.Vi sitter hos han om kvelden til han har sovnet da.Klarer ikke at han skal gråte alene.Tror ikke det er halt bra jeg...

[SuperGlad]

Dette var vårt resultat når snuppa var alt under året i prøvde intenst å få henne til å ligg i egen seng.

 

Vi flyttet siden vi skal få en til, å begynte straks med å venne henne på egen seng, da etter hun ble året. Å først da gikk det! etter 2 timer første kveld meg hyling å vræling (jeg lå i vår seng så hun ikke var alene i rommet), neste dag gikk det 1 time før hun sovnet av til dupp, på kvelden en halvtime så sovnet hun, dagen etter dupp etter 15 min, og nå griner hun av og til i 1 minutt før hun sukker å legger seg ned.

Først nå er hun gammel nok tror jeg til å forstå at hun faktisk SKAL ligge i egen seng, å det ikke er noe vits i å skrike.

 

Å dette er ingen solskinnshistorie! jenta vår hadde også fullstendig panikk, hysterisk gråt.......

 

Mitt råd er kanskje på tvers av alle andres, men jeg råder dere til å vente litt til før dere prøver igjen :-)

[Anonym bruker]

takk, tenkte på det samme. I kveld ble det puppings i dobbelsenga:) Vi skal også flytte, og da får han eget rom, skal prøve igjen da. Han får helt panikk stakkar, uff, jeg klarer ikke høre ham gråte/rase, og så skriker han seg blå og tom for luft også så derfor må jeg passe på også...

 

vi var på ike i dag og så på ny dobbelseng faktisk, hehe, en med høye kanter så han ikke triller så lett ut... kan vel ikke si det til slekta, der er det bare: "Hva var deg jeg sa" og høre....

 

 

HI

 

[Ranveig R]

Guten vår var og umulig å legge i si seng. Det vi gjorde var å la han sove i vår seng fram til han var 13-14 mnd, då gjekk overflyttinga til eiga seng/eige rom ganske smertefritt.

 

Etter flytting og sovestyr har det vore ein del rot, men no sovnar knotten fint i si eiga seng (pappaen pleier å legge han, og då tar det mellom 5 og 15 min med litt kos og sang før han sovnar). Ca annankvar natt våknar han og kjem inn til oss, ca annankvar natt søv han utan å våkne til neste morgon. Han er no 22 mnd.

 

Mitt råd er å ta ein pause frå sengestyret. Viss ungen er heilt hysterisk tjener det ikkje til noko å holde på sånn. Kanskje dåke får det like greitt som oss når ungen er litt eldre. Prøv igjen om nokre veker heller.

[Anonym bruker]

Noen tanker fra meg:

 

Er det viktig for dere at han skal sove i sin egen seng? Man kan jo kanskje ha i bakhodet at det er omtrent bare i norden at barna sover i egen seng fra de er nyfødte ( samtidlig med dette er det nesten bare her vi finner fenomenet der barna er så sterkt knyttet til suttekluter/kosedyr de har i senga si om natta) Dere må ikke tro at det er uvanlig å ha barna i senga til de er både tre og fire år. Det er bare få som innrømmer det, nettopp fordi de "får høre det" fra andre

Gutten vår sover for det meste i sin egen seng, men får komme over til oss i løpet av natten hvis han vil det. ...og det skjer ofte hver natt i perioder.

Kunne det vært en ide å sette sprinkelsenga inntill siden på deres seng og senke eventuellt ta bort den gjærde-delen som vender inn mot sengen deres? Da vil han jo være nær dere og ha muligheten til å komme inntill hvis/når han vil. Da vil han jo også venne seg til senga si etterhvert. Etter en stund kan jo senga flyttes lengre og lengre vekk fra deres.

Lykke til hvertfall. Håper dere finner en løsning som dere er komfortable med alle sammen!

[alvefrøken]

Neitakk til skrikekurer! Jatakk til trygge netter for de små. Ikke la han være alene og skrike.

 

Sett sengen ved siden av din, så kan du sitte ved siden av han til han sovner. Kos litt før leggingen og gjør det til en koselig stund med faste rutiner. Kanskje gutten er overtrøtt, og bør legges tidligere?

 

Vår jente sov sammen med oss til hun var 11 mnd, da begynte hun å herje så mye omkrin, at hun måtte sove i egen seng. Gikk helt fint.

[Frk.Bibelstripp m/spire]

Hei !

Dette problemet har vi også hatt i 1 år nå, INGENTING funka.

Oppskriften hos oss var:

1. Babysafepose, denne roa hun seg fort i .

2. Mozart på cdspilleren.

Å dette hjalp noe helt utrolig hos oss, etter en så lang kamp så var oppskriften så lett.

Håper dere finner ut av det dere også, er utrolig slitsom å ha det sånn !

[Ninjaz]

Vi hadde omtrent samme situasjon.

En veldig aktiv gutt i søvne og som våknet hele tiden i sprinkelsenga.

Hadde han i vår seng og han fallt ut av den på natten.

 

Det vi har gjort og gjør fortsatt, er at vi har en stor madrass (ca 15 cm høy) på gulvet i rommet hans. Han ammes fortsatt før han legger seg, men når det er "nok" kravler han rundt på madrassen for å finne en god liggestilling. Ligger litt våken før han sovner. I løpet av natta så er han på vandring rundt på madrassen i søvne, men han har aldri fallt ned fra den.

 

Vi har satt en port/trappegrind i døråpningen som vi stenger om natten og lukker døra inntil slik at det blir mørkt hos han.

 

Når han våknet på natten satt han på madrassen sin og ropte, og jeg gikk inn til han og sov hos han resten av natten. Han sovnet derfor raskt igjen og jeg fikk også nok søvn til holde ut arbeidsdagen.

En veldig sjelden gang har han krabbet bort til porten om natta.

 

Han har sovet på madrassen fra han var 10-11 måneder og nå er han 18 måneder.

 

Jeg skal ærlig innrømme at det har vært mange netter jeg har vært sliten og lei. Jeg ammer fortsatt litt og det er først nå som han har begynt å sove hele natten uten noe spesiell avvenning eller tilvenning.

 

[Anonym bruker]

datteren vår har vi brukt ganske lang tid på å få til sove... vi har sittet masse inne med henne og strøket på henne... noen ganger gått ut en stund før vi har gått inn igjen..strøket på henne og sunget for henne..

 

det tok en stund..men det er blitt mye bedre no... kan ikke legge henne helt våken i sengen enda..,må være ganske trøtt..men det er blitt mye bedre..og hun sover mye bedre om natten også.. men det tar ikke bare tre dager....

[Expat]

Det er slettes ikke uvanlig at barn kan reise seg i senga men ikke legge seg igjen uten å slå seg. Da er det jo viktig at du er sammen med ham, rett der, når han skal sove, sånn at du kan legge ham ned igjen, og lære bort hvordan man kommer seg ned igjen. Ellers hadde vel de fleste stått i største panikken.

 

Dessuten er han vel i verste separasjonsangsten nå?