Hvordan er forholdet dere etter dere har fått barn?

[Florry- m 1 stor og 1 liten]

Ser det er mange som sliter her inne, særlig det første året etter at barnet har født... Er det mange som har det sånn eller fortsetter kjæresteforholdet mellom dere som det var før?

For egen del må jeg si vi har hatt noen virkelig tøffe mnd fordi vi ikke har kalrt å prioritere forholdet. Vi har et barn som er rolig, sover og er en drøm men allikevel....

Dere som har det like fint før og etter- hva har dere gjort for å få til det?

Og hvordan går det med dere som IKKE har det så bra- hva skulle dere gjort annerledes?

[Arb.ledig husmor]

Vi sku ønske vi hadde noe før... Jeg ble gravid da vi ble samboere, så vi har ikke opplevd hverandre utenom graviditet og med et lite barn tilstede...

 

Og før vi ble samboere bodde vi med 4-5 timers avstand...

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

Vi har også ei rolig og snille tulle. Virkelig snill, men vi klarer ikke priotere allikevel.

Føler meg ikke helt vel og er ikke god i bekkenet etter graviditeten, føler meg ikke helt som før og mannen min jobber utrolig mye.. Når vi først er sammen og hun sover blir det ti lat vi på en måte spiser og ser på tv og legger oss.. Sånt blir det ikke akkurat så morsomt ut av. Vi glemte på en måte å være kjærester i graviditeten siden jeg hadde så mye vondt.. Nå blir det mest om jentungen, tv, mat, og sex en sjelden gang i blant og da føles det som en plikt fra begges hold tror jeg.

Vil helst være mer kjærester.

[*Rutletutt*]

Syns det bare har blitt bedre og bedre, jeg. Føler vi er flinke å være kjærester selv om vi har blitt foreldre også. Føler vi er med knyttet til hverandre nå som vi er en familie. Samboeren min kunne ikke vært en bedre pappa, så er klart at en sånn kvalitet gjør at jeg ser ham i et helt nytt lys og elsker ham om mulig enda mer nå enn før vi fikk Tobias:o)

 

Har slitt med lite søvn, at vi er slitne ol, men det har liksom aldri vært noe problem oss i mellom. Tror det er fordi vi er så flinke å snakke sammen og ikke tar hverandre for gitt.

Vi er også heldige å ha begge familiene våre i nærheten sånn at vi har fått mye barnevakt og fått alene-tid sammen også (selv om det ikke var noe av det første året). Vi gjør ting sammen, alle tre, og ikke hver for oss, tror det har mye å si også - at en er sammen som familie så mye som mulig - selv om en behøver alene-tid inni mellom også. Gi hverandre passe med rom, men ikke sånn at en plutselig finner ut at en lever to forskjellige liv....

[Helene <3 Sarah]

 

Hormonellt

[herethereandeverywhere<3]

Når barna kom ble lykken fullkommen, og vi har det helt topp!

Samlivet er selvfølgelig annerledes enn det var før barna kom, men annerledes er ikke nødvendigvis dårlig..

Vi har hatt lang tid som kjærester, 8 år før førstemann kom, og har opplevd mye sammen. Så vi var veldig klare for barn og en annen tilværelse når det kom.

Jeg tror det er viktig å ikke forvente at ting skal bli det samme mamma og pappa imellom, og lære seg å nyte hverandre gjennom barna.

Vi har tre gutter under tre år, så romantikken og sexlivet er ikke akkurat glødende, men vi er flinke til å bruke "voksentiden" på hverandre. Snakker mye sammen og skrur ofte av tvn og heller spiller litt god musikk og snakker, snakker, snakker om alt mellom himmel og jord. Også er flinke til å rose hverandre! Vi er bestevenner, kjærester, elskere en gang i blant og ikke minst mamma og pappa til verdens herligst gutter :-)

 

[Mille**]

Vi ble foreldre bare 18 mnd etter at vi ble sammen, og vi var veldig unge. Alt var ikke rosenrødt hele tiden nei, vi hadde mange tøffe perioder, vurderte faktisk å gi opp, men vi kom oss igjennom dem, og fikk et bedre og bedre forhold. Man lærer jo en del underveis, og jeg er veldig glad for at vi ikke gav opp. Lærer hverandre å kjenne og lærer å krangle/diskutere på en mer konstruktiv måte.

 

Etter at nr 2 kom 7,5 år etter nr 1, ble forholdet vårt bedre enn det noensinne hadde vært, og jeg føler vi kommer nærmere og nærmere hverandre hele tiden nå. Har snart vært sammen i 11 år, gift i snart 3. Han er min nærmeste fortrolige, vi kan snakke om alt og har sluttet å blåse opp små bagateller til noe kjempestort! Vi kan blåse ut der og da, men så er vi ferdige med det. Tidligere kunne vi gå å surne på hverandre i timesvis, tom. dagesvis pga tull og vas. Lite konstruktivt ja. Vi har også lært at når man krangler/diskuterer så er det ikke for at en skal vinne, hvis du skjønner, men for at man skal komme til enighet. Da holder man seg på et mer saklig nivå.

 

For å si det kort, vi har blitt mer voksne og modne etterhvert, så mitt tips er å ikke gi opp så fort, gresset er nok ikke alltid grønnere på andre siden. )

[Ella i farta]

Vi også hadde drømmen av en baby, men parforholdet var like vanskelig å vedlikeholde...uansett hvor rolig sovende baby man har er det sinnsykt slitsomt, samtidig som at man plutselig har fått en som er viktigere for deg enn parteren..det var vel noe av dte vanskeligste synes jeg, at vi ikke lenger betydde mest for hverandre, men at dette nye barnet betydde aller mest!

 

Nå er han snart 2 år og ting går seg veldig til..man kan ha litt mer barnevakt, han legger seg kl 19 og sover helt til morgenen etter...han greier mye selv så man ikke er like sliten osv;) Vil si vi hadde en krise ca et år og vel så det etterpå og virkningene har enda ikke lagt seg helt.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Hos oss skranter forholdet særiøst for tiden,men vi prøver å få det til å gå...Det er 17mnd siden jenten vår ble født,og siden har alt forandret seg.Vi har ikke vært flink å ta vare på hverandre,og jeg har slete mye med følelser o.l.Og nå er jeg lei av å jobbe alene for at vi skal ha det bra,og jeg tror det har drept mye av følelsene mine for mannen...Så det ser ut til at det bare går en vei her,og det er trist,men jeg tror det er slik det må bli for min del.Jeg er så sliten og lei,jeg går på antidepresiva og trenger forandring.Nå er vi enig om å prøve en siste gang,men jeg må innrømme at jeg ikke ligger sjelen min i det:(

Jeg vil ikke ligge all skyld på han,men han har ikke innsett hvordan det er å ha et barn,man kommer i andre rekke da,og kan ikke alltid sitte sine egne ønsker og lyster først.

 

Jøss,en liten utblåsning fra meg jo:-/

[yasmina]

Jeg syns det gaar kjenpe bra.

 

Men vi planla ting ganske noeye da vi oppdaget foerste graviditet.

 

Vi saate av fredagene til voksnekos og spiser da alltid noe digg til middag etter at barna er lagt ( er slik fremdeles.... ) og koser oss med vin, musikk, spill, film eller bare prat.

 

Fredagen er HELLIG og skal den ene ut paa noe uten den andre proever vi alltid aa legge det paa en annen dag enn fredagen.

 

Dagtid i helgene skal saa sant det ikke er noe veldig spes for det meste tilbringes sammen.

 

Dette er ting vi er enige om for vi vil at vi skal fungere best mulig baade som familie og som kjaerseter.

 

Paa ukedagene pleier vi begge aa gaa ut en gang eller to uten den andre da det er viktig aa gjoere ting alene ogsaa. men da etter leggetid slik at vi begge er med barna frem til de skal legges.

 

Tror det som er viktig er at man prater sammen om hvordan man vil ha det etter man har faatt barn. Og at begge er inneforstaatt med det nye livet og foelgene av det aa ha barn.

At begge baade maa gi litt mer og ta litt mer.

[Simselimsen]

Vi har alltid vært flink til og prioritere hverandre. Vi er som to ertris, og det er sjedent vi gjør noe som helst uten den andre. Vi har jo andre venner og slikt, men jeg liker som regel best og være med mannen min og vica verca......

 

Tror det er viktig at man snakker sammen, og at man er enige om hva man vil prioritere, hva som er viktigst, og at man har de samme målene. Man må også skjønne at sex-livet kansje har en liten dø-periode...og at livet kansje ikke akkurat er så glamourøst når man nettopp har fått en baby.

 

Selvfølgelig er vi veldig trøtte iblandt, men begge er flinke til og si unnskyld vist vi føler at vi har vært i dårlig humør. Vi er også flinke til og si takk når feks. den ene har stått tidlig opp osv. Må også sies at vi har hatt mye hjelp i svigermor som er kjempeflink til og være barnepike.

 

Vi har en jente på 10mnd og jeg er gravid i 8mnd. Synes at ting bare faller mer og mer på plass, jeg føler at jeg og mannen min skaper det livet som vi ønsker og leve.

[Tre jenter søte små]

Vi har det akkurat slik som dere

Fredagen er hellig Og ingenting før barna sover på hveragene, hehe

En veldig bra ordning

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Vi har det like bra som før! Får massevis av tid for oss selv også, da vi har folk som vil passe junior og vi benytter oss av det!

[Libido-]

Her er det likt som før, om ikke bedre =) Synes vi har god tid til hverandre.. Guttungen er jo i seng kl 19, da har vi hele kveldene sammen. Men vi føler egentlig ikke at han "står i veien" Har også bestemor som passer han når det måtte være. Men benytter oss ikke så veldig mye av det.

[Libido-]

og en viktig ting.. vi var 100% enig på forhånd at dette var vi to om. Så vi deler 50 / 50 på alt, jobb, husarb., stell osv. Det tror jeg er en veldig viktig faktor til at vi har det så bra.