Nå trenger jeg hjelp - litt fort!

[Bananikakao'n]

Lang historie kort:

 

Har ei på 1 år som absolutt ikke vil sove hele natten. Hun våkner opp et par ganger hver eneste natt. Da illskriker hun og blir helt rabiat om vi ikke sitter hos henne til hun har våknet,. Det holder at vi holder henne i hånda, noen ganger kan vi bare sitte ved senga. Men går vi ut før hun sover blir hun helt vill.

Forrige natten lot vi henne skrike en stnd og da skrek ho så ille at vi ikke fikk kontakt med henne. Det var liksom ikke noe gøy ,da...

 

Så hva skal vi finne på? Nå våknet hun nå igjen...

 

[Bananikakao'n]

Vær så snill???

[Torpekjærringa]

Har dessverre ikke noe råd til deg....men hjelper deg gjerne å dytte opp ;o)

[Lille Filur]

Vi hadde en slik periode med gutten vår.. kjempe slitsomt! Jeg sto i døråpningen til han hadde sovnet igjen... og sånn holdt vi på. Jeg snek meg lenger og lenger vekk. Var det for ille så hadde vi madrass, dyne og pute der inne og sov der. Jeg orka ikke våke;o) Har ikke noen tips utenom det. Men jeg kan si at det går over=)

[Libido-]

Gutten vår på 1 år har også perioder han våkner. Vi står faktisk opp å gir han en flaske melk. Så sovner han igjen med en gang. Har prøvd alt annet. Han skriker til han ikke vet hva han gjør... Det gjør oss ingenting å stå opp det lille 15 minuttet. Heller det enn en utrygg unge.

Dette er kun i perioder. F.eks når det er tenner på gang, mye som skjer på dagtid etc.

Kan dere ikke bare gi henne den tryggheten hun trenger.. se an litt. Som regel ordner det seg av seg selv. Når de er så små så er det som regel av en grunn de våkner.

[Gjest]

har dere prøvd nattlys? jenta mi hadde det sånn også for en stund siden, men da satt jeg på et lite lys, og når hun våknet da så sovnet hun fort igjen, tror hun var redd.. nå kan jeg slå av lyset etter at hun har sovnet og så sover hun gjennom hele natten igjen.. men det tok en 4-5 mnd hvor hun måtte ha det på hele natta..

[alvefrøken]

Mange sover lett og er litt urolige i den alderen.

Vår på 17 mnd gjør det fortsatt av og til. Jeg har ikke noe annet forslag enn at dere sitter inne hos henne til hun har sovnet. Kanskje det er greit å flytte senga hennes på deres igjen, slik at dere slipper å renne rundt i huset midt på natten? Det kan jo være at hun klarer å sovne igjen, hvis hun ser at hun ikke er alene og at dere sover i samme rom.

De små kan føle redsel for å være alene, selv om de er små!

[Bananikakao'n]

Hei igjen og takk for litt svar. Tingen er bare det at dette er ikke noe forbigående, hun har holdt på sånn i et år.

Vi er slitne.

Nå burde det vel være på tide med en hel natts søvn?

 

I går natt ble vi sittende der inne i EN OG EN HALV time.. Kunne bare sitte på stolen ved siden av, men så fort vi lea oss en cm så spratt hun opp og hyla.

 

Blir litt fortvila liksom... Tok henne til slutt inn til meg i senga og da koooser hun seg. Ligger og knir meg i hånda og peller og drar litt i håret og sånn.

Men det er umulig å sove sammen liksom, da sover hun så urolig.

 

Uff..kjenner jeg er litt misunnelig på de som har barn som sover hele natten, hehe..

[alvefrøken]

Det må være deilig ja hehe . Gleder meg også til den dagen!

 

Det er visst dessverre "ikke på tide" , selv om mamsen og papsen føler det slik. Men jeg personlig synes ikke det er riktig å bare la dem skrike og skrike. Trygghet er viktig. Så jeg ligger med hånden gjennom sprinklene de nettene hun våkner og ikke vil sove igjen på en stund. Synes det er så greit å ha senga hennes inntil min del.

 

Går visst over for de fleste i 2 års alderen, så det er bare å smøre seg med tålmodighet hehe

[Bananikakao'n]

Neida, hun ligger ikke lenge og hyler. Gikk opp til henne og holdt henne i hånda til hun hadde sovnet igjen.. Så tror nok ikke hun er utrygg assa, vi har aldri ikke vært der, om du skjønner hva jeg mener,,

 

Går over i 2 års alderen ja.. Kjære vene, hehe. Er det noe sted hvor man kan kjøpe tålmodighet i kilovis???

[Salsa]

Nettopp vært gjennom noe lignende. Her er jenta 14 mnd nå da, men det har vart en måneds tid. Hun begynte da i barnehagen og dessuten har hun fått opp et par jeksler samtidig som jeg tror gjør fryktelig vondt.

For det meste tror jeg det er separasjonsangst i forbindelse med barnehagen og det at hun nå begynner å se seg selv mer og mer som et individ som kan kontrollere/manipulere mamma og pappa.

Jeg har tatt henne opp et par ganger og da har hun sovnet på armen min. Hun har fått litt å drikke, og det har hjulpet litt også.

 

Hvis hun tydelig har vondt, så kanskje en paracet kan hjelpe (tenker på tennene nå da).

 

Vet ikke - her gikk det litt over av seg selv. Nå sover hun forholdsvis rolig igjen. Våkner av og til og skriker litt - tydelig at hun drømmer.

[Salsa]

Ok, så nå at dere har holdt på lenge. Jeg er litt uenig i de som sier at man skal ta henne opp, holde henne i hånden gjennom sprinklene osv. Skjønner jo at det er en desperat handling når ingenting hjelper, men jeg tror at det kan være viktig, og riktig, at de forstår at de er trygge i sin egen seng - skjønner du? Kanskje man gir signaler om at sengen ikke er så trygg når man må holde dem i hånden natten gjennom?

 

Jeg er kanskje ikke rette person til å si dette, for vi har egentlig ikke hatt sånne langvarige problemer med noen av våre, men det er bare en følelse jeg har.

 

Sorry, ingen hjelp å hente her, gitt...)):

[Mamma`n til Jens Olliver]

Guttungen er 2,5 år. Og han holder på sånn enda. Han våkner ofte om natten enda, og jeg har prøvd virkelig alt. Har snakket med helsesøster og lege om dette, hvor de fleste sier at noen barn bare sover dårlig de første 4 årene.

 

Siden han var 1 år har han sovet i sengen min. Da våkner han roter rundt i håret mitt, spør meg om litt forskjellig hvor jeg da kan svare i halvsøvne. Og sovner igjen. Prøver å legge han på eget rom innimellom, men da kan jeg sitte eller stå i rommet i flere timer i strekk, det orker jeg bare ikke.

 

Men lykke til dere som har samme problem som jeg Garagtert sover dem nok en hel natt igjennom en eller annen gang, så får vi som foreldre bare smøre oss med tolmodighet. Er jo evt bare 4 år av et helt liv liksom hihi

[alvefrøken]

Salsa...

 

Det er ingen desperat handling fra min side, når jeg ikke vil at jentungen skal skrike seg i søvn. Men jeg ser på det som en liten periode i hennes liv, som går over. Er ikke enig i at en gir signaler om at sengen ikke er trygg, dersom man er tilstede i rommet. Å være alene i mørket når det er natt, og INGEN kommer!! DET tror jeg skaper utrygghet.

 

Jeg holder henne ikke i hånden natten gjennom, bare til hun er sovnet.

 

Det er nok bare slik at enkelt barn sover natten igjennom og andre ikke.