Har alltid hatt så flott et forhold til svigermor,men etter

[Anonym bruker]

at snuppa kom til verden for 6 uker siden,så klarer jeg snart ikke lengre å omgås henne mer enn to minutter.Har fått henne helt opp i halsen.Samtidig så klarer jeg ikke helt å sette fingeren på hva som irriterer meg.

Men idag feks:Var på besøk hos dem med lillemor.Så tar jeg henne opp fra vogna og prater litt med den nydelige datteren min:)og spør etter et par minutter om farmor vil låne litt.Å da var jo hendene fremme med engang og hentet henne ut av armene,før jeg liksom har "avsluttet" med lillemor og rakt henne frem.Greit nok.Så får hun henne på fanget og skifter stilling med henne i ett sett.På brystet,over armen,rett opp,og liggende på knærne-Når hun akkurat ha fått pupp og magen er full.Så gråter hun og får smokken hos meg siden hun har sugebehov og "trenger" den.SÅ kommenterer hun:"nei,det der var ikke ekte saker nei"Så mister hun smokken og begynner å søke etter den,som når hun er sulten.Så sier sv.mor:nei,her er det ikke noe mat å få nei" så sier jeg at hun er stappmett og spiste før vi kom dit,men hun bare gjentar setningen,akkurat som om jeg ikke gir henne mat når hun vil ha,men jeg vet jo at hun e remt tog at det er smokken som ønskes.Så har samboern min snuppa i armene,der hun ligger rolig og sutter på smokken.Så gjentar hun 4-5ganger."Farmor må få lån"ikke spørr hun heller,men farmor MÅ få lån sier hun flere ganger,uten å få respons.Åååå..høres sikker helt idiotisk ut,men det er så irriterende at det skal være en selvfølge.

Så fortalte samboer at hun ble kald på fingrene i natt,fordi det har vært så kaldt.Så sier hun:"ja,da må dere ta langarmede body på henne" døhøø.Er vi dumme liksom?Har vi vært slem med henne kanskje?Hun sov i langarmet body,ullpledd og dyne.Uansett er ikke det poenget!Vi er da fullt oppegående mennesker,med mye kunnskap og erfaring med barn.(jobber med barn jeg da)

Så når hun fikk henne i armene,så skiftet hun tusen stillinger igjen og hadde henne der i evigheter,uten at noen andre som ville holde henne fikk.

snuppa har fått mass småkviser i ansiktet og sv.mor kommentere:"ja,se der.nå har mamma spist noe som hun ikke..."uten å fullføre setningen.grr...Ja,stakkars onge for en slem mamma hun har liksom.Er ikke det de prikkene kommer av en gang

[Tommage♀♂]

Hehehe, jeg må le=) Var og er akuratt lik selv, men jeg vet hvorfor også... Tar alt som kritikk, og tror at ingen i verden er like glad i og kjenner barnet vårt som vi gjør, og derfor er det bare vi som er gode nok til å passe det. Jeg må klype meg hardt i armen noen ganger, for ikke på buse ut med diverse. Kjenner jeg sitter på nåler når andre kommenterer, ikke bare svigermor, men alle voksne damer som har hatt barn selv en gang i tiden! Min lillemann gråt mye i begynnelsen, og da mente ALLE at han hadde kolikk, men jeg visste jo at han ikke hadde det... For jeg var jo med ham 24/7, mens de bare så ham en og annen gang...

 

Det som er er at de fleste bare vil dele sine gode kunnskaper med nybakte mødre, mens vi som ER nybakte mødte helst tar det som kritikk. Og svigermors kunnskaper er ofte way off, hehe;)

Når det er ens egen mor er det mye enklere å si fra, men om du tenker etter skal jeg være sikker på at hun kommentere like mye og gir like mange velmenende råd? Og vil nok helt sikkert holde det nye barnebarnet sitt så mye som mulig=)

 

Irriterer meg grønn til tider, men biter det i meg. Trøst deg med at vi kommer til å være akuratt like når vi blir bestemødre;)

[Anonym bruker]

Dette hørtes veeeeeldig kjent ut he he

 

Jeg irritere meg konstant når jeg er sammen med svigermor. Ja, gjør det noen ganger med mamma også, men hun går det jo an å prate til og hun tar ikke helt av sånn som sv.mor gjør.

 

Er vel noe som hetet "elske å hate sv.mor", og jeg tror jeg er på vei inn i den fella... Har prøvd å stille med blanke ark og ikke irritere meg, men varer i ca 3 min.. den dama er og blir irriterende. Sambo er delvis enig med meg da, så jeg er ikke helt på jordet...