Homofili og kristendom...

[Gjest]

Jeg har tenkt litt på dette emnet en liten stund, og kunne gjerne tenke meg litt tanker/meninger rundt det...

 

Jeg har vokst opp i en sterkt religiøs katolsk familie. Og det har ført til at jeg nå (i en alder av 17 år, har tatt mitt eget valg og fortsatt følger troen i stor grad...) Jeg har vokst opp i et hjem hvor jeg har blitt lært at sex før ekteskapet er feil, alkohol er ikke bra, homofili er en smule bannlyst og slik fortsetter det...

 

Jeg vil beskrive meg selv som sterkt troende. Jeg går i kirken hver uke, jeg skrifter ofte og jeg ber ofte. Jeg har lest bibelen X antall ganger, og jeg har gjort det meste som følger akkurat det der. Jeg oppdrar min datter i troen, og jeg akter å gjøre det. MEN, så kommer det til delene jeg ikke har fulgt...

 

Jeg ventet ikke med sex før etter ekteskapet, jeg har tatt abort før, jeg er langt ifra avholds og jeg synes homofili er ganske så greit...

 

I mange sine øyne er jeg derfor en DÅRLIG kristen. Fordi jeg bryter mye av hva en god kristen bør stå som et godt eksempel for. Personlig mener jeg at jeg er en like god kristen tiltross for dette. Det går også litt på tolkninger og tilpassninger til samfunnet vi lever i.

 

Hvorfor har det seg derfor slik, at det er MER akseptert at jeg oppfører meg slik, mens det ikke en gang er akseptert at homofile skal få adoptere eller at deres partnerskap skal kalles ekteskap...?

 

Jeg bare ser ikke logikken helt.

 

Innspill?

 

 

[Gjest -<<-]

Mitt inntrykk er at dette hovedsaklig er fordi du kan angre. Altså, jeg lever i et homofilt forhold og så lenge jeg fortsetter med dette er det åpenbart at jeg ikke beklager at jeg gjør det. Dermed er jeg syndig til tusen i følge enkelte teologer.

 

Du hadde sex før ekteskapet, men giftet deg deretter? Dermed rettet du på en måte opp det du gjorde, og det gis en indikasjon på at du dermed angret på det. Tilgivelse er jo en ganske essensiell del, om enn mer innen protestantismen enn katolisismen.

 

Men å ta en abort kvalifiserer vel som dødssynd i følge mange katolikker, så spør hvor akseptert du faktisk blir om dette er noe du åpent forteller folk. Akkurat der vil jeg faktisk påstå at det blir tvert om; jeg har fremdeles sjansen til å go straight, mens man knapt kan gjøre om en abort.

 

(Jeg antar her hele tiden at du snakker om mer akseptert/mindre akseptert innen kristne miljøer. Vi andre sliter jo ikke med denslags hangups i like stor grad).

[Gjest]

Ja, jeg kan angre... Og jeg kan skrifte for synden jeg har gjort... MEN, saken er at man egentlig ikke bør skrifte for noe man allikevel kommer til å fortsette å gjøre. Og derfor er jeg nok neppe mer tilgitt på det viset.

 

Jeg giftet meg aldri, og jeg er ikke sammen med far til barnet. Det er jo en stor synd i manges øyne, men jeg har opplevd det slik at ikke bare familien min, men også en del i kirkemiljøet føler seg ganske "oppgitt" over meg. Nemlig fordi jeg er et dårlig bilde på en god kristen.

 

At jeg tok abort er noe jeg er veldig forsiktig med å snakke om høyt iforhold til folk jeg går i kirken med. Skulle det allikevel komme ut, tror jeg de ville godtatt det til en viss grad. Jeg har nemlig oppdaget at de har visse ting de kan tilgi, mens noe bare er helt utenfor diskusjon å tilgi eller godta.

 

Jeg har valgt å tolke troen på min egen måte, og derfor leve på den måten jeg føler tilpasser meg selv. Jeg ser ikke på det som en synd å ha sex utenfor ekteskap, tvertimot. Jeg ser heller ikke på det som en synd å ta abort, ettersom omstendighetene og grunnene til at en abort gjennomføres er gode nok... Jeg synes det er et valg hver enkelt må ta, og ikke andre. Jeg føler ikke at det er noe galt å drikke og slik er det.

 

Poenget mitt var bare, at denne oppførselen min, eller den type kristen jeg er, kan allikevel godtas. Tiltross for at katolikker er kjent for å være litt konservative på det hele. At jeg har hatt sex med gutter jeg ikke har vært gift med, er et faktum de er villige til å se gjennom. At jeg drikker, røyker kan de godta. Ja, selv at jeg har tatt abort. Jeg er allikevel en del av menigheten.

 

MEN, så hva om jeg slapp en stor bombe om at jeg var homofil... Det ville de ikke sett igjennom. Og det er her det skurrer for meg. HVORFOR er det mer godtatt at jeg synder (i deres øyne...) mens den "synden" (jeg mener ikke at det er en synd, men skjønner poenget...) en homofil person gjør, kan ikke godtas eller overses på samme måte som mine synder gjør?

 

Jeg er en liberal kristen og mener at man må tilpasse seg miljøet og samfunnet man lever i. Derfor mener jeg at det ikke er noe galt med homofili. Men hvis jeg skulle begynt å diskutere dette med mange av de som jeg vet går til kirken, vet jeg godt hva deres meninger om akkurat det der er...

 

Nå ble det mye tull... Men poenget mitt i bunn og grunn var, hvorfor skal mine synder være helt greie, og mulig å tilgi... Mens det faktum at man er homofil, og blir forelsket i en av samme kjønn... Som man selv ikke kan velge, hvorfor skal ikke det kunne godtas?

[Gjest -<<-]

Vel, nå kjenner jo ikke jeg dine kirkekompiser, men min opplevelse er at fordømmelsen sjelden er total når det gjelder homofili heller. En del katolikker, hardcore protestanter og muslimer jeg omgås av og til har problemer med det på et teoretisk plan, men de går ikke rundt og fordømmer av den grunn. Vi har også bodd som en tomødre-barnefamilie i rimelig katolske strøk i Latin-Amerika uten problemer. Så jeg vet ikke om jeg er helt med på at det er så umulig å godta - de fleste aksepterer synderen men ikke synden, som det så pent heter; og det gjelder vel gjerne de tingene du har gjort deg "skyldig" i også?

[Gjest]

Nå snakker jeg ikke bare om det kirkemiljøet jeg er en del av, men litt mer generelt. Jeg føler nesten at folk er av samme oppfatning regardless of hvilket kirkesamfunn de kommer fra.

 

Jeg kan ta bestefaren min som et eksempel. Han er veldig konservativ og meget kristen. Skulle jeg komme å si at jeg er gay, ville det ikke bli godtatt eller "tilgitt". Det ville vært en synd i familien han ikke kunne levd med. Jeg tror nemlig at mange fordømmer og ikke godtar. Kanskje mange ikke viser at de fordømmer, selv om de gjør det(?)

 

Jeg vet ikke helt om jeg vil si meg enig i at de fleste aksepterer synderen men ikke synden... Kirken jeg har gått til i England bla. hadde en ung gutt som slapp bomben om at han var homofil. Det ble veldig mange blandede reaksjoner til dette. Ingen kastet han direkte ut fra menigheten.. Men oppførselen og holdningene til han var av den type hvor man ikke kan si at de ikke blir akseptert, for det ble jo på sitt vis det... Han ble bare mer presset ut pga. akkurat det her...

 

Jeg tror personlig at homofili i mange kristne miljøer aldri kommer til å bli akseptert på lik grad som mange andre "synder"...

 

Og det synes jeg jo at er feil... MEN, når det er sagt... Så sitter jeg igjen med noen av mine fordommer til homofili jeg og, dessverre. Men har bare ikke nok informasjon og kunnskap om emnet.

[Gjest -<<-]

Joa, for all del, nok av folk som ikke aksepterer. Vi har jo også Bjørn Erik-saken i Norge hvor en guttunge tok livet av seg fordi han levde i et ultrakristens miljø og var homse. Men min erfaring er altså at de som er så ekstreme heller ikke aksepterer alle disse andre syndene, da i særdeleshet abort. Men det er jo noget enklere å holde kjeft om en abort enn om en ektefelle av samme kjønn.

 

Du må gjerne ramse opp homofordommene dine, så kan jeg gjøre mitt beste for å avkrefte. =)

[Gjest]

Sant nok. Det er nå ofte slik at de som er fundementalister, i hvert fall ikke ville akseptert en person som har gått igjennom en abort, heller. Men som du også sier - det er lettere å skjule.

 

Jeg vet ikke helt hva slags fordommer jeg har... Jeg tenker så veldig mye. Det er ikke bare det at jeg tenker, vel homofile burde ikke få f.eks gifte seg i kirken pga. det og det, men også litt fordommer jeg har iforhold til hvordan jeg ser for meg proto typen av en lesbe f.eks...

 

Jeg tenker gjerne sånn at lesbiske er veldig maskuline menn, nesten som de prøver å være mer maskuline enn feminine. Jeg føler ofte at det kan være ekkelt å være i nærheten av noen jeg VET at er lesbiske. Det høres igrunn veldig ille ut, men jeg får opp de tankene at "huff, tenk om hun liker meg eller prøver seg på meg"... Jeg vet jo at det er det samme som å være rundt en hvilken som helst gutt. Det faktum at man har en venninne som f.eks er lesbisk, betyr jo ikke at hun vil forelske seg og prøve seg på deg... For blir man f.eks forelsket i alle kompisene sine?

 

Jeg har ofte sett at homofile f.eks har kysset på åpen gate, and I can't help but reagere veldig negativt. Jeg tenker at det er ekkelt og noe de kan holde for seg selv.... Nå mener jeg igrunn at man ikke skal gå rundt og kysse om man er hetrofil på gaten heller... Men det er liksom bare det faktum at det er mann-mann eller dame-dame som gjør det verre...

 

Når det gjelder homofiles rett til å adoptere tenker jeg litt som så:

 

Ja, de kan være like gode foreldre. Det tviler jeg ikke på. Det viktigste er at de har kjærlighet og nok å tilby et barn. Allikevel finner jeg meg selv i å sitte igjen med en god del fordommer til det. Jeg tenker som ofte er diskutert, at barnet kan oppleve mobbing. Kanskje de ikke får et sunt forhold til menn? De lærer jo kanskje litt mer om at fordommer er galt... Men så tenker jeg alt de vil måtte være igjennom. Jeg skal ærlig innrømme at det hadde vært vanskelig for meg å vokse opp her jeg har vokst opp, også skulle ha homofile foreldre. Jeg vet bare ikke hvordan det ville blitt godtatt. Jeg kjente for øvrig en jente som vokste opp i en familie hvor mor var lesbisk og bodde sammen med konen sin. Hun hadde masse problemer, og det var mye som lå i hennes livshistorie. Hun hadde gått igjennom mye, hun hadde mange problemer for å si det sånn da... og da så jeg på det litt sånn som at hun har fått det pga. det faktum at hun har vokst opp med homofile foreldre...

 

Jeg skulle ønske jeg ikke mente alt dette... Men det er sånn jeg føler det... Dessverre har jeg veldig MANGE fordommer. Flere som er verre enn mine fordommer til homofile... Men jeg har de og... Jeg skulle gjerne ment noe annet, men føler at jeg liksom må se et resultat av hvorfor det er positivt.... Før jeg blir overbevist!

 

 

[Gjest -<<-]

Hehe, ja, du har bra med fordommer. De fleste av dem høres ut til å være av en slik art som bare går over om du faktisk blir kjent med noen (flere) homoer; du føler ting og synser ting, liksom. Det er vanskelig å argumentere rasjonelt mot at du kanskje synes det er kvalmende om jeg kysser kona i offentlighet.

 

Men for å ta dem en for en;

 

-Du har en ide om at lesbiske gjerne er mandige kvinner. Jeg er ikke enig i at dette er et faktum, men noen lesbiske kjører en veldig macho stil, andre gjør det ikke. Men hva så om de gjør det, er det feil/skadelig og evt hvorfor?

 

-Du mener offentlige kjærtegn mellom to av samme kjønn er kvalmende. Det har jeg ikke noe som helst motargument til. Jeg mener hårete menn i bar overkropp som klør seg under armene i offentlighet er kvalmende, men jeg vil selvsagt ikke forby det av den grunn. Det undrer meg selvsagt hvorfor du synes det er ubehagelig, men det er jo et faktum at det vi ikke kjenner har vi en tendens til å frastøtes av eller frykte.

 

-Du tror barn oppvokst i homofile familier kan oppleve mobbing. Det kan de selvsagt. Men alt som er av forskning tilsier at de ikke opplever mobbing i noe større grad enn andre barn gjør det, og at de ender opp som akkurat like sunne/usunne voksne som barn oppvokst i familier med foreldre av ulike kjønn. Hva som lå i bakgrunnen til jenta du kjente aner jeg selvsagt ikke, men ett eksempel duger ikke til å generalisere noe som helst - jeg kjenner barn i heterofile familier som har det dritkjipt, og jeg kjenner barn i homofile familier som har det strålende. Jeg mener likevel ikke at det betyr at heterofile ikke burde få barn.

 

-Du sier det er en fare for at disse barna ikke får et sunt forhold til menn. Det er jeg rett og slett uenig i. Alle "homobarna" jeg kjenner har et akkurat like greit forhold til både menn og kvinner som andre unger jeg kjenner; de har dog en tendens til å være mer tolerante overfor annerledeshet. Dessuten lurer jeg litt på hva du egentlig legger i "sunt forhold til"?

 

-Og nei, sannsynligheten for at en lesbe forelsker seg i deg er neppe noe større enn for at en gutt gjør det. Antagelig mindre, i og med at du har de fordommene du har.

 

As for positive resultater ... ja, hva skal man si. Jeg er homo, og jeg er gift med en kvinne jeg elsker. Det er vel positivt? Ungene våre har det aldeles utmerket, og de har så langt ikke vist noen tendenser i retning hverken mannehat eller kjønnsforvirring ...tvert om fremstår de som rimelig kjernesunne unger med aldeles vanlige interesser, og det gjør i grunn alle de andre "homobarna" jeg kjenner også.

 

God bedring. =)

 

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg ønsker jo faktisk ikke å ha disse fordommene. Men jeg tror jeg har de i stor grad fordi jeg ikke direkte kjenner et homofilt par, eller en homofil for å si det sånn. Derimot, hadde jeg f.eks møtt deg, hadde jeg ikke dømt deg ut ifra legningen din. Jeg ville tvertimot heller vært svært interessert i å bli kjent med deg, nemlig fordi jeg vil øke erfaringene mine OG forhåpentligvis ta knekken på en del av fordommene jeg har mot akkurat homofili. Nemlig fordi jeg egentlig ikke vil ha dem... Men det er ikke så enkelt å kvitte seg med dem når jeg ikke får avkreftet dem, på et vis.

 

For øvrig er det ikke bare lesbiske som kysser ute som jeg finner avskyelig. Jeg liker det ikke med heterofile par igrunn. MEN, grunnen til at jeg reagerer på homofile som kysser ute, tror jeg har noe med at det er så veldig unaturlig for meg.

 

Jeg mener heller ikke å generalisere noe pga. et tilfelle jeg vet om... MEN, det er litt det jeg har basert min kunnskap om emnet på... Om du skjønner!?

 

Jeg vet jo igrunn det at barn kan ha det supert hos homofile as well as heterofile... Og jeg antar at jeg i og for seg er for at homofile skal få adoptere på lik linje med heterofile.

 

Jeg kan jo egentlig ikke diskutere på at f.eks barna dine vokser opp like bra hos dere som datteren min gjør hos meg...

 

Synes faktisk det ikke går an å diskutere på svarene dine... For jeg må faktisk si meg ganske enig, tiltross for de tankene jeg har/hatt rundt dem...

 

Takk for svar!

[Gjest -<<-]

Du får ta kontakt med et menneskebibliotek og låne deg en homo eller tre. =)

[Gjest]

Hehe... Ikke sant... Ellers så kan jeg være heldig å finne noen på Deichmanske og... En vet aldri!