Bare noen tanker...

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente som akkurat har fyllt 2 år! Hele livet har hun strevd med å finne søvnen og sove sammenhengende. Vi har prøvd de fleste teknikker og metoder, men mammahjertet mitt har aldri klart å høre henne gråte alene på rommet sitt! Og det har hun gjort!!!! Dette har ført til perioder med samsoving, perioder med sitting ved senga og holde i hånda på kveldene osv...... Hun har alltid sovnet greit når hun har overnattet hos mormor.... Jeg har stort sett vært hjemme med henne disse to årene. Hun har også vært endel syk....

 

Helt til nå har jeg følt meg som verdens verste mamma, fordi "alle" har antydet at dette er en uvane, hun er bortskjemt osv... Jeg har også vært veldig sliten, gjort noen halvhjertede forsøk på å få henne til å sovne på egenhånd, sove i egen seng osv.... Og føllt meg enda mer mislykket når jeg ikke har klart å gjennomføre det!!!

 

Sist jeg prøvde stod hun å ropte på mamma og gråt i 3 t, sov i 2 timer og gråt i 3t.....

 

Men så: vi var 4 uker på ferie; hun lå mellom mamma og pappa i dobbeltsenga hver natt! Vi kom hjem og hun klatret ut av sprinkelsenga! Dermed la jeg henne i dobbeltsenga hjemme, snakket litt og forklarte for henne at mamma måtte gjøre andre ting, koste litt og gikk ut! Kveld nr 1 syntes hun det var kjempemorro, stod opp ca 700 ganger iløpet av to timer. Kveld nr 2 akkurat det samme i 1,5 time. Kveld nr 3 samme runde i 1 time. I går stod hun opp 4 ganger før hun sovnet selv 30 min etter jeg la henne!

 

Dermed tenker jeg at: det er nå hun er moden for dette! Føler at hun skjønner det når jeg sier at mamma kommer tilbake snart, og ikke føler seg forlatt, som de gangene hun har vært "fanget" i sprinkelsenga! Hva om jeg bare hadde fulgt mitt eget hjerte og ikke brydd meg så mye om andres meninger og fagfolks teorier.... Så mye vi hadde spart oss da...

 

Nå skal storesøs få seg ny seng så lillesøs kan flytte ut av dobbeltsenga!!!

Men hun er fortsatt hjertelig velkommen når det måtte være!!

 

Måtte bare få det ut....

 

 

[Vona]

Så bra! Høres ut som om dere er på rett vei!

 

Tror det er lurt, slik som du har gjort, å fortelle at du har andre ting du skal gjøre (henge opp tøy, vaske etc) og at du kommer tilbake igjen om litt. Det blir konkret for henne hvorfor du ikke kan sitte ved siden av henne tida + det er nok en trygt for henne at du kommer tilbake som du har sagt. :-)

[Anonym bruker]

Jeg har en veninne med en gutt på 4 år og en jente på 3 år. De har også styrt med soving, samsoving og alt det der. Pappan jobber i Nordsjøn, 2 uker på og 4 uker av. Moren orkar ikke ta kampen om å få ungene å sove i egne senger. De sover alle 4 i dobbeltsengen og har gjort det alle år. Det fungerer fint for dem og da syns jeg at det er opp til de hvordan de ordnar seg.

Høres ut som du er på rett spor og at ting ordner seg. Flott at du tar dine egne valg og gjør det du syns er best for dine barn.

[KatrineS]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg kan bli litt sliten velmenende råd fra single venninner som har sett nanny911. Har ei tuppe (3 år nå) som alltid har hatt et stort behov for fysisk kontakt, og koser en stund på fanget før ho går i senga. Og så liker hun ikke å ha døren til rommet lukket når hun skal sove. Flere som har vært på besøk i leggetid som reagerer på dette. Jeg har fått gode tips fra slike program, men det hender at noen råd ikke passer oss og dattera vår.