Avvenning av å sovne ved puppen

[coscos]

Jeg klarer bare å få min lillegutt til å sovne ved puppen når vi skal legge ham for natten, så da legger jeg ham i vår seng, gir ham pupp og sniker meg ut når han er sovnet. Senere flytter vi ham til sin seng.

 

Men, ønsker nå å prøve å få ham til å sovne i egen seng, eller i hvertfall ikke bare ved puppen, slik at det blir lettere for pappaen og andre å legge ham.

 

Lurer på om det er noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan gå frem for å få han til å sovne på annet vis. Har bysset ham i søvn et par ganger, og en gang klarte jeg å legge ham direkte i seng med smokk, noe han forøvrig stort sett bare spytter ut og skjærer grimaser av.

 

Hvor lang tid kan jeg la han gråte hvis jeg legger ham direkte i sengen? Har prøvd å sitte ved sengen hans, stryke ham og synge, men ingenting hjelper. Han begynner å hylskrike. Jeg pleier å ta ham opp ganske fort, da jeg ikke liker at han ligger og gråter lenge.

 

Han er bare 11 uker, og på helsestasjonen sier de at han er for liten til å prøve forskjellige søvnmetoder, og sa det er greit at han sovner med puppen, men at jeg godt kunne prøve andre ting (for et svadasvar...). Så, henvender meg til dere, da jeg er førstegangs, og ønsker å få til en god søvnrutine for kveldene. Han sovner forøvrig stort sett mellom 22.00-22.30 og sover da til 03.00 og så igjen til 5.30.

[Reveenka]

Heisan! Må innrømme at jeg kanskje ikke gir deg det svaret du helst ville ha - for jeg har latt alle mine(4) sovne ved puppen.... Jo eldre de ble, desto tidligere på kvelden sovnet de. Plutselig en kveld sovnet de ikke ved puppen, og da bar jeg dem ned - og de sovnet etter litt surving. Synes som deg ikke noe om at så små babyer skal skrike i sengen til de sovner - det kan vente til de er større. Jeg tror ikke de skjønner noe av det, og at de bare blir redde av det.

 

Men tilbake til spørsmålet - jeg tror faktisk de var ganske gamle før de sovnet i sengen - rundt 6-8 mnd, kanskje(husker ikke så godt lenger ... c",)).

Ellers var jeg nok mest opptatt av dette med førstemann; da var jo også forandringen størst for meg også som ikke var vant til sånt uoppstanselig babystyr - nå med siste tenkte jeg at det fikk ta den tiden det ville. Dessuten "led" jeg under velmenende venninner som selv hadde store barn, og som syntes jeg styrte for mye og mente at det bare var å gjøre sånn og slik også vips ville ungen sove hele natten....

Men man glemmer ganske fort - allerede nå synes jeg det er vanskelig å huske en del ting fra da yngste revungen var helt bitteliten(hun er 17 mnd nå).

[coscos]

Takk for svar. Bare har følt meg som en "dårlig" mor som ikke får babyen min til å sovne på annet vis enn med puppen. Har liksom følelsen av at alle mener jeg burde prøve litt mer, og heller la babyen skrike litt. Det gjør for så vidt ikke meg noe at han sovner med puppen, men det betyr jo at det er bare jeg som får lagt ham. Ikke at vi har så mange planer fremover, men det er ett bryllup vi skal i, så hadde vært så fint at jeg visste han klarte å sovne på egenhånd, enn å gå dit med dårlig samvittighet om at de kommer til å slite for å få ham til å sovne. Men, de har nå barn selv, så kanskje de har en bedre teknikk enn meg :-)

 

Godt å høre at det er andre også som har barn som sovnet ved puppen, og at det ser ut som om det er noe de kan "vokse av seg". Lillegutten min er jo allerede 11 uker, synes tiden har gått veldig fort allerede!

[mor_til_Kristoffer]

Kristoffer sovnet alltid ved puppen min til han var 1 år og 2 uker. Da var det plutselig FULL stopp ved amming... han ville ikke ha mer, basta! Først DA la jeg ham direkte opp i senga, sa god natt og gikk ut og satte meg i benken rett uten for soverommet hans (der har vi loftstue) for å høre hvordan det gikk....

Og det gikk helt fint! Ikke en enste lyd!! Han sovnet med en gang! Etter dette har jeg kun gjordt det samme og det har aldri vært et problem. Det virket som om han selv ville bestemme hvordan dette med legging skulle gjøres og at han da var klar og trygg på å sove selv da.

[Attpåklatten :-)™]

Jeg er da en av dem som tror på rutiner og trygge rammer rundt dette med soving og som har god erfaring med det med alle mine 3:-)

Med rutiner mener jeg at man gjør de samme ritualene hver kveld, til samme tid. Gjerne bad/stell, kos og sang, mating og byssing, MEN at man alltid legger barnet i sin egen seng før det er så trøtt at det sovner. Jeg tror på viktigheten av å få barnet til å føle seg trygg i sin egen seng. Jeg har latt mine tre gråte, men aldri veldig lenge av gangen. Jeg har gått inn etter 5 min og vist at jeg har vært der, strøket dem og roet dem. For så å gå ut igjen. Denne innkjøringsfasen har aldri vart lenger enn 2-4 kvelder så er systemet på plass. Det har fungert helt supert med mine tre og de har alle blitt trygge barn som synes sengen er et fint sted å bli lagt.

Selvfølgelig har det vært perioder ved sykdom, tannfrembrudd etc som har vært utenfor rutinene, men jeg har prøvd å raskt snu tilbake til rutinene og det har gått stort sett bra. I ferier og når vi er bortreist er det andre rutiner som har vært gjeldende, men når vi kommer hjem igjen er det tilbake til det gamle og vante. De er vant til å være på farta, så det går fint:-)

 

Jeg tror, med hånda på hjertet, at det ofte er vi voksne og kanskje mammaene spesielt som kan stå litt i veien for å kjøre inn disse rutinene (dette er INGEN kritikk altså:-) og at det er det såre mammahjertet som ikke orker gråten så lenge av gangen, men da er det jo supert å få hjelp av pappaen om han er tilgjengelig i disse innkjøringsperiodene. Ta støvsugeren, sett på mp3 øretelefoner og overlat gråten til ham om det er vanskelig å høre på:-)

Vi må huske at de små babyene får de rutinene som vi lærer dem:-)

Jeg er helt sikker på at i de aller fleste tilfeller så går det fint å kjøre inn rutiner i løpet av kort tid, om man bare har bestemt seg. Jeg snakker selvfølgelig ikke om der det er sykdom eller andre elementer som spiller inn:-)

 

Lykke til:-)

[coscos]

Hei Attpåklatten :-),

 

Hvor gamle var dine barn når du begynte med de faste rutinene for kvelden? Og når legger du dem for kvelden?

 

Til nå, så har våre dager vært forskjellige (han er ikke noe flink til å sove på dagen, så tidene varierer sånn) så synes det har vært vanskelig å ha faste tider for kveldsstell. Stort sett får jeg ham i seng rundt 22.00-22.30, i dag faktisk litt før! Trodde jeg hadde greid å få ham til å sovne i egen seng i dag, men 5 min. etter at jeg hadde gått ut, så begynte han å gråte, prøvde først å roe ham ned, men da det ikke hjalp var det så enkelt med puppen..., da sovnet han igjen etter fem minutter. Har så lyst til å prøve å innarbeide faste rutiner, ser ikke på å sovne med puppen som noe nederlag lenger, men det hadde jo vært så mye bedre dersom han sovnet i egen seng, så pappaen også kan legge ham.

 

[Lunas gutt f:11.06.07]

Jeg er i samme situasjon som Coscos men lurte på om de "erfarene" mødre kunne svare på hva dere anser som "ok" skriking - jeg mener: hvor langt tid kan det gå, før det blir helt galt for barnet?

Jeg tror det lengste jeg har prøvd er 5min - men han skriker seg omtrend blå.

Jeg er nødt til å legge han fra meg til tider, for å lage flaske til han om kvelden, mat til meg, når jeg virkelig har lav blodsukker etc. - Jeg prøver å gjøre slike ting, når han sover, men det passer ikke alltid.

Siden jeg er alene med han må jeg gjøre noe annet. Men jeg er nødt til å løfte han opp etter senest 10 -15min.

Jeg har prøvd å få inn en rutine, han sover faktisk i sengen sin.

Smukk tar han ikke.

Andre tips?

 

[hypersusmor]

Vår vesle pode brukte også å sovne ved puppen de tre første månedene, men etter det flyttet vi ham på eget rom (vi hører ham fra vårt soverom), kjørte Ferbers metode et par dager og vips, så sovnet han av seg selv i syvtiden på kvelden - og det gjør han fortsatt, 11 måneder etter. Babyene klarer ikke å skille mellom natt og dag før de er ca 3 måneder gamle, så vi ventet med å innføre leggerutiner frem til da.

 

Håper du lykkes med å innføre en god søvnrutine :-))

[Maud]

Min førstefødte var en enkel liten fyr som helt fra begynnelsen sovnet greit alene. Jeg var derfor temmelig uforberedt på styret med barn som ikke ville sovne uten pupp da minstemann kom. Han sovnet bare ved puppen og i tillegg måtte jeg bære ham rundt eller sitte med ham på fanget en stund til han hadde sovnet ordentlig før jeg kunne legge ham ned.

 

Jeg er enig med hs i at han er for liten til skriking når han bare er 11 uker. Sier de ikke 4-5 måneder da? Jeg tenker at det viktigste er at du tar det når du er i stand til å gjennomføre det. Hvis du allikevel ender opp med å ta ham opp etter en liten stund, har både du og han hatt det fælt til ingen nytte. Jeg tenkte en stund at jeg skulle vente til minstemann skjønte dette av seg selv, det gjør jo alle før eller senere. Etter noen måneder hylte skuldrene mine av all bæringen, så vi bestemte oss for "kontrollert skriking" allikevel. Han var da 5 mnd (tror jeg). Vi begynte på det tidspunktet han ellers pleide å roe seg på armen min, sørget for at han var mett, ferdig rapet og med ren bleie. La ham og satt der til han sovnet. Tok ham ikke opp igjen selv om det var vanskelig... Strøk ham over kinnet, holdt hendene hans, la kinnet inntil hans osv. Det var ikke lett og det var ikke gjort på 2-3 dager, tror det tok en drøy uke. Etter det har han imidlertid sovnet av seg selv og vi har fortsatt (nå er han 23 mnd) faste kveldsrutiner med roe ned, være naken litt, bade og så i seng.

 

Gjør det som passer for dere! Det er ingen krise å la ham sovne ved puppen helt til du slutter å amme, du skal jo ikke amme til han er 12 heller :-) Hvis du skal innføre rutiner, må du være innstilt på å gjennomføre det selv om det er vondt både for foreldrene og barnet.

 

Lykke til, dette er mitt syn på saken, det finnes mange andre syn på dette som er like riktige :-D

[Attpåklatten :-)™]

Med de to største begynte jeg rundt 6 ukers alder, helt til jeg leste om en metode som mente at rutinene var viktige fra de var bittesmå. Så med attpåklatten startet jeg med legge/bade/mate-rutinen allerede da hun var 3 uker og fra hun var 4 uker funket det helt supert. Selvfølgelig kom hun opp og fikk pupp senere på kvelden og natten, men gjorde ikke noe stort ut av det annet enn matingen og så ble hun lagt i egen seng igjen. Den sto rett ved siden av min seng, og jeg la meg gjerne etter siste matingen i 22.30 tiden for å få nok søvn selv også. Tror sikkert det gjorde det trygt og godt for henne å kjenne lukten av meg. Den metoden som jeg snakker om (husker ikke navnet akkurat nå, men det er noen innlegg fra ifjor rundt april/mai tror jeg som handler om den) var opptatt av at leggerituale burde skje før kl halv åtte om kvelden for at det skulle bli et system. Vi startet da gjerne med bad/stell i halv syv tiden og matingen senest syv. Det er jo slik at søvn avler søvn, og med attpåklatten fikk jeg virkelig se hvor godt dette funket:-)

Lot henne ikke gråte lenge, maks 5-10 min, men så var også innkjøringen gjort på få kvelder. Har inntrykk av at barnet også føler en slags trygghet med disse faste kveldsritualene. Hun sov da frem til ca halv elleve på kvelden, fikk påfyll og sov videre til 5-6 på morgenen. Etter noen uker/mnd så sov hun 12 timer i strekk fra kveldsstellet:-) Og ingenting er så godt og nødvendig som en god natts søvn for både små og store:-)

 

[Urtete]

Våre unger har heller ikke vært sovedukker.... Vi begynte med "søvntrening" når de var en 4-5-6 måneder gamle. Jeg synes det var mange tøffe runder, jeg er nemlig en pudding på babygråt. Heldigvis er urtemannen mye tøffere. Det var uten tvil til det beste både for barna og foreldrene!:-) Ungene måtte lære å sovne selv og å sove natta igjennom, det var liksom ikke noe som ordnet seg av seg selv, nei...

Og i tillegg er rutinene viktige! Kveldsmat, bading/stell, kosing og legging.... Rutiner rutiner rutiner dag etter dag etter dag!:-)

 

Har en venninne med en nydelig liten guttepjokk på 11 måneder som puppes i søvn fremdeles (er oppe til mamman legger seg), og i tillegg får han pupp flere ganger om natta. Mamman er så sliten så sliten, men sier hun ikke fikser gråt. Jeg synes hun gjør både seg selv og barnet en bjørnetjeneste. Det finnes ingen fasitsvar, men begge kan få det så mye bedre med litt mer struktur.

 

Lykke til med legging og soving! :-)

 

 

[Reveenka]

Jeg kjenner meg igjen både i det du sier om deg selv og venninnen din... men rutiner er nok alfa og omega for de aller fleste barn og da blir det jo ofte litt gråting når man skal starte med å lære dem å sovne selv - men jeg er ekstremt dårlig på babygråt.....

 

Tror det kommer av at førstemann hadde kolikk, og skrek i nesten fem måneder. INGENTING hjalp, jeg bar og bar og bar den ungen i månedsvis... Kunne gå og bære en hylende baby både to og tre timer i strekk om kveldene. I tillegg sov hun veldig dårlig om nettene; mating tok opptil en time-halvannen fordi hun gulpet sånne mengder.

Mannen min og jeg byttet på å sove; førstemann la seg ved åtte-halvnitiden - og så byttet vi senere på natten.

Hun ville heller ikke sove på dagtid - hverken i seng, vogn eller bilen - da startet hylingen. Trille tur var også bare å glemme - etter 20 minutter skrek hun slik at jeg tilslutt ble nødt til å ta henne opp og bære henne hjem mens jeg trillet vogna(og leide bikkja...).

I ettertid har jeg tenkt at hvis hun hadde vært min andre, tredje eller fjerde ville jeg tenkt at hun var syk; men helsesøsteren vår var fersk fra skolebenken og sa bare at slikt var så individuelt. Ingen hjelp å få derifra, men jeg ser nå i dag at hun kanskje burde vært utredet med tanke på reflukssyndrom og muligens også KISS/KID.

 

De nettene hun sov igjennom frem til hun var nesten tre år, kunne telles på et par hender - kanskje sov hun en natt eller to sammenhengende i måneden. På det verste startet dagen ved femtiden. Husker vi fikk litt hjelp av en søvnspesialist på Ullevål for å prøve å få orden på det. Heldigvis var nummer to en skikkelig sovedukke - hun sov natten gjennom fra hun var fire-fem måneder, og hadde to formiddagslurer på to til tre timer ganske lenge. Hun og søsteren delte rom, og hun våknet ikke engang av skriketoktene nattestid....

Vallergan fikk vi like før hun fylte tre - jeg orket ikke tanken på å ha det styret når tredjemann skulle komme.

 

Selv i dag får babygråt meg til å bli nesten fysisk dårlig, jeg takler det _ikke_. Barnegråt derimot går fint..... c",)

 

 

 

Dette var jo i grunnen en liten digresjon, men jeg ble liksom satt litt tilbake i tid av diskusjonen c",)

 

 

[Urtete]

Hehehe jeg blir også satt litt tilbake i tid av denne tråden. :-)

 

Husker også med gru vår første som hadde kolikk i flere måneder. Hylskrek fra 22 om kvelden til 05 på morningen - sliiiitsomt!

 

Andremann var heldigvis roligere!

 

 

Nå må jeg innrømme at det er godt å være ferdig med spedbarnstiden. "Hver alder har sin sjarm...."

 

)

 

[coscos]

Takk for alle fine svar. Skjønner at det ikke er ett fasitsvar på dette. I går klarte jeg faktisk å få han til å sovne kl 21.00 ved å bysse ham i et par minutter! Da hadde han bare fått flaske og ikke pupp. Han sov til kl 02.00, fikk mat, men ble litt hyl og skrik da jeg skulle legge ham tilbake i sengen, så da fikk han litt mer mat og sovnet i sengen vår, men sov så til kl 06.00 og har fått litt mer mat og sover fremdeles! Vi får ta det litt som det kommer. Skal prøve litt steg for steg.

 

Takk igjen, og ha en fin dag alle sammen!