Dyr og ny baby i huset.

[Pinny og lillegutt]

Noen som har erfaring med dette? Altså når førstemann kommer inn i huset hvor det er dyr. (regner med at det ikke er så ille dersom nr 2 eller utover kommer.. da er de jo vandt med den første)

 

Har nemlig to katter som har skikkelig sterke personligheter og er litt nervøs for hvordan de kanskje vil reagere på å få en baby i huset.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

når det gjelder HUNDER iallefall så går de etter rangering! gjelder visstnok for katter og har jeg skjønt...

Onkelen min er veldig inne på dette og sier at det er galskap å ha feks hund også få en baby. Huden har da et system hvor de voksne kommer først også hunden, og når babyen kommer ser hunden på babyen som den siste i rekka. Dette er visst ikke bra.

Han mener også at man da ikke har noen garanti om hunden kan bli sjalu og evnt skade barnet når det får anledning...

Onkel har 4 barn og 4 hunder (og masse andre dyr) og vet veldig masse om dette...

 

[alvis]

Vi hadde en katt, eller har den fortsatt, da gutten min blev født. Jeg var også bekymret over hvordan det skulle gå. Her i huset gikk det helt greit. Katten syns ikke det var så kjekt alltså men den var aldri bort i babyen men holdt seg på god avstand. Katten ignorerte meg, akkurat som den var sur på meg i de 2 første mnd. Etter det begynte den å betee seg som normalt mot meg igjen.

Vi var nøye med å ikke la den komme inn på sovrommet der babyen sov og at vi brukte nett da babyen sov ute i vognen. Men det var aldri noen problemer.

[kaur *har født!*]

Nå har hun den og katten vår kommet til oss når det allerede har vært barn i huset. Da minsten kom, kan jeg ikke si at det var noe problem. Tror at bikkja brukte litt tid på å finne ut hvor på rangstigen babyen var i forhold til de andre i huset. Det tok ikke så lang tid før han skjønte at vi var veldig redde for babyen og at han måtte være veldig forsiktig. Jeg tror han nå har inntatt en rolle som "medpasser". Han er alltid veldig observang overfor minsten. Dersom hun gråter om kvelden, kommer han med en gang og sier i fra til oss. osv.

 

Da jeg var liten 3 - 4 år (jeg er den yngste av 4 søsken) kom faren min hjem med en Schæfer. Det var en pensjonert lavinehund som hadde blitt omplassert et par ganger. De første eierene skulle ha baby, og turte ikke å ha hund i huset. Så tok min onkel over, men fant vel ut at det å tilbringe lange dager på et kjedelig kontor ikke var ideelt for en hund. Og så tok faren med seg hunden hjem til oss - hvor det var liv og røre hele dagen. Hun ble min beste venn. Hun fotfulgte meg dagen lang. Den gangen tror jeg ikke man brydde seg mye om båndtvang for hun var alltid løs. Moren min har fortalt at hunden reddet meg fra å plumpe i bekken, falle ned bratte skråninger osv. Hunden ville ta tak i kjolen min og geleide meg hjem. Tror nok den hunden også anså seg selv som en slag omsorgs"person" som hjalp flokkens leder (moren min) med barnepass. Det er godt mulig at hun anså seg selv som over meg på rangstigen, men også at hun hadde et ansvar for meg. Det er godt mulig at det ikke er lurt at en hund innehar en slik rolle, men jeg vil tro det er bedre enn sjalusi...

Jeg mener også at det er ytterst viktig at barn lærer å behandle dyr med respekt og ikke får lov til å plage dem. Men det er enda mer viktig at dyrene lærer at barna er høyt på rangstigen. Det behøver ikke ta lang tid før en slik forståelse er etablert.

[dolly29]

Jeg vet at det kan være et problem med spes. hund i huset før babyen kommer. Men jeg har aldri hørt fra mine venninner at det er et problem. Du kan jo aldri stole på et dyr da det handler ut fra instinkter...

Mine foreldre hadde hund når jeg ble født, og det var aldri noe problem. Eneste var at hunden forlangte kos når jeg sov. Og jeg har hund og er gravid. Så her i huset blir det også slik

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Mine foreldre hadde både hund og katt når jeg ble født. Det var aldri noe problem, og den eldste av hundene såg på meg som litt "sin", hun passet på meg og jeg kunne gjøre hva som helst med henne. Har bilder av meg der jeg som ca ettåring ligger og sover inntil henne, med hodet mot magen hennes, og hunden ligger strak ut og sover også. Kjempekoselig bilde Selv har vi katt, og hun kom hit når vesla var rundt 8 mndr, så hun er siste tilskudd til familyen. Det har stort sett gått bra, selv om katten nok ikke er overbegeistret for barn, virker det som. Det blir for mye mas og kjas, og da holder hun seg helst i bakgrunnen. Så håper jeg det vil gå like bra når nr 2 kommer til verden.

[nennemor og vesla]

Har en stor godslig golden retriver nå. Han er veldig rolig, og de ungene vi har på besøk er han veldig snill mot, men jeg lar de jo aldri være alene med ham. Man vet jo aldri. Når den minste niesa vår på litt over året er på besøk så går han noen ganger litt etter henne og snuser henne i nakken og sleiker litt på øret. Eneste problemet er når hun plutselig stopper opp og voffsen ikke oppfatter det, for da bare fortsetter han å gå, og hun velter. Om hun da begynner å hyle skjønner han at han har gjort noe som ikke er så lurt og senker halen og ser litt slukøret ut.

 

Regner med at han også kommer til å takle vesla som kommer i september greit, blir vel verst når sambo skal kose med vesla og ikke har plass på fanget til vofsen. (jepp, han sitter på fanget til tross for at han er 40 kg tung og ganke stor. Han tror nemlig at han ikke er spesielt mye større enn en katt)

Har forøvrig skaffet lekegrind, slik at de kan f.eks være i stua sammen samtidig som de er litt adskilt. Tror det er viktig at voffsen vår får like mye oppmerksomhet også etter at vesla kommer, og ikke bare blir føyset vekk. Da kan han nok bli sjalu. Sin egen rusletur på kvelden er nok også et lurt trekk. Sån at han har sjangs til å komme litt vekk fra denne greia som skriker litt og lukter litt merkelig.

 

Har lest et sted at om det er mulig, så kan det være lurt at far tar med seg noe som lukte av baby'n før baby'n kommer hjem, slik at hunden blir vant til lukta.

 

Har vokst opp med hunder, og det kommer nok mine barn til å gjøre også. På den tiden jeg skulle slutte å sove om dagen så pleide jeg å krølle meg sammen i hundekurven sammen med en av hundene og ta en liten dupp alikevel. Ingen kunne vel bli sinte fordi jeg bare koste litt med voffene vel..

 

 

 

 

 

[Tpop]

Katten vår tror jeg ikke kommer til å reagere, for han er heller sånn som kommer til å legge seg oppå bebisen, og det er jo like ille. Vi kommer nok til å måtte gjete han og huske og ha lukkede dører. Katter liker varmen og legger seg over ansiktet på barna hvis de vil sove.

Når det gjelder hunden vår, så tror jeg ikke han blir noe problem før evnt bebisen begynner å ta etter han. Han kommer nok ikke til å få være inne i stua når krabaten begynner å krabbe rundt. Han kan være grinete mot sønnen vår(knurrer), hvis han har lagt seg for å sove i sofaen. Han hadde en periode med dette når han var valp og nå har han begynt igjen. Han er 2 år nå, så nå er det nye runder med en omgang hvis han prøver seg. Vi kjipper han ned av sofaen, for skal han ligge og ta over for sønnen vår så er det ti tær ut ja!. Vi skal etterhvert flytte han i binge ut, sånn at han kommer til å være mest der. (han er jakthund, så vi får holde ut med han, men fjerne han fra det som kan skape problemer) Tør ikke annet: De er og skal være nederst alltid!!