skal fri, skal ikke fri.....

[081013]

har vært sammen med samboeren min i 7 år nå og vi har nettopp bestemt oss for å prøve på å få barn. Et stort skritt som vi, spesielt han, har brukt lang tid på å komme frem til.

Kunne godt tenke meg at vi forlovet oss snart, føler at det på en måte er med på å dra forholdet videre. Er det noe i veien for at jeg som jente kan fri til ham(er stygt redd for at hvis jeg skal vente på hans frieri, så vil det aldri skje, han er rett og slett for beskjeden/forsiktig)

 

[jmca]

Så koseligt, lykke til med prøvingen!!

 

Klart det ikke er noe i veien for at du frir, for det om det er mest "vanligt" at mannen frir syns jeg det er stiligt at damen gjør det:) Alt trenger jo ikke å bli gjort på den tradisjonelle måten:)

 

Lykke til med både spire og frieri!

[ambumamma]

hos oss var det jeg som fridde. Og det var verdt det. Hadde nok ikke vært gift skulle jeg venta på han:-) syns du skal gjøre det hvis du har lyst jeg.

 

Masse lykke til. håper det blir både forlovelse og baby på deg:-)

[Gjest]

Nå i disse likestillingsdager kan du seff fri. Men hvordan tror du at han kommer til å reagere om du gjør det? Min smboer ville ikke likt at jeg gjorde det, sikkert følt det som om han fikk den feminine rollen og jeg den maskiline.

Ønsker du at han skal fri da? Hvis du gjør det, så ville jeg sagt til han at du ønsker det. Kanskje du kan snakke med han å si at nå når det kan hende at dere får barn, så ønsker du at dere skal bli en familie ved at dere gifter dere?

Så kan du kanskje si at du ønsker deg forlovelsesring til jul, bursdager, merkedager o.l.

Menn er jo ofte slik at vi må fortelle dem i klartekst hva vi ønker at dem gjør..

Lykke til!

 

[081013]

tror rett og slett at han er redd for å få nei, selv om jeg har sagt at jeg kommer til å si ja (ganske så tydelig). tenkte jeg skulle overraske ham med frieri på bursdagen hans som er om ikke så alt for lenge..blir jo forlovelse i en tid før selve bryllupet. men det er litt viktig for meg å være gift for ungene sin del, ift rettigheter, selv om samboere etter hvert stiller strekere.Er ikke interessert i kirkebryllup av den enkle grunn at ingen av oss vil ha så mye fokus på oss selv. Vil heller ha det lite, med bare oss to og forlovere.

Men ser for meg at han aldri kommer til å fri, rett og slett fordi han gjerne ikke ser like mye viktigheten i det , eller det blir kanskje feil å si, Men tror han frykter hva "alle" andre vil si, ingen av våre venner er gift.