Er så redd hele tiden...

[Mamma til go'jentene]

Heisann

 

Jeg lurer på om det er noen som har det som meg. Jeg er så engstelig. Jeg tenker på det hele tiden, klarer ikke å slappe av, klarer ikke å nyte å være gravid.

 

Jeg er 21 år når barnet kommer, er i uke ti nå. Samboer er 22 år. Jeg er så fryktelig redd for at babyen skal være syk, ha down syndrom eller noen andre sykdommer. Vi har bestemt oss for å beholde, men er studenter, har mange år igjen på skolen, og har så vidt økonomi til å få et friskt barn, hva om babyen er syk...

 

Leser statistikk, en av 1500 20 åringer får barn med downs syndrom, jeg syns det er mange, vet om mange på min alder med barn, men de er alle friske. Tenker at det sikkert blir oss som er den ene. Det er så fælt, vil ikke ha sånne tanker, men har de hele tiden, drømmer om dette om natten.

 

Familien er mot at vi beholder, så det er ingen støtte å få fra den kanten. Vet at vi må klare dette selv, og det går ikke om babyen er syk. Vi skal ta privat ultralyd i uke 11, men det er jo ikke sikkert de kan måle nakkefold da, dessuten er ikke dette en helt sikker metode, har jo lest om barn med fin nakkefold som er syke, og omvendt. Kan ikke ta ultralyden senere, er bortreist. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har det ikke bra nå.

 

Takk for at du leste mine vanskelige tanker.

[Tussa og Sofie]

Dette hørtes ikke ut som noen god situasjon for deg. Det er jo en tid hvor man nettop skal glede seg over bebin i magen og alle forbereldelser og planlegging av innkjøp osv, men dessverre er det ikke slik for alle og mange får nesten dårlig samvittighet fordi de ikke har den "lykkelige gravid-følelsen"

 

Det er helt normalt å ha bekymringer og masse masse tanker om barnet er friskt, om vi klarer dette økonomisk, er vi sterke nok til og oppdra et barn, klare for ansvaret osv. Dette tror jeg vi alle tenker på i større eller mindre grad uavhengig av alder og livssituasjon.

Men, dersom tankene, redslen og bekymringene dine er altoppslukende og gjør at du ikke klarer å sove om natten osv, synes jeg du bør snakke med legen din og få henvisning til en proffesjonell som kan hjelpe deg å "rydde" litt i tankene dine og hjelpe deg å håndtere en del av den irrasjonelle frykten du har. Søk hjelp tidlig slik at du, barnet og kjærsten din kan få denne fine tiden dere burde ha. Det er IKKE flaut å trenge litt hjelp innimellom, noen ting er for store for oss og håndtere og det er voksent og ansvarsfullt å be om hjelp når man kjenner det blir for mye.

 

Masse lykke til!!!!

 

Klem

[Mamma til go'jentene]

Tusen takk for at du svarte meg. Og takk for gode råd. Jeg tror jeg skal ta en prat med legen min, jeg vil ikke ha det sånn som dette. Aner du om det er noen måte å finne ut med god sannsynlighet at alt er bra med babyen vår? Tror det hadde hjulpet meg veldig å få noen fakta på bordet. Har ikke fått time gos legen før om tre uker, jeg synes det er veldig lenge til, hadde trengt noen å snakke med nå. Men på legekontoret fikk jeg bare komme nå hvis jeg skulle ta abort, de kunne ikke gjøre noe for meg på et så tidlig stadium var det jeg fikk høre. Det er ikke alltid lett å være så ung som vi er. Føler vi ikke blir tatt helt på alvor.

 

Igjen tusen takk for svar og klem. Jeg trengte det.

[Tussa og Sofie]

Vet ikke hvor du bor, men det er alltids mulighet for å oppsøke en privat lege eller dra på legevakten og be om henvisning til psykolog. Gravide blir vel prioritert i den sammenheng, da det normalt er veldig lang ventetid til psykologer.

Du kan aldri få en 100% garanti for at barnet ditt er helt friskt, men må heller tenke på statistikken. Og jeg så du synes at 1 av 1500 er mye, men det er faktisk ikke det, og tenk deg at en stor part av disse er mødre som er eldre. Du har alderen med deg vettu siden du er så ung er sjansene mindre for downs f.eks. Fostervannsprøve er en risiko og gitt din unge alder vil du nok ikke få dette.

 

Du sier du skal til UL nå snart og de kan faktisk på det stadiet du skal dit se på nakkefolden til bebin og det kan gi en indikasjon på om ting ser bra ut. Det beste for deg og bebisen er å prøve å slappe av og tro at du er en av de mange mange mange som får helt flott og friskt barn.

Jeg skjønner at det ikke er så enkelt å være så unge, men det er ingen grunn til at dere skulle bli tatt mindre alvorlig enn andre. Din frykt er helt reell for deg og det er det det handler om. Stå på for å få den hjelpen du har krav på!