rent generelt , hva forventer dere av en stemor ?

[Anonym bruker]

hva forventer dere av en stemor , iforhold til barna,deg,

 

hvilken hensyn syns du en stemor burde ta ?

 

lurer fordi jeg er blitt stemor nylig =)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg forventer at hun ikke behandler barnet mitt dårlig.

 

utover det så er det opp til pappaen og henne og finne ut hvordan de ønsker og løse det på samværsdagene.

 

hadde vært fint om hun respekterer at jeg og pappaen må omgås uten og være sjalu. også hadde det jo vært fint om man kunne blir venner.

men det må jo falle seg naturlig da...

 

hva forventer du av mammaen?

[tonebf]

forventer at hun blir glad i barnet, tar vare på barnet, viser omsorg

og at jeg og stemoren klarer og samarbeide

[Gjest]

først og fremst at hun har gode intensjoner når det gjelder barnet og at hun er klar for å bli stemor, for barnet mitt er det viktigste som finnes. og før hun innvolverer seg i hans liv, bør hun være sikker på at hun er klar for oppgavene som følger med. jeg forventer at hun inkluderer barnet mitt, ikke overser han når hun er sammen pappaen. jeg forventer at hun prøver så godt hun kan å følge rutinene vi har hjemme, fordi trygghet og stabilitet er viktig. jeg forventer at hun omtaler meg utelukkende positivt foran barnet, som jeg ville omtalt henne foran barnet, (foran andre kan hun si og mene hva hun måtte ønske om meg) jeg forventer at hun setter min sønns sikkerhet og behov foran alt den tiden hun er sammen han. ellers forventer jeg at hun godtar at jeg og barnefar er gode venner og at hun er klar over at vi har en fortid og ett barn sammen og derfor må prate sammen innimellom. ellers kan de gjøre som de vil, og jeg ville ikke stått i veien for noe:)

[Anonym bruker]

Forventer god vilje og et åpent hjerte, en inkluderende og kjærlig holdning også til barnet. Og at hun ikke blir sjalu på samarbeidet jeg og pappaen har, telefonsamtaler om barnets utvikling osv er med på å opprettholde en ok tone oss i mellom.

[Anonym bruker]

Det jeg forventet var at hun kunne behandle barna likt, ikke forfordele eller være urettferdig. At hun viste omsorg og at ungen min fikk et godt forhold til henne. At hun var ansvarlig og ikke satte urimelige krav til pappan. At vi skulle kunne omgås. At hun lot meg og barnefar samarbeide. At også vi kunne samarbeide, og ha en hyggelig tone.

 

Nå, som jeg har en stemor å forholde meg til vil jeg si så mye som at så lenge ungen har det bra, og hun klarer å oppføre seg nogenlunde med han tilstede er jeg fornøyd (og det klarer hun utrolig nok.). Så får resten bare være. Skulle dog ønske samarbeidet med far gikk litt bedre, men sjalusi er en sterk kraft.

 

Velger her å være

[Anonym bruker]

Ikke rart stemødrene sliter med sjalusi, når et krav fra stebarnets mor er at hun skal omgås mannen. Aldri kjekt når en eks ikke klarer å løsrive seg helt fra mannen ens. ( Noe helt annet at de skal samarbeide ang barnet, men en trenger absolutt ikke omgås fordet). Og når en forventer at stemoren skal inkludre stebarnet, så må hennes krav også kunne være å bli inkludert. Enkelt og greit !

[Anonym bruker]

Man skal da vel for pokker kunne omgås når man har barn sammen!!!???

Og nei, jeg mener på ingen måte at han skal komme hit på middag, vi skal dra på kino sammen eller feire jul sammen. Jeg mener at jeg, stemor, pappa og barn skal kunne møtes tilfeldig på Rema uten å fly i trynet på hverandre, eller at ungen skal kunne overleveres på et skikkelig vis (ikke slippes av/plukkes opp på gårdsplassen uten kommunikasjon med den andre foreldren/steforeldren).

 

Hvist det er åikke klare å løsrive seg fra x'en så vet sannelig ikke jeg.

 

Og når det gjelder det med å inkludere? Skal jeg ha stemor på overnatting og synge bæ-bæ-lille lam til henne for å være sikker på at hun tar sitt ansvar som stemor på alvor? Hehe, sorry mac, tror ikke det er slik det fungerer. At hun inkluderer ogbehandler mitt barn på et skikkelig vis er en selvfølge, uten at jeg nødvendigvis er bestbuddies med henne.

 

Hmmm...aner meg at det gjemmer seg en liten, usikker og sjalu stemor bak siste anonym ja...

[ana baroma]

Jeg stiller nok større "krav" til meg selv enn det mamman til stesønnen min gjør. Når det er sagt synes jeg i grunnen det er ganske hyggelig at far og mor + nye partenere faktisk KAN ta en kaffekopp sammen uten at de samme koppene flyr veggimellom. Det er klart at det er ikke alt ved mor jeg liker, og det er sikkert gjensidig, men respekt har vi for hverandre, og for den situasjonen vi er i. Og egentlig synes jeg vi får det ganske greit til...

Ved å svelge kamler mothårs en stund, og ved å ha noenlunde samme innstilling, så funker det bra hos oss.

 

[M by M]

I nåværende situasjon for oss selv hvor barnet mitt har samvær med far, de bor ikke sammen og har ikke felles barn, forventer jeg at hun er snill, romslig og en stabil lekekamerat for datteren min og samtidig støtter faren hennes i farsrollen han har. Jeg forventer at hun også tar hensyn som må tas når det er barn inne i bilde og at hun i noen grad klarer å orientere seg til det selv. Om ikke noe angår henne dirkete, syns jeg ikke hun har noe med hva slags forhold barnefar har til meg eller blander seg inn i våre krangler. Og forventer også at hun er blid og hyggelig når hun møter meg, da jeg ikke gir henne grunn til noe annet. Det er heldigvis ingen problemer for vår del (enda) :-)

 

Om de flytter sammen og får felles barn, forventer jeg at hun behandler min datter på lik linje med sine egne (innefor normale grenser) når mitt barn er hos de. Jeg forventer også at hun ikke motsetter seg samvær og holder mitt barn utenfor deres daglige liv ( da i forhold til aktiviteter, familie osv) når hun er hos de.

[så var vi 4]

jeg og martin sin pappa har ikke noen problemer med å omgås, han kommer som regel inn når han skal hente martin og snakker, tar en kopp kaffe eller litt brus og har ikke noen problemer med å ha en normal samtale om det som skjer i verden. Og han har nå dame da, og jeg har verken lyst å bli sammen med han eller problem med å godta at han har fått seg kjæreste. Og det har absolutt ingenting med å gjøre at man ikke klarer å løsrive seg fra xn sin, det er jo ikke annet enn normalt at man som foreldre skal kunne ha en samtale uten at stemor/kjæreste skal bli sykelig sjalu.