depresjon

[Osemor]

Blir barnet preget vist du er mye deprimert i svangerskapet? så fall hva gjør man med det?

jeg har ikke akkurat noen å prate med om dette og klarer heller ikke snakke med jordmor eller andre, men tenker mye på barnet mitt i magen og om det vil prege han=(

[Anonym bruker]

Hei! Jeg synes du skal prøve å oppsøke noen å snakke med om dette. Tenk at du gjør det for barnets skyld. Da er det kanskje litt lettere? Jeg tror nok barnet kan merke noen av sinnsstemningene våre, men tror ikke du skal bekymre deg for at han tar skade av det i magen. Men det er jo ikke alltid slike depresjoner forsvinner av seg selv etter fødselen, og barn merker om mor er trist. Det er jo også slitsomt for deg å gå og være deprimert, og det er viktig hvordan du selv føler deg i og etter svangerskapet! Håper du tar tak i det og ikke bare venter på at det skal gå over av seg selv. Lykke til, og ta vare på deg selv!

[Anonym bruker]

enig med henne over..

her lest ett sted at hvis du er hissig en dag kan barnet sparke med og kjenne at du er hissig.. men tror ikke det kjenner at du er deprimert..

men jeg håper du kan finne en du har lyst til å snakke med.. om ikke andre så la det gå utover oss herinne.

vi er jo her for hverandre..

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Det sies at babyen kan merke sinnstemninger ja.

[Osemor]

Tusen tusen takk for fine svar=)=)

 

Jeg har just flyttet og har ikke fått noen venner her jeg bor heller, er mest av den sjenerte arten ser dere så det blir liksom så vanskelig, jeg kan tilog med ikke prate med mamma og ho er den beste vennen jeg har jeg vet at det burde kansje bli enklere å oppsøke noen som f.eks en psykolog eller noe sånn med tanke på det å tanke på barnets beste, men jeg klarer bare ikke få frem det at jeg trnger hjelp, får liksom ikke til å prate om det... Jeg vet det høres helt dust ut men sånn er det bare...

 

for første gang på lenge føler jeg at noen på enmåte bryr seg litt om meg hehe

[Jenniegirl]

Hei, ikke lett dette med å være å ikke være i humør og føle seg vel. Hadde jeg vært deg ville jeg ta mot til meg og snakket med din mor. Hun er en som kjenner deg veldig godt, og jeg er veldig sikker på at hun vil forstå og være en god støttespiller fremover mot fødselen.

 

Kanskje hun ikke har anelser om at du har det vanskelig, kanskje hun tror at alt bare er helt topp. Jeg tror mødre har en egne måte å forstå sine barn på, så prøv med å fortelle henne.. si at ting er vanskelig for tiden, at du ikke har det helt bra. Skal kanskje bare en setning til før samtalen er i gang.. og du kan snakke fritt..

 

Dette er hvertfall min anbefaling. Jeg vet av erfaring at noen ting er veldig vanskelig å snakke om.. ja noen ting er jo til og med vanskelig å inrømmer for seg selv.. at JEG faktisk ikke mestrer dette helt.. at ting ER vanskelig og ikke så rosenrødt som man vil ha det når man er gravid.. man er jo så følsom nå.. Og du skal vite at det ikke er noe nederlag å være deprimert.. tror dette er mer vanlig enn man tror.. tror mange damer går rundt med smådepresjoner uten helt å vite det selv.. men det er jo kjempefint at du tar tak i det og prøver å gjøre noe med slik at det ikke får utviklet seg..

 

Dette er mine tanker.. slo meg bare med en gang jeg leste innlegget ditt.. Jeg ønsker deg lykke til videre og håper du får satt ord på det du føler.. det letter ofte trykket bare å få luftet tankene dine.. og klarer du ikke snakke med din mor så er det jo så som den overfor meg sa her at du har jo oss her inne du kan "prate" med:-) bare å gi en lyd!

Klem

[Genusa&Andreas3mnd]

Enig med Jenniegirl over her... og jeg har selv kjent på det å være meget nedstemt i dette svangerskapet. Ikke noe ok situasjon i det hele tatt fordi omgivelsene tar for gitt at man svever på en rosa sky når man venter barn, og det er liten takhøyde for å "klage" synes jeg....Jeg har derfor holdt veldig mange følelser inni meg, og det har ikke ført til et bedre svangerskap, snarere tvert imot. Jeg gjennomgikk et samlivsbrudd når jeg var 3 måneder på vei, og har stort sett undervurdert det å være "alene" i et svangerskap... Til slutt pratet jeg litt med min mor, og jeg skal si deg alle sluser åpnet seg gitt Men det var nok veldig nødvendig, og selv om ikke alt er på topp sånn humørmessig ennå, hadde det en utrolig god virkning.

Håper du får pratet med noen, for det er så utrolig viktig å få utløp for tanker&følelser. Føler masse med deg! Bare skriv i vei om du ønsker å få ut litt mer... Stor Klem

[Osemor]

så snille dere er her inne=)

Ble på veldig godt humør nå=) jeg skal prøve å prate litt med mamma tror jeg,får bare bite tenna sammen , hehe....

Men jeg trodde virkelig ikke at det å gå gravid skulle være så vanskelig, men sant er det jo og alle trenger jo å få lufta tankene litt=)

Tusen takk dere=)

bare det å få sagt litt her og å ha fått så mye respons har hjulpet masse=)=)

 

Lykke til dere også=)