jenta fra havet Skrevet 17. juli 2007 #1 Skrevet 17. juli 2007 Hei. Jeg har lest litt på innleggene her, og deler mange av problemene deres!! Har UTROLIG lyst å bli gravid, men vet ikke helt hvordan jeg skal overbevise samboern om å bli det.. vi har bodd sammen i over tre år, og har det helt utmerket, er liksom på det stadiet hvor det virkelig er på tide "å gå videre", Men vi er begge studenter. (snart ferdige vel å merke), og det er et problem for min kjære. Han mener vi må ha jobber begge to først. Men det er jo mange penger å hente hos lånekassen!! Jeg er også en av de som ser langt etter struttende fine mager bak sommerblusene, som går forbi..)
jenta fra havet Skrevet 17. juli 2007 Forfatter #3 Skrevet 17. juli 2007 Takk:) Ble så glad da jeg fant dette forumet! Har hatt en venninne å snakke om "problemet" med, men hun klarte å overbevise samboern sin, og nå har hun en nydelig gutt på 3 mnd... Så nå er jeg alene igjen:( .. Men litt støtte kan man få her ser det ut til:)
Glajent@ med baby utenfo magen Skrevet 17. juli 2007 #4 Skrevet 17. juli 2007 Velkommen skal du være! Ja det er sant det er litt penger å hente fra lånekassen. Men det er faktisk mye mer penger å hente når man er ferdig utdannet og er i jobb. Så om dere ikke har lenge igjen ville nok jeg ventet.
Junigull 08 + julispire Skrevet 17. juli 2007 #5 Skrevet 17. juli 2007 Velkommen inn til oss! i dag tidlig mens jeg satt og tok morgen kaffen på jobben tikket det inn en mms på mobilen. det var en hilsen fra min 4!!!!! venninne som hadde født ei nydelig jente. veldig glad på mine venninners vegne, men jeg vil også ha et lite nurk og kan sende bilder av... sambo ble nesten litt skuffet for at ikke han hadde fått bilde.. det virker som om han kommer litt på glid nå som alle andre har.. men han sier bare at "neste runde skal vi være med å gå gravide..." jaja, har han med etterhvert da! har du mange rundt deg med barn?
Miss Misantrop Skrevet 17. juli 2007 #6 Skrevet 17. juli 2007 Til Hoved Innlegger Dette er et forum der man kan få utløp for tanker følelser håp drømmer og skuffelser. Mange som har kommet inn her har gått ut igjen med barn i magen. Din mann sier jo ikke at han ikke vil ha barn. Han sier at han vil bli ferdig med studiene først, noe han sikkert blandt de fleste høster mye forståelse for. Og kanskje han mener nettopp det han sier. Men vær klar over at ingen livssituasjon er perfekt nok til å ikke kunne finne en eller annen unnskyldning for å ikke få barn. Liste over ting hørt her inne; I utdannelse, akkurat ferdig med utdannelse, ikke fast jobb, fast jobb men venter på forfremmelse, stort hus lån, stort studie lån, ny hund som må bli eldre før baby, må ha hun først for å trene på å ha noen å ta ansvar for, for gammel, for ung, for umoden, for forskjellig..... som du ser er listen ENDELØS. Stå på, ikke gi opp. Virker som om mannen din er ordentelig på gli Lille Kikke, dette blir spennende.
Hemmeligheten Skrevet 17. juli 2007 #7 Skrevet 17. juli 2007 Bra liste:) mange som kan kjenne seg igjen.
jenta fra havet Skrevet 18. juli 2007 Forfatter #8 Skrevet 18. juli 2007 Her var det mange svar! Så bra!! Glajent@: Ja, det er et godt argument med jobb, men som Miss Misantrop sier: det er en unnskyldning! Samboern min har faktisk sagt en gang for 1/2år (??) siden, da jeg trodde (håpte) at jeg var blitt gravid til tross for prevansjon, at "ja, ja. Det skal vi vel klare." Men så kom jo mensen likevel... Han er altså på gli antakeligvis..kanskje... Tingen er vel den at han kanskje ikke tør å si "JA, kjære, jeg vil ha barn med deg NÅ! " Men heller sier: "ja, kanskje.. en gang.. " Og hvis det bare skjer, så er han med, for da er det "meningen" eller nå.. Uff. Ble litt kaotisk det her. Lille Kikki: Du virker jo godt i gang:) Selv om jeg SKJØNNER at det er vanskelig å vente til "neste runde".. Det er mange barn rundt meg. Broren min, som er ett år eldre enn samboern min, ble pappa i Oktober, og det var ikke planlagt i det hele tatt. Alt vel med alle tre nå, så det gikk bra. Kunne ikke jeg være like (u)heldig??
Junigull 08 + julispire Skrevet 18. juli 2007 #9 Skrevet 18. juli 2007 hei jenta fra havet!! ja, jeg er jo veldig godt i gang. april 09 skal vi prøve for fullt... (ønsker meg baby på nyåret..) så jeg har et tidspunkt å se frem til.er bare så mange søte babyer rundt oss... 2007 er jo det store babyboom året!! litt over et halvannet år går fort!! bare vi er positivt innstilte går dette bra for oss alle sammen! som min samboer sier "det er så deilig å endelig få noe som du har ventet og gledet deg til lenge!" (jepp, han snakket da om VÅRE barn..) gratulerer som tante!!
jenta fra havet Skrevet 18. juli 2007 Forfatter #10 Skrevet 18. juli 2007 Har lyst på et januar-mars barn selv. Syns det er fine mndr å ha bursda på Og så deilig å ha et lite nurk når våren nærmer seg! Så du har en fast avtale? det var jo en stund til da, men.. Jeg er fryyktelig utålmodig kjenner jeg hehe:) Hadde veeldig lyst å begynne å prøve i mai, men den gang ei.. Jeg er tante til to til også. jente på 10 og gutt på 7..! Og pappan deres begynte år han var ett år yngre enn jeg er nå! .. Det mases litt om at vi må bli gravide fra min familie.. men ikke fra sambo sin! ..de har mer den "veeeent" holdningen..! ARG! Men faren til samboern min var like gammel som han er nå da han ble far! sådesså Men nå må jeg stikke..tror de fleste er logget på når jeg ikke er det.Bruker trådløst nett på biblioteket på univ. (skal egentlig sitte å skrive oppgave.. ) Skrives! (Kanskje jeg tør å ta opp TEMAET i kveld..? (: Får mye motivasjon her! Tilogmed at men går ut av denne gruppa MED BiM! )
Junigull 08 + julispire Skrevet 18. juli 2007 #11 Skrevet 18. juli 2007 ja, det er lenge til... ! men da ønsker min sambo og begynne prøvingen.. er veldig avhengig av å ha med han på det, så nå er jeg veldig positiv til at vi i det hele tatt har en avtale... om det blir noe kortere tid er det bare bonus.. prøver å tenke dlik at dt skal virke kortere til, som feks; det er kun en sommerferie til vi har sammen før jeg går (forhåpentligvis uten for mange pp) med struttemage..! nå skal jeg ikke snakke mer baby, kun når han innbyr til det. april 09 er jo BARE 21 mnd til!!! min venninnes baby vil ikke rekke å bli to år før jeg forhåpentligvis blir gravid.. og foreldre sier at de to første årene går fort.. å håper det føles slik for meg og...! men når det er sagt så har jeg blitt spådd en graviditet om 9 - 12 mnd... ei lita jente.. spennende å se!! lykke til med oppgaven!!!
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #12 Skrevet 18. juli 2007 Velkommen i klubben! Det er såååå godt å ha dette forumet, en kan virkelig dele frustrasjoner og små skritt på veien videre! Jeg spurte min kjære nå i helgen om han syntes jeg maste veldig mye om temaet. Han sa: det (temaet) kommer jo opp på en eller annen måte hver dag da.... Men han synes ikke jeg maser, for jeg snakker jo bare rundt det. Haha. Håper han står ved lag om prøving fra årskiftet! Men nå er jeg litt usikker pga ny jobb.... må se det an! Men begynner uansett med folat fra august! Om det så tar et år eller mer har iallefall kroppen nok folsyre i blodet! Lykke til! Klem fra Ine
jenta fra havet Skrevet 19. juli 2007 Forfatter #13 Skrevet 19. juli 2007 Hei Bare Ine:)! Prøving fra årsskiftet! Det er jo topp:) Men det er faktisk ikke så greit med jobb altså.. For en del penger må man jo ha, Det er ikke til å unngå! Lille Kikki: Ja, det er jo bare 21 mnd.. Stå på! Men det er vel de to årene for venninna di som går fortest..men engasjer deg i babyen hennes davettu, så "drypper det" litt på deg! (men du engasjerer deg vel allerde, regner jeg m:) ) Oppgaven går sakte framover.. men takk! Har tenkt litt, det er jo faktisk slik at sålenge vi begge er studenter vil vi få 10000 i mnd fra lånekassen første året. Og det er slett ikke sikkert at vi kan begynne rett etter vi er ferdigutdannet, for hva er garantien for å få 100% stilling innen det første året? de første to årene?..? Og da begynner plutselig årene å gå... Samboern blir 30 i år. Skal man være 50 når førstefødte er konfirmant? Hva med evt. småsøsken, da?? Nei..det går jo bare ikke! Dessuten har vi begge utdannelse innenfor fag som ikke gir kremjobber akkurat. Så det kan godt hende at det vil være bra å kombinere det første barnets første år, med en sikker lånekassestøtte. Selvfølgelig må vi da ut å søke jobber når poden er to-tre, men da er økonomien etablert. Vi vet hva man må forutsette. Vi jobber begge ved siden av studiene nå, så det vil være mulig å tjene opp litt ekstra før fødselen og. Ja.. det ble en lang tirade med mer og mindre gode økonomiske argumenter.. hva tror dere?
Anonym bruker Skrevet 4. august 2007 #14 Skrevet 4. august 2007 Hei! Tenkte d passet å fortelle vår historie her...Vi fikk en gutt for 7 år siden da vi begge studerte.Hadde litt trangt økonomisk, men veldig god tid til han. Ville ikke bytte den tiden mot penger! Nå har vi også ei jente på tre år og har begynt å jobbe begge to fullt. Nå føler man seg rik...D er når du er student at du har overskudd og tid!! Lykke til!
Catth Skrevet 5. august 2007 #15 Skrevet 5. august 2007 skjønner deg godt, jeg! Personlig ville jeg nok ha ventet med å få barn til etter at jeg var ferdig med utdanningen.. men samtidig er jeg imot at vi skal føle det sånt. Barn er jo den mest naturlige ting i verden, og jeg synes det hadde vært bra dersom jenter fikk barn når de var sånn 20.. så fikk man mange generasjoner sammen, unge, friske mødre osv ... vel, synes ikke livsituasjonen skal være noen hindring... tror nok at dere skulle klart å forsøre barnet deres.. man bør velge barn med hjertet, ikke med fornuft.. eller helst begge deler kanskje??
Anonym bruker Skrevet 5. august 2007 #16 Skrevet 5. august 2007 Jeg tenker på at hvis valget er mellom hjerte og fornuft så holder jeg en knapp på hjertet. Det er ikke mange som er for fattige til å få barn i Norge i dag. Kanskje man ikke har råd til ny bil og hytte på fjellet, men har vondt for å tro at noen må gå sultene eller med klær som er dårlige. Mine foreldre har begge 6 søsken. Min mor kom fra et rikt hjem og min far fra et stusselig et. Men far har hatt god støtte av alle sine søsken som voksen og den kjærligheten de har til hverandre er det ingen penger som kan kjøpe.
jenta fra havet Skrevet 6. august 2007 Forfatter #17 Skrevet 6. august 2007 Det er nok hjertet som rår mest hos meg.. Har vokst opp i en familie med ganske dårlig økonomi, men med foreldre som har vært helt supre i barndommen! Fordi livet ikke dreide seg om forfremmelser og overtid på jobben, fikk vi masse gode stunder sammen som familie med turer i skog og mark, brettspill, bollebaking, lego osv osv.. Det er viktigere med godt samvær enn playstation og to biler.. MEN det er viktig å ha nok penger. Det har jeg også lært... Derfor er det ikke lett å argumentere mot sambo's økonomi argumenter. Takk for støtten! Det er alltid godt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå